DREPT: Pimsiri (37) og Petchngam Songngam (12) på et noe eldre foto. Foto: Privat

Petchngam (12) og Pimsiri (37) ble drept i Kirkenes

Hevder Pimsiri ble avvist av politiet

Hvert tredje partnerdrap-offer hadde politikontakt

KIRKENES (VG) Krisesentersekretariatet reagerer sterkt på at drepte Pimsiri Songngam skal ha blitt avvist da hun ville anmelde ektemannen.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

Jan Jamtli (63), venn av drapsofferet Pimsiri Songngam (37), fortalte i går til VG at han ble med kvinnen til Kirkenes politistasjon for å anmelde den nå drapssiktede og skadde ektemannen (59).

Pimsiri hadde da først vært på krisesenteret og fått med seg et «A4-ark der det sto psykisk vold øverst», ifølge Jamtli.

Hos politiet ble hun, ifølge Jamtli, imidlertid avvist etter et kort avhør.

– Dette er grov uforstand i tjenesten, hvis det medfører riktighet. Hvis politiet mener at den psykiske volden ikke var noen sak for dem og anså dette som en ekteskapelig konflikt, da reagerer jeg sterkt på det. Var dette et varslet drap? spør Tove Smaadahl, leder for krisesentersekretariatet.

Bakgrunn: Ektemann (59) siktet for dobbeltdrap på kone og stesønn

– Kjenner oss ikke igjen

– Samtalen med kvinnen ble ikke ansett for å være et avhør. Det var mer en samtale av forvaltningsmessig karakter om hva som ville skje med sønnen dersom hun gikk fra mannen, sier påtaleleder og visepolitimester Morten Daae til VG.

LEDER: Tove Smaadahl er leder for Krisesentersekretariatet. Foto: Kjell Inge Søreide VG

Han understreker at han bare har lest rapporten som ble skrevet, og ikke snakket med etterforskeren som møtte kvinnen. I rapporten står det at det var aktuelt for henne å dra på krisesenter.

– Vi kjenner oss ikke igjen i den versjonen som er gitt til VG, men vi blir nødt til å ettergå dette for å se om det er noe vi kunne ha gjort annerledes i denne saken, sier Daae.

Les også: 12-åring feiret bursdag få timer før han ble drept

Melhus-saken

Overfor VG trekker Smaadahl en parallell til Nilofer Naseri (27), som 28. september i fjor ble drept av sin ektemann. Samme dag hadde hun oppsøkt Melhus lensmannskontor for å få besøksforbud overfor mannen, noe politiet ikke rakk å gi henne.

I tillegg hadde Naseri noen måneder tidligere forklart seg om drapstrusler i avhør etter at politiet rykket på grunn av en krangel hjemme hos paret. Saken ble henlagt og ektemannen aldri avhørt, skriver Adresseavisen.

I går, samme dag som Pimsiri ble drept, startet ankesaken mot ektemannen til Naseri, som i tingretten ble dømt til 13 års fengsel.

Spesialenheten har enda ikke konkludert i saken mot Melhus lensmannskontor.

I SORG: Mange markerte sin sorg over drapet på Petchngam (12) og Pimsiri Songngam (37) ved å legge ned blomster utenfor deres hjem i Kirkenes på mandag. Foto: TERJE MORTENSEN / PRIVAT

– Blir værende i volden

Pimsiri kom til Norge i 2013 sammen med den nå drepte sønnen Petchngam (12) og giftet seg da med 59-åringen. Nå i år fikk hun permanent oppholdstillatelse, etter tre år, slik regelen er.

– En del blir værende i voldelige og destruktive forhold, fordi man har denne treårsregelen, forklarer Smaadahl.

Hittil i år har syv personer blitt drept av partneren sin i Norge. Det utgjør 41 prosent av drapene, noe som er en høy andel, både i norsk og internasjonal sammenheng.

Les også: Ville anmelde ektemannen – ble avvist av politiet

Halvparten i kontakt med politi

Ifølge studien «Partnerdrap i Norge 1990–2012» av forsker Solveig Karin Bø Vatnar, hadde 71 prosent av alle drapsofrene vært utsatt for partnervold før drapet. En lavere andel, 35 prosent, hadde vært i kontakt med politiet, slik som Pimsiri.

FORSKER: Solveig Karin Bø Vatnar har forsket på alle partnerdrap mellom 1990 og 2012. Foto: PRIVAT

– Vår studie viste at syv av ti hadde søkt hjelp i private relasjoner før drapet. Bekymringene de nærstående mottok ble i liten grad formidlet til helsevesen, politi og hjelpeapparat. Om de likevel formidlet bekymringen, opplevde de at alvoret i situasjonen ikke ble forstått av de offentlige instansene de henvendte seg til, forteller Bø Vatnar til VG.

Mens det offentlige tror at terskelen for å ta kontakt er lav, er den i realiteten høy for ofre og nærstående.

– Vi risikerer dermed at volds- og drapsrisiko vurderes for lavt ved første kontaktpunkt fordi vi som tar imot informasjonen tror at terskelen er lavere enn den faktisk er, forklarer Bø Vatnar.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder