I RETTEN: Leder for den rettspsykiatriske gruppe, Karl Heinrik Melle, før han inntok vitneboksen i dag. Foto: Heiko Junge/Scanpix

Kommisjonssjef ble irritert da han leste den første erklæringen: - Psykiaterne stilte for få oppfølgingsspørsmål til Breivik

OSLO TINGRETT (VG Nett) Lederen for den rettspsykiatriske gruppen ble irritert over at psykiaterne ikke stilte Breivik flere oppfølgingsspørsmål.

ARTIKKELEN ER OVER SYV ÅR GAMMEL
Rettesmedisinsk kommisjon

- Jeg ble litt irritert da jeg leste erklæringen til Torgeir Husby og Synne Sørheim første gang, sier leder for den psykiatriske gruppen i Den rettsmedisinske kommisjon, Karl Heinrik Melle, som vitnet i rettssaken mot Anders Behring Breivik i dag.

Han skal forklare seg om de to erklæringene, som konkluderer helt forskjellig om Breiviks tilregnelighet.

- Det var flere ting som jeg ønsket at det ble spurt ut videre om, som ikke ble fulgt opp, sier Melle.

VG DIREKTE: Følg rettssaken direkte og still spørsmål til våre journalister her

- Vanskelig å vurdere

Han mener Husby og Sørheim opptrådte som mikrofonstativ, og ikke stilte nok oppfølgingsspørsmål som kunne oppklare hva som var tydelige tegn på psykose.

- Ved senere gjennomlesing av erklæringen og når jeg leser de andre sakkyndige, ser jeg det samme mønster. Det gir inntrykk av at det er et trekk ved observanden som vanskeligjør arbeidet i betydelig grad, sier Melle.

Han understreker at de har flere bemerkninger til den første erklæringen enn den andre, men at disse merknadene er mye mindre.

- Vi dskuterte om vi skulle påpeke disse mer uvesentlige bemerkningene, men droppet det. Det innebærer at det vi hadde å påpeke, samlet eller hver for seg, ikke betydde nok til at det kunne endret konklusjonen, sier han.

Til den andre erklæringen var derimot konklusjonen vesentlige bemerkninger, som er mer alvorlig.

VG HAR PUBLISERT RAPPORTENE: Les begge rapportene her

Les videre under bildet...

- MIKROFONSTATIV: Melle fikk inntrykk av at rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby var mikrofonstativ for Breiviks meninger. Likevel hadde ikke kommisjonen bemerkninger til rapporten deres. Foto: Helge Mikalsen

- Ville uansett vært psykotisk

Selv om kommisjonen fant flere mindre merknader, godkjente de de erklæringen.

- Dersom de har bommet på kriterier for schizofreni, ville paranoid psykose vært en alternativ diagnose, og da oppfattet vi at kriteriene for psykose etter straffeloven uansett var oppfylt, sier Melle.

Dermed mener han at selv om diagnosen om paranoid schizofreni skulle falle, var likevel Breivik utilregnelig.

- Det at enkelte elementer kan tolkes annerledes betyr ikke at de sakkyndige har gjort noe feil, men det er totalbildet som gjelder. Om det er mange ting som egentlig ville vært bedre forklart med en annen diagnose...det er ting vi diskuterte, sier han.

På spørsmål fra aktor Inga Bejer Engh utdyper Melle dette poenget.

- Vi mener det er godtgjort med grandiose vrangforestillinger. Disse tankene om aksjonen tar hele hans liv og hele hans virkelighetsforståelse. Vi opplever det som realitetsbristende, og at det står over tid. Da vil det være psykotisk i straffeloven, sier Melle.

- Spørsmål fra dommeren

Dommer Arntzen ville vite hva kommisjonen egentlig mener er galt med den andre rapporten, skrevet av Tørrisen og Aspaas, i forhold til den første rapporten - skrevet av Husby og Sørheim.
- I kritikken av den andre rapporten har dere brukt opplysninger fra de første. At de ikke har tatt med opplysninger fra mor, som de første hadde, for eksempel. Om den siste rapporten derimot hadde kommet først: Ville man da kunnet tenke seg at det kunne vært med en kommentar om at Husby og Sørheim ikke hadde observasjonene til Tørrisen og Aspaas? spør hun.

- Hadde den første kommet sist, så hadde det også vært et krav at de måtte forholde seg til den første og vise hvorfor deres konklusjon var feil. Det er vanskeligere å komme som nummer to, uansett. Man har en plikt til å positivt dokumentere hvorfor det er din konklusjon holder mål, svarer Melle.

Forsvarer Geir Lippestad ville vite om kommisjonen hadde sett på om Breivik forsøkte å lure Husby og Sørheim.

- Ville det ikke vært like relevant å spørre om han hadde forsøkt å spille gal?

- Jo, og hadde erklæringene kommet i motsatt rekkefølge, ville det vært en relevant del av en tilleggserklæring. Men det hadde vi ingen holdepunkter for, sier Melle.

LES OGSÅ: Kommisjonsleder klarte ikke svare dommerne

Les videre under bildet...

UENIGE: De to sakkyndigparene er uenige om Breivik er psykotisk eller ikke. Her er massedrapsmannen på vei ut av retten ifølge med sin forsvarer Vibeke Hein Bæra. Foto: Helge Mikalsen

Disktuterte Aspergers

Melle kom også inn på at Husby og Sørheim ikke gikk nok inn på såkalte differensialdiagnoser, en løpende vurdering av andre muligheter enn paranoid schizofreni som passer med symptomene.

- Vi brukte lang tid på å diskutere Aspergers. Vi konkluderte med at vi hadde for få holdepunkter. Det kunne være trekk i beskrivelsen som stemte, men perioden 19 til 26 år viste at det ikke var slik, sier Melle.

Han mener også at den første erklæringen drev noe overtolkning, blant annet av hva Husby og Sørheim vurderte som neologismer - nyord som Breivik bruker mange av.

- De sakkyndige fylte inn en ganske omfattende tekst med tolkkninger av hva Breivik sier og hvordan de opplevde ham etter hver samtale. Men spesielt etter første samtale kunne dette gi inntrykk av overtolkning. Det var ting som kunne tolkes som schizofreni, som neologismer - der man ikke kunne være sikker på det fordi de ikke fulgte opp med utdypende spørsmål. En del av ordene fant vi på nettet, eller det var ord oversatt fra engelsk, sier Melle.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder