15 jurister i kritikk-opprop mot regjeringens kriselov

Juristene klager på manglende åpenhet, og at loven blir vedtatt med kraftig tidspress under en krisesituasjon.

De reagerer også på at det ikke er vurdert konkret om den nye loven bryter med menneskerettighetene og grunnloven.

– I en lov som gir hjemmel til ubegrenset inngripen i folks frihet, må dette vurderes. Coronalovens regler omfatter også muligheten til å fravike reglene om domstolene. Dette setter domstolenes uavhengighet i fare, skriver de.

Så langt har 15 jurister undertegnet oppropet, der de også kommer med innspill de krever at komiteen på Stortinget skal vurdere.

Solberg-regjeringens kriselov innebærer at regjeringen skal kunne iverksette store tiltak uten å gå til Stortinget. Loven vil gi regjeringen fullmakt til å omgå en rekke lover, og sette EØS-avtalen og internasjonale konvensjoner til side (se mer i faktaboksen under).

Se også: Leder i overlegeforeningen, Anne Karin Rime, forteller at det er riktig at eldre blir hardest rammet. Samtidig blir unge alvorlig syke av coronaviruset.

Se også: Kronen har kollapset og renten er historisk lav. Økonomiekspert Hallgeir Kvadsheim svarer på spørsmålene mange lurer på.

Forslaget om en slik kriselov ble lagt frem for Kongen i statsråd onsdag, det diskuteres av partiene fredag, stemmes over lørdag og kan være lov etter annen gangs behandling tirsdag. Prosessen er langt raskere enn vanlig.

Flere jurister har allerede advart mot forslaget, som de beskriver som «demokratisk galskap», og en «abdisering» fra Stortinget.

Advokat Geir Lippestad og professor Mads Andenæs er blant dem som har signert på oppropet. Se hele listen under:

Se også: Dette er forholdsreglene du bør ta når du skal handle.

– Må vurdere menneskerettighetene

I brevet påpeker juristene at lovverket inneholder mange muligheter for regjeringen til å fatte vedtak for å organisere staten, og at det bør avgrenses.

Morten Walløe Tvedt, som er førsteamanuensis i jus ved Høgskolen i Molde og seniorforsker ved Fridtjof Nansens Institutt, er en av initiativtagerne til brevet. Han forklarer at innsenderne reagerer på at regjeringen ikke svarer klart på hva de har tenkt til å gjøre med hjemmel i denne loven.

– Hvis de ikke har tenkt til å innskrenke menneskers frihet, trenger de ikke hjemmel for det i loven, sier Tvedt.

– Kort tid til å reagere

– Vår bekymring er at arbeidet med forslaget er blitt lagt lokk på, slik at folk får kort tid til å reagere på det, sier advokat Cecilie Schjatvet.

Hun er blant dem som har signert oppropet.

– Vi må få svar på hvorfor Norge trenger en type generalfullmakt når en del andre europeisk land ikke trenger det? De har allerede hjemler som kan begrunne mer inngripende tiltak for å hindre smitte, og det blir uklart hva behovet for loven er.

Hun er bekymret over regjeringens argumentasjon om loven.

– Når Monica Mæland sier at de ikke kan vite hva som kommer til å skje, så er ikke det riktig. Man vet allerede ganske mye om hvordan dette kan utvikle seg. Så bare å bruke et slikt argument, er bekymringsverdig.

– Et demokratisk problem

I oppropet viser de 15 juristene til en stortingsmelding med tittel «Når krisen inntreffer», som ble behandlet i 2019.

– Da avviste Stortinget å vedta en sånn lov som dette. Så når Stortinget hadde tid til å tenke gjennom om vi trengte det, sa de nei. Her vurderte de scenarioer som pandemi, og legemiddelmangel, sier Tvedt.

I brevet stiller de også regjeringen spørsmål om hvorfor loven ikke kunne bli til i åpenhet.

– Det at de holder det hemmelig at de lager en sånn lov reagerer vi som jurister på, for det gjør jo at de har unngått å få innspill fra advokatforeningen og dommerforeningen mens de har laget loven. Det gjør loven dårligere, sier Tvedt.

– Og det at vi har et forferdelig tidspress nå fordi de har holdt det hemmelig, det er i seg selv et demokratisk problem.

Foreslår to løsninger

– Vi skal sende dette inn til komiteen som sitter og jobber med loven på Stortinget, med Jonas Gahr Støre som saksordfører, og kreve at dette blir tatt inn på lik linje som de rettslige vurderingene som de selv har bedt om, sier Tvedt.

I brevet foreslår juristene to løsninger for å forbedre loven.

– Jeg vil understreke at disse forslagene er ikke fullgode, og er bare ment som en kriseløsning i kriseløsningen, sier han.

Tvedt er også politisk aktiv som leder av Rødts lokallag i Molde.

Advokat Geir Lippestad, som også har signert på brevet, sier dette om de juridiske innspillene som sendes til Stortinget:

– Nå vet vi at corona-utvalget på Stortinget tar en ekstra runde rundt de juridiske spørsmålene, og det er veldig klokt og betryggende. For det handler om alle innbyggernes rettssikkerhet, og også hvordan vi skal løse kriser i fremtiden. Vi må lage systemer som kan fungere og som alle i Norge har tillit til, sier han.

Mæland: – Ingen blankofullmakt

Justisminister Monica Mæland (H) adresserte skepsisen og bekymringen lovforslaget har blitt møtt med under en pressekonferanse torsdag.

– Det mener jeg er både sunne og demokratiske reflekser. Terskelen for å gi regjeringen fullmakter er høy og skal være høy i Norge. Men nå er det altså sånn at vi er inne i en krise, ingen av oss vet hva utfallet blir, sa hun.

Hun sa loven var nødvendig fordi det nå er vanskelig å forholde seg til vanlige regler når man må handle raskt

– Denne loven er ingen blankofullmakt til regjeringen – det er en fullmakt fra Stortinget til raskt å kunne sette i gang helt nødvendige tiltak i en begrenset periode, sa hun videre.

Under en pressekonferanse fredag svarer Mæland følgende på hva regjeringen vil gjøre med kriseloven som ikke kan gjøres med dagens lovverk:

– NAV har et system som er satt opp sånn at du kam ikke betale ut en krone med mindre du har hjemmel i folketrygdloven, vi har nå gjort masse endringer der. Vi ser borettslag som har innkalt til generalsoftslamligner - de bør ikke møters. Vi ser kommuner som ikke kommer til å greie å overholde plan og bygnings-loven og fristene der. Vi ser helsesektoren hvor det er mange rettigheter knyttet til behandling - vi ser brutale prioriteringer som gjør at vi må bryte deler av det Det handler både det vi vet, men også veldig mye av det vi ikke vet. Da må dette kunne håndteres raskt og effektivt - da tror vi dette er nødvendig.