KAMPEN: Etter at Tanja anmeldte en voldtekt i 2015 gned hun hånden i ansiktet konstant.  Da traumebehandleren spurte hvorfor, svarte Tanja at hun følte seg skitten. - Han spyttet på meg, sa hun.
KAMPEN: Etter at Tanja anmeldte en voldtekt i 2015 gned hun hånden i ansiktet konstant. Da traumebehandleren spurte hvorfor, svarte Tanja at hun følte seg skitten. - Han spyttet på meg, sa hun. Foto: Jørgen Braastad, VG

Tanjas traumeterapeut: – Forferdelig at kroppslige reaksjoner ikke teller i retten

INNENRIKS

Reaksjonene til mennesker som er utsatt for voldtekt bør telle som bevis når saken skal behandles i retten, mener Tanja Arntsens (46) traumeterapeut. – Ikke mulig, mener Kripos.

Publisert:

– Reaksjonene forteller tydeligere enn ord at det har skjedd et overgrep, sier traumpeterapeut, Jenny Marit Greve.

– Slike reaksjoner klarer ingen å fabrikkere. Derfor synes jeg det er forferdelig at slike reaksjoner ikke teller som bevis, sier Greve.

Hun er psykomotorisk fysioterapeut og har etterutdannet seg innen traumeterapi. Greve er en av tre behandlere Tanja har fått hjelp av etter at hun anmeldte en voldtekt 23. oktober 2015.

Denne uken spilte Kripos inn en episode om Tanja-saken i podkasten "Med Kripos på jobb". Her snakker Emil Kofoed, leder for voldtektseksjonen, blant annet om kroppslige reaksjoner hos overgrepsutsatte.

Det vil ta lang tid før dette kan telle som bevis i straffesaker, mener han.

Les hele historien til Tanja her.

Holder ikke i en rettssal

– Foreløpig er ikke dette mulig, sier Kofoed.

Han mener at kunnskapen i både politi og rettsvesen er for liten til at slike reaksjoner kan brukes som bevis.

– I en rettssal vil det aldri være tilstrekkelig å si at noe galt er skjedd, uten å kunne si hva som er skjedd og hvem som har gjort det, sier han.

– Du skal se knust ut

Tanja har gått til behandling hos en psykiater Terje Øiesvold og en kiropraktor, i tillegg til traumeterapeut Greve.

– Jeg opplever at rettsapparatet ikke skjønner intuitivt hvorfor hun ikke kjempet imot den natten. Rettsapparatet forstår heller ikke hvordan hun kan se frisk ut, sier Øiesvold.

Psykiateren, som tidligere har jobbet med traumepasienter ved et sykehus i Nord-Norge, sikter til at Tanja fremstår ressurssterk, med full jobb og to barn som hun forsørger.

– Har du vært gjennom noe så grusomt som en voldtekt, skal du se knust ut. Problemet er at mange ønsker å se ordentlige og samlet ut, selv om de kan føle seg smadret på innsiden, sier Øiesvold.

I voldtektssaker finnes det ofte få eller ingen tekniske bevis. Heller ikke vitner. I mange saker blir offerets eller tiltaltes troverdighet avgjørende når skyldspørsmålet vurderes. Derfor må de psykiske reaksjonene vektlegges i større grad når voldtektssaker behandles i retten, mener Øiesvold.

– Det lar ikke gjøre med de verktøyene vi har i dag, mener Kofoed i Kripos.

Det er de objektive funnene og det faktiske hendelsesforløpet som skal telle som bevis, og dette er det politiet som skal avdekke, forklarer han.

– Politiet trekker nok bevisste eller ubevisste slutninger om troverdighet ut i fra hvordan vedkommende reagerer, men det er ingen i politiet som har spesialkompetanse på hvordan traumer påvirker enkeltindivider, sier han.

Hadde ikke følelser i kroppen

Øiesvold vitnet under rettssaken i Mo i Rana tingrett i desember 2017. Der fortalte han om en "åpenbart" traumatisert person:

– Så store kroppslige forandringer, så plutselig, kan ikke fabrikkeres. Det er høyst usannsynlig, svarer Øiesvold på spørsmål fra forsvarer.

Tanja forteller at hun ikke hadde følelser i kroppen etter voldtekten. Følelsene har over tid kommet tilbake, litt etter litt. I begynnelsen kunne hun for eksempel ikke kjenne beina sine. Hun kunne flytte dem fremover, men følte ingen ting når hun gjorde det.

– Kroppen min er beviset på det han gjorde mot meg. Jeg skjønner ikke hvorfor det ikke vektlegges mer, sier Tanja.

Her kan du lese mer om