KRITISK: Petter Brelin, leder i Norsk forening for allmennmedisin, mener sammenblandingen av diagnoser og økonomi er svært uheldig. Foto: Helge Mikalsen

Legetopp reagerer på nye opplysninger i Tolga-saken

Leder av Norsk forening for allmennmedisin, Petter Brelin, mener historien til den tidligere kommunelegen på Tolga avdekker en uheldig systemsvikt.

Brelin mener VGs intervju med den tidligere kommunelege i Tolga, Ola H. Skjeldal, viser hvorfor dagens ordning med registrering av psykisk utviklingshemmede ikke fungerer.

– Dette er et veldig godt eksempel på hvorfor det skal være avstand mellom leger som setter diagnoser og en administrasjon som skal tjene penger på diagnoser, sier Petter Brelin til VG.

Skjeldal var kommunelege i Tolga i to perioder mellom 2007 og 2010. Torsdag fortalte han for første gang at daværende rådmann i Tolga kommune ba ham om å sette eller undersøke diagnoser for en eller flere av brødrene Holøyen, for at kommunen skulle få mer penger.

Samtidig bekreftet en tidligere helsesjef i kommunen at han i 2010 kontaktet legekontoret for å be om diagnoser på to av brødrene

– Det fremstår underlig at rådmannen tar et sånt initiativ. En lege bør ikke få forespørsler om diagnoser fra administrasjonen i kommunen, sier Petter Brelin.

FORTELLER: Ola H. Skjeldal er professor i nevrologi og tidligere kommune­lege i Tolga Foto: Helge Mikalsen

Uheldig sammenheng

Høsten 2018 fortalte VG historien om brødrene Holøyen fra Tolga kommune. De tre brødrene ble feilaktig registrert som psykisk utviklingshemmede. De ble også satt under ulovlige vergemål av Fylkesmannen i Hedmark.

Den tidligere kommunelegen Ola H. Skjeldal sier til VG at han ikke mistenker kommunen for bevisst å ha feilregistrert brødrene. Den nasjonale granskningen av saken mener det er sannsynlig at kommunen misforsto legeerklæringer for to av brødrene.

Lederen i Foreningen for allmennmedisin mener Skjeldals historie avdekker et større problem med den statlige tilskuddsordningen.

– Slik denne ordningen fungerer i dag så handler det om at noen andre skal ha en inntekt på din tilstand. Når pasienten selv ikke har noen fordel ved at det stilles diagnose, er det uheldig at det er en direkte sammenheng mellom diagnostisering og økonomi, sier Petter Brelin.

Administrasjonens initiativ

– Kommuneledelsen sier at de er pålagt å ha oversikt og registrere antall personer som har psykisk utviklingshemming. Må de ikke da kontakt legen som kan vite hvem som har diagnosen?

– Det er forskjell på å innhente bekreftelse på at personer er diagnostisert og ta initiativet til nydiagnostisering. Men her snakker man om folk som ikke har hatt disse diagnosene eller ikke har fått de utredet. Da vil en diagnostisering eller utredning skje på administrasjonens initiativ. Det er noe annet enn å holde orden i sine egne register, sier Brelin.

Lederen av Tolga-granskningen, Rune Fjeld, har tatt til orde for å fjerne tilskudd for utviklingshemmede. Han mener det er uheldig at kommunene oppfordres til å sette diagnoser for å få mer penger fra staten.

REGJERING: Helseminister Bent Høie, kommunalminister Monica Mæland og daværende justisminister Tor Mikkel Wara kalte inn til felles pressekonferanse etter VGs avsløringer. Foto: Krister Sørbø

Mæland: Ser på ordningen

Kommunalminister Monica Mæland sier til VG at inntektssystemet med registrering av psykisk utviklingshemmede nå evalueres.

– Målet med dagens inntektssystem er at kommuner som har utgifter til vanskeligstilte innbyggere skal være i stand til å gi gode tjenester, sier Mæland til VG.

– Granskningsrapporten peker på store utfordringer med ordningen slik den fungerer i dag.

– I etterkant av Tolga-saken har vi hatt møter med kommune-Norge og Kommunerevisorforbundet som synes ordningen er enkel og fungerer godt. Samtidig er det påpekt utfordringer dersom økonomi påvirker diagnostisering. Vi ser på ordningen nå, men har ikke konkludert.

ADVOKAT: Nicolai V. Skjerdal i Fend advokater bistår to av brødrene Holøyen, Magnus og Lars Peder. Foto: Mattis Sandblad

Brødrenes advokat: – Påfallende

Advokat Nicolai V. Skjerdal i Fend advokatfirma i Oslo forbereder nå et søksmål mot offentlige myndigheter på vegne av to av brødrene, Lars Peder og Magnus Holøyen. Han sier til VG at han ser på opplysningene fra Ola H. Skjeldal med interesse.

– Det avtegner seg et bilde om at det i forkant av registreringene av mine klienter som psykisk utviklingshemmet var kommunikasjon innad i kommunen, der kommunen etterspurte fra kommunelegen diagnoser. Deretter ble brødrene på noe ulike tidspunkter registrert som psykisk utviklingshemmet. Det var ikke grunnlag for disse diagnosene, og det er vanskelig å finne en god forklaring på hvordan diagnosene kunne bli satt. Vi ser derimot at kommunen deretter innberettet et øket antall psykisk utviklingshemmede under den statlige støtteordningen. Vi finner dette påfallende, skriver Skjerdal.

– Den statlige Tolga-granskningen konkluderer med at det ikke er holdepunkter for at Tolga kommune bevisst har rapportert feil. Hvordan stiller du deg til det?

– Når man står overfor så åpenbare regelbrudd og myndighetsmisbruk som i vår sak, går det en fin grense mellom skyldgradene uaktsomhet og bevisste handlinger. Jeg har fra tidlig av stusset over granskningsutvalgets utelukkelse av bevisst opptreden på noe punkt. Etter min vurdering hadde granskningsutvalget ikke grunnlag for å trekke slike konklusjoner, og utvalget burde etter min mening ha vært mer forbeholden om disse spørsmål.

ETTER GRANSKNINGEN Ordfører Ragnhild Aashaug og rådmann Siv Sjøvold holdt pressekonferanse etter at den nasjonale Tolga-granskningen ble lagt frem. Foto: Krister Sørbø

Rådmann: Ikke bevisst feilregistrering

Mannen Ola H. Skjeldal sier at han fikk henvendelsen fra, er tidligere rådmann i Tolga, Knut Sagbakken. Torsdag sa Sagbakken til VG at det Skjeldal forteller er helt ukjent for ham – og at det virker veldig rart dersom han som øverste leder blandet seg inn på det nivået.

Rådmann i Tolga, Siv Sjøvold, har fått referert advokat Skjerdal sine svar om feilregistreringen av brødrene Holøyen.

– Tolga kommune tar avstand fra spekulasjonene om bevisst utnytting av inntektssystemet. Penger er ikke motivet for feil i Tolga-saken. Kommunen må selv ta ansvar for både manglende og feil i rapporteringer, men personer er ikke bevisst rapportert inn som psykisk utviklingshemmede for å øke kommunens inntekter. Tolga kommune har hele veien hatt tillit til den statlige granskningen, og vi forholder oss til konklusjonene og anbefalingene i denne. De feil som rapporten peker på, tar kommunen til etterretning, samtidig som vi står for de tjenestene vi har gitt, skriver Sjøvold i en e-post til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder