Norske myndigheter fortalte ikke hele sannheten om Kielland-ulykken

Norske aktører hadde mer ansvar for Kielland-ulykken enn det de hittil har innrømmet. Den franske granskingsrapporten viser at plattformen ble brukt feil.

Etter at «Alexander L. Kielland»-plattformen havarerte 27. mars 1980, konkluderte den norske granskingskommisjonen med at ulykken skyldtes materialtrøtthet og utmattingsbrudd.

Boligplattformen som var stasjonert på Ekofisk-feltet i Nordsjøen, kantret da ett av den fem ben ble revet av under en storm.

89 ble reddet i timene etter havariet, mens 123 mennesker omkom. Fremdeles er 30 personer ble aldri funnet.

36 år siden Kielland-ulykken: Nordsjødykker Per plukket opp døde fra havbunnen

Etter at granskningskommisjonen konkluderte, gikk Phillips Petroleum og norske forsikringsselskap til søksmål mot det franske verftet og krevde 700 millioner kroner. Men søksmålet endte i et hemmelige fransk-norsk forlik, skriver Aftenbladet.

Avisen har fått innsyn i dokumenter og avtaler som ikke er offentliggjort i Norge, og skriver at søksmålet endte med drøyt 6,5 millioner kroner, ettersom den franske granskingsrapporten viste at nordmennene hadde brukt plattformen feil og slitt den i stykker.

Plattformen ble bygd av det franske verftet CFEM som en boreplattform, men rederiet Stavanger Drilling II AS gjorde den om til en boligplattform. På grunn av en oljerørledning langs havbunnen kunne ikke Kielland-plattformen bruke alle de ti ankerfestene som verftet krevde, men ble likevel godkjent av Sjøfartsdirektoratet.

Søksmålet ble reist i 1981 og avsluttet i et forlik i 1991. Innholdet i forliket er hemmelig, men den norske advokaten Georg Scheel bekrefter beløpet og nederlaget.

Les også: Livet i Nordsjøen i bilder