NY PROGNOSE: FHI, med direktør Camilla Stoltenberg i spissen, har utviklet en ny modell for å vurdere spredningen av corona-viruset i Norge. Foto: Lise Åserud

FHI med tre nye scenarioer: Så mange kan bli smittet i Norge

Folkehelseinstituttet har laget en ny modell for å beregne spredning av corona-viruset i Norge. På det verste kan nærmere 150.000 personer være smittet før påske.

Artikkelen er over åtte dager gammel, myndighetenes råd angående coronasmitten kan derfor være utdaterte. Du kan alltid holde deg oppdatert i vår spesial, eller gjennom FHIs nettsider.

Tirsdag la FHI frem en rapport som viser tre ulike scenarier for hvordan corona-viruset kan komme til å spre seg i Norge.

Modellen er en matematisk beregning basert på tre ulike scenarier. FHI har lagt tallene for spredning, sykehusinnleggelser og intensivbehandling for de første to ukene av virus-epidimien i Norge til grunn for sine beregninger.

Modellen er utformet med tre ulike smittetall - også kalt reproduksjonstall. Et smittetall vil si hvor mange personer en corona-smittet person sprer viruset videre til.

Smittetallene som FHI legger til grunn i sine beregninger er 2,4, 1,3 eller 0,9.

les også

Ny FHI-teori: Tror smittetoppen kan komme i april

Vil få smittetallet ned

Målet nå er å få smittetallet ned til 1,3 - for å hindre en overbelastning av helsevesenet, opplyser FHI. Uten videreføring av tiltakene vi har hatt de siste ukene, tror FHI at smittetallet ville ligget på 2,4 - som er «worst case» scenariet.

– Alle smittetall fra 1,3 og oppover vil utfordre helsevesenets kapasitet. Det er av veldig stor betydning at vi klarer å bringe dette tallet nedover, sier helsedirektør Bjørn Guldvog på et pressemøte tirsdag.

Camilla Stoltenberg understreker at dette er et estimat, at tallene ikke er sikre og at prognosene kan bli endret neste uke:

– Modellen bygger på observasjoner FHI har gjort i Norge de siste to ukene - frem til 20. mars, sier direktør i FHI, Camilla Stoltenberg.

– Dette er det beste anslaget vi har så langt, selv om det er usikkert.

Scenarie 3 med ett smittetall på 2,4 ser slik ut:

  • Her anslår FHI at 22.380 personer er smittet innen 30. mars, og at 145.950 er smittet innen 13. april.
  • Antall sykehusinnleggelser vil gå fra rundt 520 personer 30.mars, til rundt 3.650 personer 13. april.
  • Antall intensivpasienter vil gå fra rundt 70 personer 30. mars, til rundt 500 personer 13. april.
  • Dette er ifølge FHI «worst case»-scenariet.

Disse tallene står i sterk kontrast til scenario en, med ett smittetall på 0,9: Da vil bare 60 personer ligge på intensiven og 200 personer vil trenge behandling på sykehus om tre uker, ifølge FHIs anslag.

Du kan se de ulike scenariene i grafene under:

Antall innlagte pasienter med corona-smitte i de ulike scenariene varierer fra 200 pasienter til 3.650 pasienter innen 13. april.

Antall innlagte pasienter med corona-smitte som trenger intensivbehandling i de ulike scenariene varierer fra 60 pasienter til 500 pasienter innen 13. april.

FHI: Mål å holde smittetallet på under en

Til sammen er 2754 personer i Norge bekreftet smittet, ifølge VGs oversikt. Totalt er det meldt om 12 dødsfall.

– Når det gjelder de tre scenariene, så bygger det første på spredningen av viruset før vi iverksatte tiltak. FHI har med dette scenariet, for å senere kunne se hvordan tiltakene har fungert, sier Stoltenberg.

Hun sier at målet med tiltakene som nå er iverksatt er å hindre at smittetallet blir mye høyere enn en: Altså at en syk person ikke smitter flere enn en annen.

Det bekrefter direktør i Helsedirektoratet, Bjørn Guldvog:

– Dersom hver person smitter mindre enn en person i gjennomsnitt, vil viruset gå tilbake over tid. Det er krevende, men det vil også hjelpe oss med å vinne tid: Blant annet for å sørge for at helsevesenet ikke blir overbelastet.

Immunitet i befolkningen

FHI anbefaler at valget av strategi for det videre forløpet utsettes én til tre uker, sier Camilla Stoltenberg i en pressemelding. I denne perioden kan man blant annet skaffe et bedre beslutningsgrunnlag, særlig kunnskap om effekten av tiltakene fra 12. mars, understreker hun.

I de nærmeste ukene er det avgjørende å vinne tid og bekjempe epidemien med tiltak som kan redusere spredningen betydelig, ifølge FHI.

– Det er viktig med en klar målsetting for strategien. Et sentralt premiss er at det bare er høy nok befolkningsimmunitet som kan gi varig beskyttelse mot nye, store utbrudd – dette oppnås ved at mange nok blir smittet eller ved hjelp av vaksine, sier Stoltenberg.

– Eksperiment

FHI understreker at det finnes ingen enkle løsninger, og alle strategier er eksperimenter. Beslutninger med potensielt store ringvirkninger må tas under usikkerhet, uansett hvem som tar dem.

– Valg av strategi og tiltak gjøres under stor usikkerhet, og det er behov for å skaffe mer og bedre kunnskap raskt og fortløpende, fortsetter Stoltenberg.

FHI vil fortsette å utvikle nye verktøy for å optimalisere testing, isolering, smitteoppsporing og karantene. I løpet av de neste ukene kan byrden av tiltakene vurderes, altså de negative ringvirkningene av tiltakene for samfunn, virksomheter, grupper av syke og individer, deriblant konsekvenser for liv og helse, og bygge bedre kapasitet i helsetjenesten, skriver FHI i pressemeldingen.

Smittsomme virus har spredt seg i verden flere ganger, men en pandemi skiller seg ut. Se VG Forklarer spanskesyken, som tok 15 000 liv i Norge, i videoen under.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder