KREVENDE: Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier det er krevende å opprettholde kvalitet og effektivitet i daglig drift, og på samme tid levere reform.

KREVENDE: Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier det er krevende å opprettholde kvalitet og effektivitet i daglig drift, og på samme tid levere reform. Foto: Tore Kristiansen

Polititopp innrømmer store utfordringer med nærpolitireformen

Assisterende politidirektør Håkon Skulstad sier endringene er nødvendige, men at flere sier det har blitt «for mye på en gang».

I politiets årsrapport for 2018, som viser en økning i meldte personskader og varslingssaker, kommer også assisterende politidirektør Håkon Skulstad med en erkjennelse av at fjoråret var preget av nærpolitireformens store inntog i politidistriktene:

«Det er krevende å opprettholde kvalitet og effektivitet i daglig drift, og på samme tid levere på reform. På kort sikt er det forventet at dette vil få betydning for resultatene som leveres.»

– Hvordan er det å måtte komme med en slik erkjennelse, og hva innebærer den?

– Vi ønsker å levere bedre enn vi gjør nå, sier Skulstad til VG.

– Politiets ledere og ansatte gir klar tilbakemelding på at det blir gjort for mye på en gang. Det lytter vi til. Fremover blir det viktig å balansere drift og utvikling. Vi trenger tydelige prioriteringer fra politikerne og et handlingsrom for å justere kursen når vi mener det er behov for det, utdyper Skulstad.

les også

Voldtektssaker lider etter politireformen: Flere erfarne etterforskere slutter

Ikke ønskelig situasjon

Politiets egen årsrapport viser at politiet bruker lengre tid på å rykke ut til hendelser og en økning i behandlingstid av saker.

– Det er kanskje ikke noen ønskerapport å skrive?

– Dette er ikke en situasjon vi ønsker. Vi har høye forventninger til oss selv. Samtidig så er det viktig å være tydelig på utfordringene vi står i og justere kurs underveis, sier Skulstad.

I en rapport fra Arbeidsforskningsinstituttet fremgår det at to av tre politiansatte går hjem med en dårlig følelse etter endt arbeidsdag. Politifolk opplever at de er fjernere fra lokalmiljøet og at åtte av ti respondenter mener politireformen ikke gir publikum et bedre polititilbud.

I starten av april varslet justisminister Jøran Kallmyr (Frp) en stortingsmelding og at man vurderer å gjøre «endringer og justeringer» etter den massive kritikken politiet selv retter mot nærpolitireformen.

les også

Saksbehandlingstiden i voldtektssaker øker: – Langt unna fristen

– For mye

Den assisterende politidirektøren sier at særlig to faktorer har gjort at «det har blitt for mye» for norsk politiet de siste årene.

– Samtidig som vi står i historisk store organisatoriske endringer med endring av arbeidsprosesser, hvor 17 000 ansatte blir berørt, skjedde det en stor økning i den alvorlige kriminaliteten som rammer de mest sårbare, nemlig overgrep mot barn og alvorlige voldssaker. Dette er komplekse saker som tar tid og store ressurser å etterforske. Summen av disse tingene gjorde at det i en periode har blitt for mye, forklarer Skulstad.

les også

Tillitsvalgte i politiet: Krise i hele landet

De store utfordringene

– Kan du oppsummere de største utfordringene med å implementere politireformen?

– Den store utfordringen er for det første at reformen er veldig omfattende, samtidig som man fikk en sterk økning i overgrep mot barn.

– Et element i dette er at de politiske forventningene til umiddelbare og raske forbedringer, er krevende å møte når man gjør så store endringer. Det krever tålmodighet og at ting får virke over tid. Å styre de politiske forventningene har vært krevende, sier Skulstad.

– Tenker du da på Slagsvold Vedum og andre?

– Ja, gjerne det, men også andre. De er velkommen til oss for å høre om de omfattende endringene og at de er nødvendige for å håndtere virkeligheten vi står i. De er også nødvendige for folks tillit til at vi kan løse de vanskeligste sakene som ikke kjenner grenser til distrikter eller landegrenser. Denne utviklingen har skjedd veldig raskt, sier Skulstad.

– Hva tenker du om kritikken “det er ikke politifolk ute på gata lenger”?

– En styrket beredskap – og den har vært viktig og betydelig – den koster. Den kan i noen tilfeller gå utover tilgjengelighet. Men det er viktig for norsk politi fremover å sikre at vi også ivaretar nærheten til befolkningen, både digitalt, men også ut i det fysiske rom, sier Skulstad.

– Hvilke «endringer og justeringer» kunne du ønsket deg i stortingsmeldingen som kommer til høsten?

– Sammen med Justisdepartementet, politimesterne og våre ansatte så må vi vurdere ambisjonene, tempoet og rekkefølgen på endringene som skal skje videre. De ansatte føler at de ikke har blitt lyttet nok til. Det tar vi innover oss. Samtidig så er det viktig for meg å understreke at endringene og reformen er helt nødvendig, sier Skulstad.

PÅ RETT SPOR: Jøran Kallmyr skriver på regjeringens nettsider at reformen er på rett spor. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix

Kan få mer tid

Justisminister Jøran Kallmyr (Frp) sier til VG at de jobber med stortingsmeldingen hvor det kan bli foreslått endringer og justeringer i reformen. Den planlegges presentert til høsten.

– Det er utfordringer med iverksettingen av reformen, det har vi sagt hele tiden. Det er helt naturlig å se på å gjøre endringer og justeringer. Det er viktig for meg å understreke at det man bestemte for fire-fem år siden, ikke trenger å bli gjennomført til punkt og prikke, akkurat slik man tenkte da. Målet er et best mulig politi, ikke henge seg opp i hva som var det opprinnelige politiske vedtaket, sier Kallmyr.

Han sier at situasjonen også er en erkjennelse av at endringene må få satt seg i politiet, før man får se resultatene.

– En av de tingene vi ser på er om politiet få mer tid til å iverksette reformen, sier Kallmyr.

Han vil ikke være mer konkret på hvilke tiltak man tenker å foreslå i stortingsmeldingen. Han har tidligere vist til en evaluering fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi), hvor det fremgår at:

«Alt kan ikke bli bedre, og alt kan ikke gjøres på én gang. En tydeligere prioritering mellom målene for reformen er nødvendig», skriver direktoratet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder