KONTROLLDIREKTØR: Nils Haugsveit sier at falske kvitteringer er en kjent problemstilling både i utlendingsforvaltningen, utviklingsarbeidet og i driften av ambassadene. Her er Haugstveit fotografert i Bolivia i 2009, i forbindelse med at tre norske kvinner ble pågrepet på flyplassen i Bogota med kokain. Han var da ambassadør til Argentina. Foto: Jarle Brenna/VG ,

UD avdekket bedrageri i Uganda: Ambassade-ansatte fikk sparken etter å ha løyet om HIV-syke barn

BERGEN (VG) Norge betalte for at to ansatte ved ambassaden i Uganda kunne skaffe HIV-behandling til flere foreldreløse barn de hevdet å ha ansvar for.  Så fattet ambassadeledelsen mistanke om at noe var galt.

ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

I fjor kom det for en dag at legesentrene barna skulle ha fått behandling ved ikke eksisterte, og at kvitteringene de to ansatte leverte inn for å få refundert utgiftene, var forfalsket.

– Saken gjelder to lokalt ansatte ved ambassaden i Kampala. Begge hadde fått innvilget dekning av HIV-behandling for barn de hadde ansvar for etter at foreldre av barna – som var søsken eller nær slekt av de ansatte – hadde dødd av AIDS, opplyser kontrolldirektør Nils Haugstveit i Utenriksdepartementet (UD) til VG.

Ifølge Haugstveit fikk den ene ansatte utbetalt støtte for to barn, og den andre for ett barn.

Skulle dekke lege og medisiner

Begge oppga at pengene skulle dekke legeutgifter og medisiner, og totalt fikk de ansatte utbetalt nesten fem millioner ugandiske shilling, rundt 12.000 norske kroner.

Les også: Avdekker nye og kreative metoder

– De første utbetalingene skjedde i oktober 2012. Det ble i utgangspunktet kun utbetalt støtte for ett barn, mens de to andre kom til senere, sier Haugstveit.

AVDEKKET HIV-SVINDEL: Her, ved Norges ambassade i Ugandas hovedstad Kampala, ble bedrageriet avdekket. Nå har to ansatte fått sparken. Foto: Utenriksdepartementet ,

Bedrageriet ble oppdaget av ambassaden i april 2015, fordi kvitteringene som ble presentert fra to forskjellige medisinske sentre hadde samme signatur.

– Ambassaden forsøkte i flere omganger, sammen med de to lokalansatte, å finne de medisinske sentrene det var snakk om, det ene i utkanten av Kampala og det andre i Mbale, flere timers kjøring fra byen.

De fant ingen spor av sykehus eller legesentre på de aktuelle adressene, forteller kontrolldirektøren.

Les også: Krangel stoppet kvinnesenter i Pakistan

Fant tomme lokaler

– I det ene tilfellet viste seg å bare være tomme lokaler uten tegn til at det hadde vært noe medisinsk senter der. Heller ikke det andre medisinske senteret lot seg oppspore, og telefonnumrene som var oppgitt fungerte ikke.

Bakgrunn: 63.000 døde av AIDS-relatert sykdom

Ambassaden ga seg imidlertid ikke med dette:

– Også naboer ble intervjuet, men det kom ikke frem noe som tydet på at det var eller hadde vært noe medisinsk senter der. Intervjuer med slektninger av de lokalansatte underbygget også mistankene om bedrageri.

Les også: Brukte bistand på jubileumsfeiring

Etter at mistanken var sådd, ble alle tilgjengelige kvitteringer for 2014 og 2015 gjennomgått.

Kvitteringer hadde samme signatur

– Alle kvitteringer fra den ene ansatte hadde samme signatur. Den andre ansatte leverte kvitteringer med forskjellige signaturer i 2014 fram til høsten, men fra oktober 2014 hadde kvitteringene fra det medisinske senteret i Kampala samme signatur som de fra Mbale.

HARDT RAMMET: I 2013 døde 63.000 mennesker i Uganda av AIDS-relaterte sykdommer, ifølge den internasjonale organisasjonen Avert. Samme år ble det oppdaget 140.000 nye HIV-tilfeller. Bildet er tatt ved en mobil klinikk i en forsta til Ugandas hovedstad Kampala. Foto: EDWARD ECHWALU/REUTERS Foto: ,

De to ansatte ved ambassaden ble først suspendert og deretter avskjediget fra ambassaden. Saken ble ikke politianmeldt, men håndtert som en personalsak, sier Haugstveit.

– Jeg ønsker ikke å gi ytterligere opplysninger om de to ansatte, herunder hvor lenge de hadde jobbet ved ambassaden og hvilke stillinger de hadde.

– De aktuelle barna, finnes de?

– Vi vet at minst to av barna finnes. Ut over det kan jeg ikke gi opplysninger som gjelder barna.

– Det gikk to og et halvt år fra de første utbetalingene fant sted til bedrageriet ble oppdaget. Burde dette vært oppdaget tidligere?

– Det er vanskelig å si, jeg kjenner ikke detaljene. Men dette med bilag og kvitteringer er noe vi er oppmerksom på i mange land.

På spørsmål om de ansatte har vedgått bedrageri, svarer Haugstvedt:

-Jeg forstår at de i hvert fall ikke bestrider de bevisene som er lagt fram.

Bakgrunn: UD vil rydde opp i avtaler

– Kjent problemstilling

Haugstveit sier at falske dokumenter er en kjent problemstilling som UD har lang erfaring med og er oppmerksom på i mange land.

– Det er kjent både i utlendingsforvaltningen, utviklingsarbeidet og i driften av ambassadene. Det er likevel sjelden at man har slike saker med egne ansatte.

Siden Utenriksdepartementet opprettet sin egen antikorrupsjonsenhet Sentral kontrollenhet i 2007, har departementet mottatt 814 varsler om mistanke om økonomiske misligheter. 622 saker er avsluttet, mens 192 saker fortsatt er under behandling.

I fjerde kvartal i fjor mottok kontrollenheten 47 nye varsler om økonomiske misligheter. Tolv saker ble avsluttet i fjerde kvartal, og totalt ble det tilbakebetalt over 1,3 millioner kroner til norske myndigheter.

I gjennomsnitt blir rundt ti millioner kroner hvert år tilbakebetalt til norske myndigheter etter at det er funnet dokumentasjon på økonomiske misligheter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder