UTSATT: Veien ble vasket bort da Skjåk ble rammet av flom i oktober i fjor. Det vil trolig bli mer ekstremvær i Norge framover, det må tas høyde for når man bygger vei.

UTSATT: Veien ble vasket bort da Skjåk ble rammet av flom i oktober i fjor. Det vil trolig bli mer ekstremvær i Norge framover, det må tas høyde for når man bygger vei. Foto: Odin Jæger, VG

Vei-varsko: – Trenger opp mot 600 milliarder

Sprekker, hull og farlige tunneler. For å sette i stand norske fylkesveier, mener ingeniører at det trengs 600 milliarder kroner.

– Rapporten avdekker et vedlikeholds- og oppgraderingsbehov på 1450 milliarder og vedlikeholdsetterslepet vil øke framover hvis det ikke gjøres store endringer, konstaterer Rådgivende ingeniørers forening.

Det kommer fram av rapporten «State of the nation», som tar for seg tilstanden på kommunale og fylkeskommunale bygninger, veier og vann og avløp.

Foreningen peker på fylkesveiene som den mest kritiske posten. Der har de estimert vedlikeholdsetterslepet og oppgraderingsbehov til opp mot 600 milliarder kroner. For de kommunale veiene er behovet beregnet til 300 milliarder kroner. DE kommunale og fylkeskommunale bygningene har et estimert behov for 160 milliarder kroner, mens vannforsyning og avløpsanlegg har behov for 390 milliarder, ifølge ingeniørene.

– Funnene fra rapporten bør sende et varsko til alle som skal gå til stemmeurnene, mener foreningen. Det er kommune- og fylkestingsvalg 9. september.

KJENT MED PROBLEMATIKKEN: Fylkesordfører Jon Aasen (Ap) sier de er godt kjent med problematikken rundt dårlige fylkesveier. Fylket, som har høye fjell og fjorder har spesielt mange tunneler. Foto: Møre og Romsdal fylkeskommune

Hordaland, Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nordland og Troms har til sammen halvparten av det totale vedlikeholdsetterslepet og oppgraderingsbehovet på 600 milliarder.

– Det tallet fra RIF kan veldig gjerne være tilfellet, sier fylkesordfører Jon Aasen i Møre og Romsdal til VG

Rammene til veidrift, -vedlikehold og -investering fastsettes av fylkeskommunen og finansieres av skatteinntekter og rammetilskudd.

– Dette er et stadig tilbakevendende diskusjonstema for oss, sier Aasen. Han viser til at fylket lojalt har fulgt opp Statens oppfordring om det grønne skiftet i forbindelse med fergetrafikken, noe som har gått ut over investeringer på andre områder.

– Det er jo ikke bra, slår han fast.

Som følge av vedlikeholdsetterslepet har brannmyndighetene i Ålesund varslet om at de kan bli nødt til å stenge flere tunneler på grunn av sikkerhet.

– Vi gjør selvfølgelig tiltak og setter av penger, men vi er ikke i nærheten av å nå igjen etterslepet, konstaterer fylkesordføreren.

SER FRAMOVER: Administrerende direktør Liv Kari Hansteen i Rådgivende ingeniørers forening (RIF) forklarer at etterslepet på vedlikehold av veiene bare vil øke om det ikke gjøres grep. Foto: Rådgivende ingeniørers forening

«Snøball-effekten»

Fylkesveiene, som strekker seg 44.000 kilometer gjennom landet, har en antatt verdi på 700 milliarder kroner, ifølge foreningen.

Summen for å heve standarden til god og ta igjen vedlikeholdet vil koste nesten like mye som verdien på veiene, 600 milliarder kroner.

– Det brukes fem ganger så mye ressurser per kilometer på riksveiene som på fylkesveiene, noe som er naturlig fordi det er mer trafikk på riksveien, men innsatsen er likevel alt for liten, slik at forfallet bare vil øke, sier Liv Kari Hansteen, administrerende direktør i RIF, til VG.

Hun forklarer at de kaller det «snøballeffekten», når det ikke blir gjort noe med vedlikeholdet, baller det bare på seg.

– Det blir så enormt og har gått over så mange år. Det blir så store summer at man nesten ikke klarer å forholde seg til det, sier Hansteen.

2017: Dårlige veier medvirket til hver tredje dødsulykke

HULLETE: Denne veien ved Blindern i Oslo har flere hull. Foto: Tore Kristiansen, VG

Mer trafikk, næringslivets krav til framkommelighet, strengere krav til bygging og mer ekstremvær som følge av klimaendringer er elementer som trekker opp kostnadene knyttet til oppgradering og drift av fylkesveiene.

Husker du denne? Uværet vasket bort veien - se de dramatiske bildene

– Bekymringsfull utvikling

Tall fra Oslo Economics viser hvordan det rent tekniske vedlikeholdsetterslepet vil se ut de neste ti årene dersom man fortsetter i samme takt som i dag:

  • 86 milliarder kroner i 2022
  • 99 milliarder kroner i 2027
  • 104 milliarder kroner i 2029

RIF mener at situasjonen vil bli verre i årene framover.

– Bevilgningene til fylkesveier har økt noe de senere årene, men ikke nok til å redusere forfallet. Det er derfor en bekymringsfull utvikling, fylkesveinettet sett under ett, slår ingeniørene fast i rapporten.

Tunnelen bygda frykter:Kjører gjennom med hjertet i halsen

Departementet: – Kjent med dårlig standard mange steder

Samferdselsdepartementet har ikke mottatt rapporten det vises til, og det er derfor vanskelig å kommentere denne nå, skriver Edvard Andersen i kommunikasjonsenheten i Samferdselsdepartementet i en e-post til VG.

– Departementet er likevel kjent med at standarden på fylkesveinettet mange steder er dårlig. Det bevilges derfor midler over statsbudsjettet til fylkesveier, for eksempel til skredsikring av fylkesveier, utbedring på fylkesveier for tømmertransport og til rentekompensasjon for transporttiltak i fylkene, heter det i e-posten.

Samferdselsdepartementet viser til at fylkeskommunale myndigheter har ansvaret for å prioritere og foreta tiltak på fylkesveinettet. Fra 1. januar 2020 vil også fylkene i sin helhet overta den delen av felles vegadministrasjon som gjelder fylkesveiene.

Denne overføringen er en del av regionreformen, der flere statlige oppgaver overføres til de nye fylkeskommunene, skriver departementet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder