Kim Friele sto frem som homofil for 60 år siden: – Det var synd, sykdom og straff

Da Kim Friele (84) sto frem som homofil for 60 år siden, ble det omtalt som en smittsom sykdom. Hun er glad for at politiet erkjenner at det har blitt begått feil.

– Jeg pleier å si at homofili handlet om tre S-er. Det var synd, det var sykdom og det var straff, sier 84-åringen, som gjennom mange år har arbeidet for skeives rettigheter.

På Prideukens åpningsdag var Friele hovedforedragsholder på politihuset i Oslo, hvor politiansatte, politistudenter og inviterte gjester var samlet.

KrF-topp: Derfor går jeg i Pride

Anledningen var at politiet anerkjenner at det er blitt begått feil gjennom historien, og at de ønsket å be homofile om unnskyldning for den urett og trakassering mange ble utsatt for.

– Politiet skal være den institusjonen som ivaretar sikkerheten, ikke den som utgjør frykten. Politiet skal ta alle ofre for kriminalitet på alvor, ikke utsette dem for ytterligere traume gjennom latterliggjøring. Dessverre var det mange homofile som opplevde dette fra politiet, også etter 1972, sa avdelingsdirektør Kristin Kvigne i Politidirektoratet innledningsvis.

Det var først i 1972 at loven som kriminaliserte homofili ble fjernet.

– Selv om den ikke var aktiv, så var den som et damoklessverd over hodet på folk. Da fikk vi det vi kaller for pissoarkulturen, sier Friele.

– En fare av verdensdimensjoner

I år er det 60 år siden hun sto frem. På den tiden ble homofili omtalt som en smittsom sykdom, og kirken sa at det var «en fare av verdensdimensjoner», forteller hun.

– Den uttalelsen trakk de ikke tilbake før sent på 70-tallet. Da sa de at de aksepterte synderen, men ikke synden. Det var veldig mange som virkelig tok seg nær av det, og syntes det var grusomt.

Friele sier det ville vært underlig hvis ikke politiet av den generasjonen også ble påvirket av disse holdningene, og beskriver 60-tallet som undertrykkelsen og fortvilelsens tiår.

Hun forsøkte å fortelle autoriteten om hvordan homofile hadde det, men ble ikke hørt.

– Det var ingen på 60-tallet som brydde seg om et fraskilt kvinnfolk som attpåtil var bergenser, som alltid hadde noe hun ville si. Så 60-tallet for meg var et svart hull, sier hun.

Holdningsarbeid

Ifølge Friele ble 70-årene synligheten og aktivismens tiår. Men selv om paragrafen ble borte, ble ikke holdningene det.

– At du fjerner en paragraf kan gi holdningssignaler, men det fører ikke til at de ekle hendelsene ikke skjer mer eller at politiet omfavner oss. Holdningene sto fremdeles igjen og måtte bearbeides, og det var en veldig, veldig tung jobb.

Friele sier at hun, som også har opplevd politiet på det vonde, setter umåtelig pris på at politiet i dag sier unnskyldning vegne av deres forfedre.

– Vi må glede oss over at politiet har gravd i historien, men vi må ha å ha to tanker i hodet samtidig. Det har vært mangelfull utdanning i politiet på holdninger til minoriteter, blant annet oss.

– Unnskyld

Visepolitimester Bjørn Vandvik synes det var fint å høre Frieles tanker om at «politiet lever ikke på en øde øy, de er en del av samfunnet».

– Vi skal ikke ta på oss alle våre forfedres synder. Samtidig synes jeg det er riktig at vi gir en unnskyldning til de som har opplevd trakassering og uetisk holdning fra politiet, så det ber vi om unnskyldning for.

Vandvik sier at politiet i dag er annerledes og at det har skjedd mye – blant annet takket være Frieles innsats.

– I dag skal vi være kunnskapsbaserte og opptatte av mangfold. Oslo politidistrikt har en by med stort mangfold, og vi har lyst til å være et raust politi som respekterer alle.

Kvigne i Politidirektoratet sier til VG at dette er et holdningsarbeid som må gjøres hele tiden.

– Det er riktig å si at vi alle har fordommer, og de fordommene må vi på en måte tørre å stå ansikt til ansikt med i hverdagen får. Vi må gjøre de riktige, gode valgene og tørre å snakke om problemene og dilemmaene knyttet til dette.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder