GODT FORNØYD: Både direktør for varehandel i Virke, Ingvill Størksen, direktør i NHO Mat og drikke, Petter Haas Brubakk og helseminister Bent Høie er glade for å samarbeide om å gi nordmenn et sunnere kosthold. Foto: Frode Hansen/VG

Fjerning av «godteri-terror» i butikkene ikke nevnt med ett ord i ny intensjonsavtale

Tirsdag signerer helseminister Bent Høie en avtale med
næringslivet om å redusere sukker-, fett- og saltinnholdet i dagligvarer. Nøyaktig hva som skal gjøres annerledes, er usikkert.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

– Dette viser at myndighetene og matvarebransjen i Norge har en felles målsetting, nemlig å bidra til flere gode leveår for befolkningen. Det viser en matvarebransje som er opptatt av å ta samfunnsansvaret sitt, sier Høie.

VGTV: Listen over nei-mat øker

Ville fjerne «godteri-terror»

I juni gikk helseministeren hardt ut mot godteri ved kasseområdene i dagligvarebutikkene, og ba om at det måtte bli en slutt på det.

– Jeg har sett meg grundig lei på det som foreldre utsettes for i kassaområdet i matbutikkene våre. Sjokolade og godteri er plassert lavt, for å lokke barn og foreldre til å kjøpe. Det er rett og slett godteri-terror som vi må bli kvitt, sa Høie til VG da.

Les også: Regjeringen stopper pris-app for dagligvarer

Tirsdag signerer han en avtale om det han og næringslivet kaller «intensjonsavtale om tilrettelegging for et sunnere kosthold». Her står det ikke nevnt noe som helst om tiltak som å fjerne godteri fra hyllene.

– Du gikk i sommer ut og sa at du ønsket at godteri ble fjernet fra lave butikkhyller ved kasseområdene i butikkene. Dette virker forbausende lite konkret i forhold til det ønsket?

– Nei, for intensjonsavtalen setter opp måltallene for hvor vi ønsker å være. Bak det vil det jo ligge mye veldig konkret arbeid som må gjøres både av oss og av næringen. Men det ligger ikke i intensjonsavtalen, sier Høie.

Han legger til at dagligvareaktørene svarte på Høies utspill med å si at de ønsket å følge opp statsrådens forslag.

– Det viser som jeg har sagt at vi ikke trenger påbud og forbud for å få dette til – men at næringen ser at dette også er i tråd med hva forbrukerne ønsker. Det viser at vi har en ansvarlig næring som tar et tydelig samfunnsansvar, sier han.

Så langt har Rema 1000, ifølge sin kommunikasjonsdirektør Mette Fossum Beyer, fjernet godteriet fra kasseområdene i de fleste av sine butikker.

E24: Usunt kosthold koster oss 154 milliarder hvert år

Myndighetene og matvarebransjen sammen for første gang

Avtalen er kun overordnet, og forplikter myndighetene, dagligvarekjedene og deres produsenter og leverandører til å få ned nordmenns inntak av sukker, salt og fett. Blant annet skal det gjennomsnittlige saltinntaket gå fra ti til syv gram per dag innen 2025.

Det er første gang matvarebransjen og myndighetene sammen om å forplikte seg til en slik avtale. Bransjen forplikter seg dermed til konkrete tiltak. Det har de alle troen på at skal gjøre en forskjell.

– Disse målene stiller enda sterkere krav til hele matbransjen, og til myndighetene. Handelen ønsker å bidra til en ytterligere styrking av folkehelsearbeidet. Engasjementet for temaet er sterkt, sier direktør for dagligvarehandel i hovedorganisasjonen Virke, Ingvill Størksen.

Også direktør for NHO Mat og drikke, Petter Haas Brubakk, er godt fornøyd med det han tror blir et viktig samarbeid.

– Dette gjør det mer forpliktende og mer helhetlig. I tillegg tror vi at bedriftene vil bli mer konkurransedyktige av å gjøre dette, sier han.

Les også: Tine og Synnøve Finden har inngått forlik – er ferdige med oste-krangel

Det er likevel ingenting i avtalen som forteller hvordan dette skal gjøres. Høie, Størksen og Brubakk er samstemte om at det må være opp til den enkelte butikkjede, som også har forpliktet seg til å få ned forbruket av sukker, fett og salt.

– Vårt tiltak er avtalen og samarbeidet, og det er hele poenget. Når vi i den avtalen er helt konkrete på at vi skal redusere sukkerinntaket med 12,5 prosent innen 2021, må bransjen også forholde seg til det. Da blir tiltakene opp til dem, sier Høie.

Brubakk støtter statsråden, og mener man bør tenke langsiktig i en slik utvikling, slik at forbrukerne kan venne seg til mat med for eksempel mindre salt.

– Avtalen er uttrykk for at vi må jobbe med dette over lang tid. Endrer du det brått fra en dag til en annen så kompenserer forbrukerne kanskje med å salte mer. Gjør man det med produktinnovasjon, så vil vi venne oss sakte til det. Det er viktig, sier Brubakk.

Lest denne? Norske barn spiser mer sjokolade enn fisk

Norgesgruppen: – Dette har vi holdt på med lenge

Coop Norge, en av de tre dagligvarekonsernene i Norge, kan fortelle at de har drevet med denne typen arbeid over lengre tid allerede. De har likevel satt i gang noen tiltak spesielt på å redusere forbruket av salt som følge av intensjonsavtalen.

– Vi har blant annet redusert saltinnholdet i en lang rekke hverdagsprodukter, som kjøttdeiger, knekkebrød og pølser. I tillegg har vi utvidet sortimentet vårt av sunnere alternativer, som vår egen vegetarserie og smoothie-serie. Vi har også økt tilgjengeligheten og derved salget av fisk og kylling, i tillegg til at vi gjennomfører jevnlige priskampanjer på frukt og grønt, sier kommunikasjonssjef Harald Kristiansen til VG.

Også direktør for næringspolitikk og myndighetskontakt i Norgesgruppen, Bård Gultvedt, sier til VG at de lenge har jobbet for å få forbrukerne til å ta et sunnere valg, og kommer til å fortsette med det.

– Dette arbeidet med å nå myndighetenes kostholdsråd har pågått lenge. Det nye nå er intensjonsavtalen, den strukturerer alt arbeidet som gjelder sunnhet og folkehelse, sier Gultvedt.

Han forteller at de foreløpig ikke har gjennomført noen tiltak som er direkte knyttet til intensjonsavtalen, men understreker at de har hatt fokus på sunnhet og folkehelse i flere år, blant annet gjennom å redusere sukker, fett og salt.

– Også før Høie ble helseminister var myndighetene opptatt av å jobbe med næringen for å nå kostholdsrådene, og det fortsetter vi med, sier han.

Gultvedt legger til at målene i intensjonsavtalen er mer konkrete enn det de har hatt å forholde seg til før. Avtalen er også en prioritet for Norgesgruppen, selv om det ikke er et arbeid som begynner nå.

– Målene har blitt litt mer konkrete og offensive, ikke minst på sukkerområdet, sier Gultvedt til VG.

Også Rema 1000 har lenge arbeidet med å få ned spesielt saltinnholdet i matvarene.

– Vi er veldig glade for at helseminister Høie har fått i gang et godt samarbeid med næringslivet og vi jobber nå for å levere raskere på ønskede mål. For eksempel har vi innen 2016 redusert saltinnholdet i egne matvarer med 30 prosent, skriver kommunikasjonsdirektør i Rema 1000, Mette Fossum Beyer, i en e-post til VG.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder