Benestads metode
Tenåringen går inn på en klinikk i Oslo og forteller at hun føler seg som en gutt, selv om hun er født i en jentekropp.
To måneder senere får hun resept på medisin, i tillegg til henvisning til en privat kirurg.
Han fjerner brystene hennes.
Den nye medisinen gjør kroppen slankere og stemmen mørkere. Hår begynner å vokse på armene. Snart forsvinner menstruasjonen. Etter en tid får hun også skjegg, forteller hun.
I speilet ser hun nye muskler vokse frem. Disse bruker hun til å løfte tyngre og løpe raskere enn noen gang. Selvtilliten øker. Hun føler at medisinen virker som en lykkepille.
– Det var som å bruke doping, sier hun VG.
Livet blir akkurat slik tenåringen ønsket.
Så angrer hun.
– Dette er ukjent for meg, sier Benestad og snakker litt høyere:
– Det er jo ikke helt greit.
Gjennom tre tiår som lege, sexolog og professor har Esben Esther Pirelli Benestad behandlet transpersonertranspersonerPersoner med en kjønnsidentitet som er forskjellig fra det kjønnet som ble registrert ved fødsel. og rådgitt leger over hele landet.
Som en ikke-binærikke-binærEn person som ikke opplever å passe inn i kategoriene «mann» eller «kvinne». transperson bruker Benestad pronomen hen – og blir av mange sett på som et transikon.
Dokumenter VG har tilgang til, viser hvordan Benestad ga et råd til tenåringens behandler om å starte med hormonbehandling.
Det gjorde Benestad uten å ha møtt eller utredet tenåringen først.
I dag er saken til behandling hos Norsk pasientskadeerstatning.
Selv står Benestad i sitt livs kamp.
I februar fratok Helsetilsynet hen retten til å praktisere som lege, blant annet på grunn av «vesentlig mangel på faglig innsikt».
Klagen fra Benestads advokat har fått prioritert saksbehandling i HelsepersonellnemndaHelsepersonellnemndaKlageinstans som kan overprøve vedtak fra Helsetilsynet. , skrev TV2 torsdag denne uken.
– Det som skjer, er ikke bare en diskvalifisering av meg, men en diskvalifisering av alle de menneskene jeg har jobbet med i 37 år, sier Benestad.
Flere momenter fra Helsetilsynets rapport er så langt ikke omtalt i offentligheten: Blant annet at Benestad har skrevet ut morfin til en tidligere rusmisbruker.
En annen pasient fikk resept på vanedannende opioider. Og en tredje ble satt på hormoner for å korrigere kjønn – etter å ha møtt Benestad to ganger.
«Pårørende ble sjokkert», skriver Helsetilsynet.
Foreldrene mente barnet deres ikke var friskt, etter å ha utviklet depresjon og angst i ungdomsårene. Barnet var forvirret og «endret mening stadig vekk», blir det beskrevet i rapporten.
Barnet selv har fortalt at ønsket var der i mange år og at møtene med Benestad ga en positiv effekt.
Til Helsetilsynet har den profilerte legen fortalt at hen ikke har mottatt en eneste pasientklage i løpet av karrieren.
– Jeg er kjent som en som har reddet mange liv i Norge, har Benestad sagt.
Ingen i Norge eller resten av verden kan tilby høyere kompetanse når det gjelder kjønnsbekreftende behandling, mener Benestad.
Dette har ikke kommet uten innsats.
For 12 år siden fikk Benestad og kona, psykologen Elsa Almås, opprykk til den høyeste graden en akademiker kan oppnå ved et universitet i Norge.
Professortittelen krever en betydelig vitenskapelig produksjon, og det har Benestad, forteller hen til VG:
– En produksjon som tilsvarer minst tre doktorgrader.
Benestad sier til VG at hen har publisert over 30 vitenskapelige artikler i tidsskrift i Norge og utlandet siden midten av 1980-tallet. Men er dette riktig?
VG har undersøkt hva Benestad oppførte i sin CV da hen søkte om opprykk ved Universitet i Agder.
Gjennomgangen viser at nesten en tredel av artiklene aldri ble publisert i vitenskapelige tidsskrifter, men i fag- og studentblader.
Blant artiklene som faktisk ble publisert i anerkjente tidsskrifter, finnes flere essays, debattinnlegg og det Benestad beskriver som et episk dikt.
Hva skjedde da Benestad ble professor?
Den siste fredagen i mars viser Esben Esther Pirelli Benestad vei innover sitt okergule hus i Grimstad, kledd som kvinne.
Fra torsdag til søndag hver uke går hen med sminke, parykk og dameklær, som Esther.
Resten av uken ser Benestad ut som Esben. Men i hodet og hjertet føler hen seg til enhver tid både som mann og kvinne.
Nå åpner legen døren til sitt kontor, hvor diplomer og ærespriser henger i glass og ramme på alle vegger.
Benestad løfter en plakat opp fra gulvet, holder den foran ansiktet, trekker pusten og fremfører et dikt.
Noen dager tidligere kom Benestad hjem fra en konferanse i Napoli.
Professoren har forelest om kjønn og identitet så mange steder: Ukraina, Hongkong, Mexico, India, Texas i USA og fem ganger i Australia, forteller hen.
– Folk sier til meg: «You turn our heads around».
Fra en skinnstol under et vindu forklarer Benestad at hen har «et internasjonalt nettverk av dimensjoner».
Likevel er det i Norge hen har hatt aller størst innflytelse. I tillegg til legepraksisen på Sørlandet var Benestad inntil nylig medisinsk ansvarlig for Helsestasjonen for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo.
Hit blir pasienter henvist fra hele landet for å snakke med vernepleiere, psykologer og sexologer. De fleste av disse er utdannet av nettopp Benestad og Elsa Almås ved sexologistudiet på Universitetet i Agder, ifølge leder Ingun Wik ved HKS.
I 2013 ble den profilerte legen også medlem av en regjeringsoppnevnt arbeidsgruppe som førte til at Norge fikk en av verdens mest liberale lover for juridisk bytte av kjønn.
Ved hjelp av noen tastetrykk på en PC kan du selv bestemme om du vil være oppført som «han» eller «hun» i Folkeregisteret.
Dette har gjort Benestad til en hvit ridder for en sårbar pasientgruppe. Og da hen mistet autorisasjonen, betalte de hen tilbake:
Gjennom gatene i åtte norske byer ble det demonstrert, med plakater: «Staten har skeivt blod på hendene».
Til kontoret i Grimstad har pasientene strømmet på i over tre tiår: Mellom 1700 og 2000 personer, ifølge Benestad selv.
De yngste som har fått behandling, er 11–12 år gamle, sier Benestad. I et tidligere intervju har professoren fortalt hva hen spør sine pasienter om først: «Hva ønsker du å kjøpe i min butikk?»
Legen forteller VG hvilke spørsmål som gjerne følger:
– «Hvilket navn vil du ha i dette rommet?» Så spør jeg: «Hvilket pronomen passer deg best: Hun, han eller hen?»
Benestad smiler:
– Så kommer det siste viktige: «Det du må vite er at jeg aldri vil mene noe annet enn det du mener selv».
Hen vil at pasientene skal eie sin egen opplevelse og følelse av kjønn.
– Da faller skuldrene deres og vi får en lang og god samtale.
Når en klient åpner seg på grunn av gjensidig tillit, har Benestad et navn for det som kan oppstå på kontoret:
Terapeutisk kunst.
En time med Benestad koster 1700 kroner. Den neste foregår ofte på Skype.
Etter en tredje samtale kan hen skrive ut hormoner som utsetter puberteten.
Denne behandlingen har flere land innført forbud mot å gi personer under 18 år, fordi det ikke finnes tilstrekkelig forskning om langtidseffekten, ifølge Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten (UkomUkomUkom undersøker alvorlige hendelser og forhold i helsesektoren for å øke tryggheten for pasienter, brukere og helsepersonell. ).
Medisinen gjør at jenter ikke utvikler bryster, mens gutter unngår skjegg og mørk stemme. Dermed slipper de også «det smertefulle kroppslige forræderiet», formidler Benestad på en nettside.
To år senere fortsetter nesten alle med nye hormoner, viser en nederlandsk studie publisert i det medisinske tidsskriftet The Lancet.
Da blir gutter som føler seg som jenter tilført østrogen – og jenter, de får testosteron. Akkurat som tenåringen som angret.
– Når de kommer i gang med hormonbehandlingen, reiser de seg som Fugl Føniks fra asken, sier Benestad.
– Å få lov til å se gleden og alle smilene, er noe av det vakreste i dette faget.
Fra 1969 til 2019 var det en psykiatrisk diagnose: «Kjønnsidentitetsforstyrrelse», het det. I terapirommet har Benestad hele tiden brukt andre ord.
– «Sånn som mine ører hører det, har du et transtalent».
Benestad sier at det var hen som oppfant ordet:
– I dag brukes det over hele kloden.
Blant annet er det blitt en emneknagg på Twitter. Men legen liker også ordet transbegavelse. Til foreldre med barn som vil bekrefte og korrigere kjønn, kan hen si at de er heldige som har et kreativt barn.
– Når en jente forteller at hun føler seg som en gutt: Hvordan kan du vite at følelsen vil vedvare?
– Det har vi bare masse statistikk på. Veldig, veldig få endrer oppfatningen etter at de er 12–13 år.
– Viser ikke forskning også det motsatte?
– Nei, det må være forskning som driver med litt cherry-picking.
I en fersk Ukom-rapport konkluderes det med at den forskningsbaserte kunnskapen om behandlingen er mangelfull og langtidseffektene i liten grad kjent.
Dette er feil, mener Benestad.
– Vi ønsker oss mer forskning, men vi har masse allerede.
Tenåringen som fikk resept på hormoner ved klinikken i Oslo, angret fem år senere.
Til VG forteller kvinnen at hun distanserte seg mer og mer fra den hun egentlig hadde følt seg som hele tiden:
En lesbisk, maskulin kvinne.
I 2019 stoppet hun brått med testosteron, forteller hun. Det gjorde henne rundere i fjeset igjen, mer hofter, mindre kroppshår. Stemmen ble lysere, men stemmebåndet ble ikke bra:
– Jeg kan bli sliten av å snakke, forklarer hun.
Skjegget går heller ikke bort, noe som gjør at fremmede fortsatt ser henne som en mann, beskriver hun.
I dag skulle hun ønske hun var blitt tilbudt samtaleterapi i stedet for hormoner.
– Hvorfor ikke gi anerkjennelse for at jeg var annerledes og at det er fint?
Det er trist å tenke på, sier hun.
– Jeg er skuffet over meg selv. At jeg ikke klarte å stå i det.
Benestad husker ikke detaljer eller sin egen rolle, sier hen på kontoret i Grimstad.
– Men jeg husker saken.
Snart skal Benestad huske enda mer.
Flere ganger har Benestad mottatt advarsel fra Helsetilsynet. I 2008 henviste Benestad tre pasienter til en privatklinikk for brystfjerning, betalt av det offentlige.
I henvisningen oppga Benestad rygg- og nakkesmerter som årsak – ikke kjønnsskifte, som pasientene selv må betale for.
Helsetilsynet avdekket igjen manglende journalføring da de gransket Benestad før jul: «Korte og stikkordpregede journalnotater» som ikke forteller hva hen sier til pasientene, hvordan de blir utredet eller hvorfor Benestad anbefaler oppstart med hormoner.
Benestad har svart Helsetilsynet at mye er journalført, men at det må ha forsvunnet uten at hen vet nøyaktig hvorfor.
På kontoret prikker Benestad fingeren mot pannen og sier at informasjonen om pasientene sitter der:
– Når du har møtt de samme klientene i 20 år, blir de nesten som en bror eller søster.
– Hvordan var prosessen da du ble professor?
Benestad retter seg opp i skinnstolen og tenker:
– Da skrev vi en søknad.
Benestad og Elsa Almås ble samtidig utnevnt til Nordens første professorer i sexologi ved Universitetet i Agder i 2011.
Benestad forteller at opprykket åpnet dører:
– Det er en tittel som får folk til å høre litt etter.
Benestads professorsøknad ble vurdert av en internasjonal komité, bestående av fire personer.
De fikk beskjed av universitetet om at søker måtte være kvalifisert til doktorgrad for å få professoropprykk, men Benestad har ingen doktorgrad.
I tillegg skulle søker ha en betydelig vitenskapelig produksjon, tilvarende ti til 15 vitenskapelige publikasjoner.
VG har sett de 15 publikasjonene som Benestad leverte til vurdering.
Kun én av disse er oppført som en vitenskapelig artikkel i forskningsdatabasen Web of Science.
Likevel ble Benestads professorsøknad innvilget.
Tidligere dekandekanLeder for et fakultet (faglig avdeling) ved et universitet eller høyskole. ved Universitet i Agder, professor Stephen Seiler, erkjenner i dag at det var et professoropprykk utenom det vanlige.
– Dere påpeker noe: Vedkommende hadde ikke doktorgrad og det er uvanlig. Men vi valgte ikke å avvise bedømmelsen til komiteen, sier Seiler.
– Det kunne vi kanskje gjort, men det er veldig uvanlig.
I sin vurdering fastslo komiteen at Benestads bidrag til empirisk forskning var «veldig begrenset».
– Var ikke det et rødt flagg?
– Det var det for meg, men likevel har komiteen anbefalt opprykket, svarer Seiler.
Seiler sier han valgte å stole på de som kjenner sexologifaget, selv om han ikke var helt bekvem med anbefalingen.
– Er det ikke et krav om 15 vitenskapelige publikasjoner?
– Det er ikke bare matematikk. Noen av oss har 50 artikler, andre har ti. Det er mer et spørsmål om kvalitet og hvordan vedkommende har bidratt til faget.
VG forelegger Benestad uttalelsene fra kollega Stephen Seiler:
– Stephen synes nok det var litt rart at vi fikk den professortittelen, sier hen.
– Jeg er helt klar over at jeg og Elsa ikke har doktorgrad. Men det var ikke vi som fant på dette, men universitetet som trengte professorer og ba oss søke.
Hvorfor valgte komiteen til slutt å gi Benestad opprykket?
InstituttlederInstituttlederLeder for en fagspesifikk avdeling (institutt) som er underlagt et fakultet ved et universitet eller høyskole. Tor-Ivar Karlsen ved universitetet ledet komiteen og skrev konklusjonen på vegne av den. Etterpå ble det godkjent av Seiler og styret ved Universitetet i Agder.
I dag ønsker ikke instituttlederen å svare på spørsmål fra VG.
Etter å ha foreslått tidspunkt for et intervju, trekker Karlsen avtalen.
VG kontakter rektor ved Universitetet i Agder, Sunniva Whittaker.
– Var det riktig at Benestad fikk professoropprykk for 12 år siden?
Hun svarer på sms:
«Jeg kom til UIA i 2017 og har ikke den informasjonen. Foreslår at du snakker med dekanen».
VG har intervjuet både nåværende og tidligere dekan ved universitetet. Derfor stiller vi rektor spørsmålet på nytt:
Var det riktig å oppnevne Benestad til professor?
Spørsmålet er ikke besvart.
Benestad selv mener bidraget fra hen og kona har vært å tilføre den kliniske erfaringen til akademia.
«En pioner i norsk sexologi», som har bidratt vesentlig til den teoretiske utviklingen, skriver komiteen i sin vurdering.
Benestad mener juryen har lagt vekt på hens evne til innovasjon og for å ha startet et akademisk studium i sexologi.
– Å bli professorer var bare en bivirkning av alt det andre vi har holdt på med. Riktignok en veldig hyggelig bivirkning, sier Benestad, som vil stille et spørsmål: Hva er vitenskap?
For hen er det å utvikle kunnskap. Men det høyeste akademiske nivået i sexologien, er veldig ulikt det høyeste nivået i for eksempel medisin, mener hen.
Professortittelen kan Benestad uansett bruke livet ut, selv om hen ble fratatt legelisensen. Den siste tiden har Benestad likevel kjent på en sorg – og årsaken er denne:
I mange år var hen et symbol for transbevegelsen i Norge, forklarer Benestad. Men da Helsetilsynet trakk tilbake autorisasjonen, ble det også symbolsk.
Klagen til tenåringen som begynte med hormoner og senere angret, ligger i dag på Norsk pasientskadeerstatnings bord.
VG har sett skriftlig dokumentasjon på at legen som behandlet tenåringen også var sexolog. Hun møtte Benestad og kona Almås for å diskutere oppstart på medisin.
Sammen med ytterligere en lege og en psykiater utgjorde de en transkompetansegruppe.
– Det var det tyngste kompetansemiljøet i Norge på denne tiden, mener Benestad i dag.
Ifølge e-poster VG har sett, ville den nå avdøde behandleren først starte med medisiner etter å ha fått professor Benestads vurdering.
– Spørsmålet er om behandler kunne gjort noe annet eller mer? spør Benestad.
Hen forteller at de ikke diskuterte navn på pasientene. Kun fødselskjønn og alder.
– Jeg tror jeg kan si at jeg gir alle tilbud om forskjellige måter å være kjønn på. Kanskje det ville trigget en tanke hos henne? Det er uansett kjempeleit at dette har skjedd, sier Benestad.
– Kan man bli for forståelsesfull i møtet med sårbare mennesker som sier de identifiserer seg med et annet kjønn?
– Det kan man sikkert. Og jeg tror mange tenker at det er en større fare for at jeg blir det, fordi jeg selv er transperson og kan overidentifisere meg med klienten. Men det er nettopp derfor jeg er ekstra oppmerksom.
– Burde du selv møtt tenåringen og vurdert om medisin var riktig behandling?
– Jeg var ikke hovedbehandleren hennes. Da måtte hun eller sexologen i så fall ha bedt meg om det.
Benestad sier hen kun har personlig erfaring med én pasient som har angret. Professoren tror ikke det er flere.
Og hvis de finnes, er det i hvert fall stille fra dem, sier hen.
