Ga milliarder i skattelette - fikk null effekt

Milliard-lettelsene i selskapsskatten som statsminister Erna Solberg (H) og finansminister Siv Jensen (Frp) fikk på plass, har ikke ført til større investeringer i nye arbeidsplasser - slik regjeringen trodde.

Tvert imot: Siden 2012 har investeringene i norsk næringsliv ligget flatt, skriver SSB-forsker Geir H.M. Bjertnæs i en fersk studie.

«Investeringsveksten har uteblitt», skriver Bjertnæs i bladet Samfunnsøkonomen, som kommer ut fredag.

– Godt begrunnet

Men finansminister Siv Jensen (Frp) mener det er for tidlig å slå fast om reformen har virket etter hensikten, og mener at reformen må få virke først:

«Den reduserte selskapskatten har vært godt begrunnet. Både internasjonale studier og Skatteutvalget peker på at lavere skattesats på selskaper kan ha store positive dynamiske virkninger», skriver hun i en epost til VG.

Skattereform

Skattereformen i 2015, fulgt av et bredt skatteforlik i Stortinget, førte til en stor omfordeling av skattebyrdene: Selskapene fikk milliarder av kroner i skattelette, mens skatten på inntekt ble økt i form av en ny trinnskatt.

Dermed ble den alminnelige skattesatsen redusert, fra 28 prosent i 2013, og til dagens nivå på 23 prosent. Hver prosentenhet i kutt ble opprinnelig beregnet til å redusere statens inntekter med omlag 2,5 milliarder kroner.

Økt skatt på lønn

Regjeringen støttet seg tungt til en rapport fra analyseselskapet Menon, som slo fast at store kutt i selskapsskatten ville få fart på investeringene i arbeidsplasser og næringsliv:

«Det er alltid en viss usikkerhet knyttet til slike undersøkelser, men vi tror vi har en ganske robust konklusjon når vi skriver at lettelser i selskapsskatten vil gi betydelig større investeringer enn lettelser i formuesskatten for hver krone», sa Gjermund Grimsby, partner i Menon, til VG høsten 2015.

Ingen dynamisk effekt

Data fra SSB gir imidlertid et annet bilde:

– Når man ser på investeringene i Norge, er det vanskelig å få øye på noen dynamisk effekt, sier Bjertnæs til VG.

Han har studert rådata fra SSBs statistikk over investeringer i fastlandsøkonomien etter at Norge satte ned selskapsskatten.

– Eldre tall

Siv Jensen antyder at dataene som Bjertnæs har analysert, er eldre tall, og at SSBs ferskeste rapporteringer viser et annet bilde:

«Bjertnæs sine analyser viser også positive effekter for norsk velferd av redusert selskapsskatt, men han finner ikke like klare effekter på investeringene. Nyere tall fra SSB viser derimot at investeringene nå har gått betydelig opp. Investeringene i næringslivet er på sitt høyeste nivå siden finanskrisen, og er høyere enn gjennomsnittet de siste 20 årene målt som andel av fastlands-BNP», skriver finansministeren.

Kraftig vekst før skattekuttet

Et stort paradoks i hans studie er at investeringene faktisk var høyere før politikerne reduserte denne skatten:

– på 1990- og 2000-tallet, da vi holdt selskapsskatten på 28 prosent, så reduserte våre viktigste handelspartnere i OECD sin selskapsskatt. Man skulle tro at investeringene da gikk til de landene som satte ned skatten. Men i den perioden utviklet utlendingers investeringer i Norge seg positivt, og vokste kraftig, sier Bjertnæs.

– Var hele denne skattereformen bortkastet?

– Ut fra min studie kan jeg ikke dra den konklusjonen. Da måtte hele reformen evalueres grundig. Men studien styrker hypotesen om at redusert selskapsskatt har en veldig beskjeden effekt på investeringer, sier han.

Færre vil jobbe

SSB-forskeren mener at reformen over lang tid kan ha en negativ effekt hvis skattekuttet blir dekket inn med økt skatt på arbeid.

– Økt skatt på arbeid kan føre til lavere tilbud av arbeidskraft. Med færre disponible arbeidere vil det også bli investert i færre fabrikker, enkelt forklart, sier Bjertnæs.

PS: Kommentarene fra finansminister Siv Jensen er lagt inn etter at artikkelen opprinnelig ble publisert torsdag formiddag.