BEKYMRET: Helseminister Bent Høie (H). Foto: Krister Sørbø, VG

Helsebarometeret: Flere nordmenn bekymret for todelt helsevesen

Seks av ti nordmenn mener Norge har et todelt helsevesen, viser Helsebarometeret for 2019. VG har de siste tre årene dokumentert hvordan økonomien din kan avgjøre hvilke behandling du får.

– Det bekymrer meg, sier helseminister Bent Høie (H) til VG.

Siden 2016 har VG intervjuet flere alvorlig syke kreftpasienter i hele Norge som har fått beskjed om at det offentlige helsevesenet ikke har mer behandling å tilby.

Flere av dem har betalt ny, innovativ behandling av egen lomme – og fått god og langvarig effekt av behandlingen.

Noen av dem har senere fått den vellykkede behandlingen finansiert av staten, via den såkalte unntaksordningen. Andre har fått avslag.

Du kan lese deres historier her.

Nå viser Helsebarometeret for 2019, som er en årlig undersøkelse gjennomført av Kantar TNS, at stadig flere nordmenn mener Norge har et todelt helsevesen. Det betyr at det oppfattes et tydelig skille mellom et privat behandlingstilbud for de kjøpesterke, og et offentlig helsevesen som ikke alltid kan tilby den beste behandlingen.

les også

Bent Høie (H) vil ha nye regler for dyr behandling

– Vi har fått et A- og et B-lag i helsevesenet. Et skille mellom de som kan betale, og de som ikke kan det. De som kan selge hytta og samle inn penger, og de som er ensomme og ikke har et stort nettverk. Hva gjør vi med dem? Det er utfordrende, har avdelingssjef og overlege ved Østfold Sykehus, Andreas Stensvold, sagt til VG tidligere.

Han får støtte fra helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol:

– Flere kreftpasienter velger å bruke egne penger på å skaffe seg rådyr, ny behandling. Det bryter med samfunnskontrakten, som er et felles helsevesen for alle, sier Kjerkol til VG.

KRITISK: Helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol. Foto: Gorm Kallestad, NTB scanpix

Økning

I Helsebarometeret for 2018 mente halvparten av Norges befolkning at vi har et todelt helsevesen. I årets undersøkelse har dette tallet har økt til 62 prosent.

Helse og omsorg oppfattes som den største utfordringen vi står ovenfor i Norge, rangert høyere enn innvandring og klimaendringer.

Unntaksbestemmelsen ble innført i 2014 og gir leger mulighet til å søke om å få behandle pasienter med medikamenter som ikke er godkjent for deres diagnose.

Ordningen skulle føre til likebehandling av pasienter i hele Norge, men som VG har dokumentert kan det virke som om ordningen har ført til større forskjeller.

  • Fra 2016 til juni 2018 har 74 pasienter fått unntaksmedisin i Helse Sør-Øst, mot fem pasienter i Helse Nord.
  • I Helse Midt-Norge har kun 17 pasienter fått unntaksbehandling og i Helse Vest har bare ni pasienter fått det samme.
les også

Inger (67) trodde hun skulle få dyr kreftbehandling finansiert av staten – så kom avslaget: – Føler meg lurt

Høie ber om utredning

Høsten 2018 ble reglene for unntaksordningen revidert. Det ble lovet at de nye reglene skulle føre til at ordningen ble praktisert likere rundt i landet. Siden de nye endringene trådde i kraft er det på landsbasis blitt innvilget 22 unntak, viser VGs tall.

Mens tallene for unntak har gått opp i de fleste helseregionene, har antall innvilgede søknader i landets største helseregion – Helse Sør-Øst – gått ned.

Her er det blitt innført strengere praksis ved noen sykehus, når det kommer til å gi unntak til pasienter som har finansiert behandling privat, får VG opplyst.

Helseminister Bent Høie (H) mener dette er problematisk:

– Vi vet det er pasienter som har fått avslag ved OUS, med begrunnelsen om at de ikke får innvilget søknaden fordi de har startet behandling privat. Skal det prinsippet praktiseres i helsetjenesten, så har vi behov for en ordentlig utredning, sier helseministeren.

Arbeiderpartiet: «Kronisk underfinansiering»

Det har han bedt om fra fra flere aktører i helsetjenesten. Svarfristen er 1. mai.

– I kreftbehandlingen ser vi at folk ikke får behandling fordi sykehusene ikke har råd, sier helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Ingvild Kjerkol.

– Det er snakk om en kronisk underfinansiering av sykehusene, som gjør at det nyeste innen kreftmedisin kun blir tilgjengelig for dem som har råd til å betale.

les også

Store forskjeller i tilgangen på ny medisin – Terje (66) fikk nei på søknad om unntak

Høie er ikke enig at norske sykehus er trege med å ta i bruk ny behandling:

– Veldig mye av den nye kreftbehandlingen er tatt i bruk ved norske sykehus. Mye av den nyeste behandlingen tas i bruk, selv om noe ikke blir godkjent, fordi effekten ikke er god nok eller fordi legemiddelselskapene tar for høy pris. Jeg opplever at arbeiderpartiet har støttet disse prinsippene fult ut, sier Høie.

De siste årene har vi sett økende sosiale forskjeller i Norge, viser Folkehelserapporten fra 2018. Mens helseforskjellene er blitt mindre i mange europeiske land, peker pilene i Norge motsatt vei.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder