FIKK PLAN: Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) mener det er grunn til å frykte at flere nordmenn har fått vergemål mot sin vilje.
FIKK PLAN: Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) mener det er grunn til å frykte at flere nordmenn har fått vergemål mot sin vilje. Foto: Tore Kristiansen

Vil kontakte 18.000 nordmenn etter VG-avsløringer

INNENRIKS

Justisministeren krever svar på hvor mange nordmenn som har et vergemål de ikke ønsker. Forslaget fra Statens sivilrettsforvaltning er å sende brev til 18.000 personer som i dag har verge.

Publisert: Oppdatert: 04.12.18 21:27

Justisminister Tor Mikkel Wara (Frp) innrømmet for to uker siden at vergemålsloven ikke har vært god nok og at den har blitt praktisert feil.

Han varslet også at det ville bli nødvendig å undersøke flere tusen vergemål for å sikre at ingen har en verge de ikke ønsker.

Oppdraget med å finne ut hvordan det kunne gjøres, fikk fagorganet Statens sivilrettsforvaltning (SRF). Tirsdag kveld leverte de sitt svar og sin anbefaling.

Bakgrunnen for oppdraget er VGs saker om brødrene Lars Peder, Arvid og Magnus Holøyen fra Tolga som fikk vergemål mot sin vilje – og avsløringene av at over 9000 personer som er satt under vergemål de siste fem årene, er ansett ikke å forstå hva et vergemål er eller kunne samtykke til det.

Tre forslag til tiltak

Fagorganet viser til tall fra sin database over 42.000 aktive vergemål for voksne. Av disse personene er 24.000 registrert å ha evnen til å forstå og samtykke, mens det i tre tusen av sakene ikke er registrert informasjon om dette.

I brevet skisserer direktør Anne Pauline Jensen og avdelingsdirektør Line Schei Mogenstad opp tre mulige tiltak:

* Tiltak 1: Informere på nettsidene til Fylkesmennene og vergemålsportalen.

* Tiltak 2: Skrive brev til samtlige 18.000 personer som ikke har registrert samtykkekompetanse og deres verger. Her vil personene få opplyst hvordan de kan gå fram for å få opphevet vergemål.

SRF mener det kan være mulig å få ut brevene i løpet av januar med svarfrist i mars. Når svarene har kommet inn kan man enten gjennomføre samtaler med alle eller bare de som aktivt har uttrykt ønske om ikke å ha et vergemål.

* Tiltak 3: Gjennomgå dokumentasjon i alle de 18.000 sakene for å se om det foreligger informasjon som tyder på at vergemålet var uønsket.

Svært ressurskrevende

Statens sivilrett (SRF) understreker at både det å gjennomføre samtaler og gå gjennom dokumentasjon i så mange saker vil være veldig ressurskrevende og ta svært lang tid.

Deres anbefaling til justisdepartementet er å informere på nett, sende brev til 18.000 personer men bare gjennomføre samtaler med personer som opplyser at vergemålet er uønsket.

«Tilnærmingen er også ressurskrevende, men antas å fange opp uønskede vergemål på en tilfredsstillende og ressurseffektiv måte», skriver SRF om denne løsningen.

Dersom justisministeren går for løsningen de foreslår, mener SRF det kan gjennomføres i løpet av 2019. Men et slikt oppdrag vil sprenge budsjettrammene for neste år og trolig kreve ekstra bevilgninger.

Wara: Skal gjennomgå planen

Vergemålsreformen som ble innført i 2013 har fått kraftig kritikk fra flere hold. Blant annet sa riksrevisor Per Kristian Foss i et VG-intervju i forrige uke at omtrent alt har gått galt med reformen.

VGs kartlegging viste også at 14 av 16 fylkesmenn innrømmer at de kan ha opprettet vergemål mot personer vilje – i strid med hvordan justismyndighetene nå sier loven skal forstås.

Justisdepartementet mottok svaret fra SRF tirsdag ettermiddag.

– Ingen skal ha ordinært vergemål mot sin vilje. Vi skal nå gjennomgå planen vi har mottatt fra SRF, siterer departementet Tor Mikkel Wara på i en pressemelding.

VG har bedt om et intervju med justisministeren tirsdag kveld, men får opplyst at det Wara ønsker å si nå står i pressemeldingen.

Her kan du lese mer om