IKKE TILFREDS: Høyres Linda Hofstad Helleland vil gi staten muligheten til å overta styringen over dårlige skoler. Foto: Hallgeir Vågenes

Høyre-topper: Staten bør ta kontroll over dårlige skoler

Høyres Linda Hofstad Helleland og Henrik Asheim vil at staten skal ta grep på skoler som får svake resultater år etter år.

I Sogn og Fjordane fullførte 66,4 prosent av elevene som begynte på videregående i 2013 på normert tid. I Finnmark gjorde bare 45,9 prosent av elevene det samme.

– Vi ser at det er veldig store forskjeller, og at hvilken skole du har gått på nærmest er som å ta et flakslodd, sier Linda Hofstad Helleland, som leder Høyres programkomité frem mot partiets landsmøtet i mars.

Nå foreslår Helleland og komitémakker Henrik Asheim en «skole-ROBEK». Mens ROBEK-listen er for kommuner der økonomien er så svak at staten tar kontrollen, vil Høyre-toppene at staten overtar styringen over skolene som får svake resultater år etter år.

– Hvis dette hadde handlet om for eksempel mobbing, så tror jeg alle hadde vært enige i at du ikke kan sitte år etter år og se på at en skole har høye mobbetall. Det samme må jo gjelde om barna ikke får de grunnleggende ferdighetene de har krav på, sier Asheim til VG.

IKKE TILFREDS: Høyres Henrik Asheim er misfornøyd med store forskjeller i resultatene fra skole til skole. Foto: Tore Kristiansen

Helleland: Må bruke et veldig sterkt virkemiddel

Mens 80,8 prosent av elevene i Sogn og Fjordane har fullført videregående i løpet av fem år, gjelder det kun 63,5 prosent av elevene i Finnmark.

Asheim avviser at forslaget handler om å innføre Høyre-skolen landet rundt.

– La meg si det sånn: Hvis vi har SV-statsråd som ønsker å gripe inn i en Høyre-kommune fordi barna ikke lærer å lese der, så ønsker jeg den statsråden hjertelig velkommen.

I 2018 innførte regjeringen en nedre grense for skolekvalitet, der de som havner under får tilbud om statlig støtte og veiledning.

– Vi ser at 66 kommuner og 227 skoler er under grensen. Vi kan ikke lenger bare se på at skoler ikke gir elever god nok skolegang og nødvendige ferdigheter for å klare seg senere i livet. Da må vi bruke et veldig sterkt virkemiddel, sier Helleland.

– Hvor går grensen for når man må gripe inn?

– Akkurat hvor langt under gjennomsnittet det må være, det må vi se på. Men jeg tror noe av det som er essensielt er at det foregår over tid, svarer Asheim.

les også

Norske elever til PISA: Mindre bråk og uro, men mange kommer for sent på skolen

– Gambler ikke med barns fremtid

Helleland og Asheim er forberedt på bråk innad i Høyre.

– Jeg tror det kommer til å bli debatt om dette i Høyre, for det er mange lokalpolitikere som ikke vil at staten skal blande seg i så veldig mye. Da må vi invitere partiet til diskusjon. Hva mener de at man skal gjøre når man ser at enkelte kommuner har vedvarende lave resultater, og det går utover barnas fremtid? sier Asheim.

Alle detaljene i forslaget er ennå ikke på plass, men Høyre-toppene er klare på at det er snakk om en tidsavgrenset periode.

– Det er jo ikke noe som faller oss lett for hjertet, for vi har veldig tro på det lokale selvstyret, skoleledelsene rundt omkring og kommunene, som gjør det de kan for gode skoleresultater. Men vi driver ikke og gambler med barns fremtid, sier Helleland.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder