OVERLEVDE: Olaug Bollestad kjempet en hard kamp for at mannen skulle overleve en hjerneblødning. Foto: Privat

Bollestad fortalte om kampen for ektemannens liv

SOLA (VG) I sin første og siste landsmøtetale som KrF-leder, fortalte Olaug Bollestad om sin personlige kamp: Da hun for 19 år siden insisterte på at mannen skulle få en sprøyte i ryggen slik at han overlevde hjerneblødning.

– Det var palmemandag. Jeg satt i bilen på vei for å hente mannen min Jan Frode, som jobbet i barnehagen. Han hadde ringt og sagt at han hadde så grasalt vondt i hodet. Og jeg måtte komme og hente ham med en gang, sier den fungerende partilederen og rogalendingen etter å ha gått på talerstolen til tonene av Mods’ «Tore Tang», den samme sangen som spilte i bilen den dagen.

Da hun så han, skjønte hun med sin sykepleierbakgrunn at han hadde fått en type hjerneblødning som hun visste at 75 prosent døde momentant av, og bare 5 prosent overlever uten varige skader.

les også

Slik vil KrFs nye røde partitopp vinne tilbake velgerne

CT-maskin i ustand

Reisen til sykehuset i Bergen var lang, og da hun kom frem var CT-maskinen som skulle vise hvilken åre som blødde ødelagt.

– Hele den natta gikk jeg ut og inn av det rommet der han lå, i håp om at de skulle passe godt nok på ham. Det gjorde de ikke, og jeg husker de kom i kvart på fem-tida og sa: Nå mister vi mannen din. Og jeg sa: Nei, det gjør dere ikke!

Hun kranglet seg til at de skulle sette en sprøyte hun visste han trengte i ryggen, - «hvis ikke hadde hun satt den selv». Så satt hun en hel dag og ventet mens han ble operert dagen etter.

les også

Budsjettlekkasje: 20 millioner til å sikre kirker

– Det å sitte på et rom helt alene – ikke en kaffekopp engang ble jeg tilbudt – gjorde at jeg satt og tenkte på: Er det noen som kan passe ungene hjemme som er i stand til å få en telefon om at far var død?

Mannen hennes overlevde. Og da hun til slutt reiste hjem, hadde mange hjulpet henne, uten at hun visste det. De hadde bakt, klippet hekken, malt huset og skiftet dekk på bilen.

– Jeg husker da jeg var ferdig med å stryke fem bunadsskjorter, så snudde jeg meg og så ut av vinduet, og der ute, i plaskregnet, så jeg noen av naboene som lå på knær og plantet blomster i hagen. For de visste at blomster i hagen var så viktig for meg.

Det var dette som gjorde at hun ønsket å engasjere seg i politikken i 2003, forteller hun.

– Ikke fordi jeg var veldig engasjert i politikk, men fordi jeg ønsket å gi noe tilbake til lokalsamfunnet.

les også

KrF blør medlemmer: 500 færre enn i 2018

– Vår plikt å hjelpe alle IS-barna

I sin tale tar Bollestad tar også opp et kontroversielt spørsmål, som kommer tett på KrFs hjertesaker om både barn, og internasjonalt hjelpearbeid: IS-barna. Regjeringen har gått inn for å hente foreldreløse barn fra Syria, og til slutt barn mødrene frivillig gir fra seg.

– Unger er unger, uansett hva foreldrene har gjort. Unger velger ikke foreldrene sine, de får foreldrene sine. Det gjelder også unger av IS-krigere. Det gjelder også unger som har mødre som har reist til Syria, sier Bollestad.

les også

Erna Solberg til VG: – Barna skal ikke brukes for å komme til Norge

Til stor applaus fra salen, understreker hun at «Disse ungene er ikke IS-unger – de er våre unger»

– KrF har hele veien ment at det er vårt ansvar og plikt å hjelpe dem uansett. Da trenger også de ungene som sitter i leirer vår hjelp. Vi vet, og alle vet, at det ikke er en enkel løsning på dette.

Hun sir alle må vite at KrF ser det som sin plikt at alle barna skal få hjelp, selv om de mest sårbare prioriteres først. Også de som ikke er norske.

– Vi er nødt til å stille opp med humanitær hjelp og bruke bistandsmidler på å hjelpe unger som er i nød og som er på flukt i Syria eller nærområdene. Det er også et ansvar vi må ta.

les også

«Jeg er din morfar, lille gutt, og jeg har kommet for å hente deg»

Ut mot sorteringssamfunnet

Bollestad viet store deler av landsmøtetalen til å legge vekt på hva KrF har fått, og kan få, gjennomslag for etter at de omsider gikk inn i regjeringen i januar etter en lang og opprivende intern strid.

En vetorett i bioteknologilspørsmål og nei til tvillingabort var noen av de viktigste gjennomslagene KrF fikk. Kjell Ingolf Ropstad, som stod i front for høyresiden, tar denne helgen over som partileder.

– Kampen mot sorteringssamfunnet er både reell og høyaktuell. KrF har i regjering satt foten ned for tidlig ultralyd til alle. Vi sier nei til at staten skal finansiere undersøkelser hvor hovedhensikten er å lete etter diagnoser eller egenskaper som blant annet Downs syndrom, sa hun.

les også

Tvillingabort skal til nemnd – Ap varsler omkamp

Kan skrote fedrekvoten

I løpet av landsmøtehelgen skal partiet vedta om de vil gå inn for å skrote pappapermisjons-kvoten helt, eller om de som før kun vil gå imot dagens tredelingsordning. Bestemmer de seg for å skrote fedrekvoten, vil Venstre være det eneste regjeringspartiet som kjemper for å beholde den.

– De (familiene) ønsker å bestemme mer selv, og det forstår jeg godt. Det er signaler som vi i KrF merker oss, sier Bollstad, uten å si hva hun selv har bestemt seg for.

I tillegg kommer hun med en gladnyhet for KrF-erne: De har fått gjennomslag for en full reversering av de omstridte endringene i pleiepengeordningen. I revidert nasjonalbudsjett kommer det midler til foreldre som vil ta seg av egne syke barn, og graderingsreglene fjernes.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder