I RETTEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch vitnet fredag i Jensen saken. Dommer Kristel Heyerdahl bemerket overfor lagretten at det er svært uvanlig at riksadvokaten vitner i en straffesak.

I RETTEN: Riksadvokat Tor-Aksel Busch vitnet fredag i Jensen saken. Dommer Kristel Heyerdahl bemerket overfor lagretten at det er svært uvanlig at riksadvokaten vitner i en straffesak. Foto: Trond Solberg

Riksadvokaten om det hemmelige prosjektet i Jensen-saken: Har ingen betydning

Fredag sto riksadvokat Tor-Aksel Busch i vitneboksen i rettssal 250 i Oslo tingrett.

Rettssalen var nesten fullsatt av presse og publikum da riksadvokat Tor-Aksel Busch skulle vitne i straffesaken mot den tidligere politimannen Eirik Jensen.

– Det er en alvorlig sak, og det er en kjedelig sak uansett utfallet, sa riksadvokat Busch til pressen før han gikk inn i rettssalen. Han sa videre at han ikke hadde noen spesiell reaksjon da han ble innkalt som vitne.

les også

Oslos politimester: – Hadde ikke mistillit mot Jensen den gang

Spesialenhetens Guro Glærum Kleppe fortalte at hovedgrunnen til at han var innkalt, var riksadvokaten og riksadvokatembetets rolle i oppstarten av etterforskningen mot Eirik Jensen.

– Fare for liv og helse

Kleppe hadde også spørsmål til det nasjonale prosjektet. Busch ba om forståelse for at det nasjonale prosjektet ligger litt tilbake i tid, og at han for første gang ble involvert i prosjektet i 1998.

Han fortalte at prosjektet kom fra et politidistrikt, men ble gjort nasjonalt fordi det var av nasjonal interesse.

les også

Jensen fortalte om hemmelig prosjekt i retten

– Det var et sensitivt prosjekt, med fare for liv og helse om det kom ut, sa Busch. Han forklarte at det var derfor han ble involvert i prosjektet.

Riksadvokaten fortalte at Einar Aas kontaktet ham i 2011 på grunn av et problem. Aas var redd prosjektet ikke skulle bli holdt hemmelig lenger.

les også

På innsiden av retten: Jensen angrep SMS-bevisene

Pluss content

– Har ingen betydning

Kleppe lurte på om riksadvokaten ble informert om at prosjektet skulle avsluttes. Busch sa det var omtalt i 2013 at prosjektet skulle termineres.

– Jeg er en av de få som kjenner prosjektet godt, og vet hva det dreier seg om. Jeg var ikke involvert i det operative på noe vis, sa han.

I VITNEBOKSEN: Her er riksadvokat Tor-Aksel Busch på vei inn i retten fredag morgen. Foto: Trond Solberg, VG

Kleppe lurte på om det er noen berøringspunkter mellom det nasjonale prosjektet og saken mot Jensen og Cappelen.

– Jeg har besluttet tiltalen mot de to, og etter min overbevisning er det ingen sammenheng mellom disse prosjektene. De har ingen betydning for hverandre, svarte han.

Snakket om informantbehandling

Busch sa han hadde hatt kontakt med Jensen flere ganger. Men at han ikke kan huske å ha hatt noen saker med Jensen som statsadvokat.

– Jeg hadde invitert han til møte så han kunne fortelle om sine erfaringer, sa Busch. Jensen nikket bekreftende.

les også

Jensen langer ut mot alt og alle

Kleppe spør om kontakten med Jensen dreiet seg om informantbehandling som metode.

– Det stemmer. Vi har ikke vært innom konkrete saker. Dette har vært på det generelle plan, med ulike problemstillinger, sa riksadvokaten.

Busch fortalte at informantinstruksene skal følge, og at det ikke skal være noe behov for å bryte dem.

TILTALT: Den tidligere politimannen Eirik Jensen sammen med sin forsvarer John Christian Elden. Bildet er tatt i august i fjor. Foto: Tore Kristiansen, VG

Ble informert om Jensen

Busch forteller at han på et møte på Soria Moria 11. desember 2013 fikk beskjed fra politiet i Asker og Bærum om Gjermund Cappelen og at en tjenestemann skulle være involvert.

– Dagen før hadde man et telefonnummer som var registrert på en pakistansk borger som var utvandret fra Norge. Der det hadde vært en tett kontakt i tre måneder med Cappelen, sa Busch.

Han forteller at det viste seg at telefonen ble brukt av Jensen, og at det førte til et møte på Grønland som ble spanet på.

– Jeg er ansvarlig også for sakene spesialenheten etterforsker, sa Busch til lagretten.

Han fortalte at han ga to muntlige beskjeder.

– Det ene var at Asker og Bærum skulle fortsette etterforskningen av Cappelen, og at Spesialenheten skulle informeres.

– Cappelen ville gi opplysninger

Riksadvokaten sa han fikk en telefon fra politimesteren i Asker og Bærum i januar 2014. Hun ønsket et snarlig møte.

10. januar møttes de, og ble orientert om utviklingen i saken mot Cappelen.

– Det hadde vært kontakt med polititjenestemenn i hennes distrikt og Cappelen. Cappelen hadde sagt han ville komme med opplysninger mot betingelser, sa Busch.

Kleppe lurte på hva Busch bestemte seg for.

På den tiden var det ikke igangsatt etterforskning mot Jensen, men Spesialenheten gjorde sine vurderinger. Riksadvokaten svarte igjen at Asker og Bærum etterforsket Cappelen og at Spesialenheten gjorde vurderinger rundt Jensen.

KRONVITNE: Gjermund Cappelen i retten i august i fjor. Foto: Tore Kristiansen, VG

Ba om amnesti

Riksadvokaten fortalte at det på møte ble snakket om betingelsene Cappelen ønsket. Han mener Cappelen hadde brukt ord som amnesti.

– Jeg sa at amnesti ikke finnes i vår prosess. Det å løslate fra varetekt gjør vi ikke. Cappelen hadde ikke gitt noen grad av substansiell informasjon, det var derfor ikke noe å vurdere, sa riksadvokaten.

Busch sier beskjeden fra han var klar: de ville ikke jobbe på den måten.

– Så fikk vi se hva som ville komme i en eventuell tilståelsesrabatt. Det var ingen diskusjon rundt dette. Vi brukte en liten del av møtet på den saken, sa han.

Møte med de Vibe

Riksadvokaten fortalte også om et møte han hadde med Cappelens forsvarer Benedict de Vibe 13. januar 2014. Busch sa han på møtet fortalte de Vibe at det ikke bar igangsatt etterforskning mot Jensen, men at det i så fall måtte ligge hos Spesialenheten.

Busch sier Cappelens forsvarer aldri tok opp strafferabatt på møtet.

Elden spurte hvorfor Benedict de Vibe ville ha dette møtet med riksadvokaten. Busch svarte at Elden må snu seg rundt og spørre de Vibe om det.

Elden spurte om riksadvokaten mener budskapet hans ble brakt videre i Ila-samtalene.

– Jeg har ikke finstudert dette. Det er vel nyanser i det minste som kunne vært ordlagt annerledes, svarte han.

HADDE MØTE: Fredag fortalte riksadvokaten at han hadde et møte med Cappelens forsvarer Benedict de Vibe 13. januar 2014. Foto: Kristiansen, Tore

Spurte om betaling

– Er du kjent med at han i 2014 fikk en stor utbetaling? spurte Elden.

Riksadvokaten sier han var kjent med dette etter et møte 17. desember 2013.

Elden lurte på om Busch er kjent med at betalingen var på bakgrunn av mange overtidstimer, beredskap og lignende. Busch sa han ikke er kjent med det.

Elden ønsket at riksadvokaten skulle fortelle mer om det hemmelige prosjektet. Busch svarte at han ikke kommer til å si noe om innholdet.

– I politimannens interesse

Busch sier det er i politimannens interesse at en sak blir etterforsket.

– Det var informasjon her om at en kar som var blitt frastjålet et stort narkotikaparti tar kontakt med en politimann for å spørre om informasjon rundt dette, sa han.

Riksadvokaten fortalte at han hadde vært glad om det ble etterforsket hvis han var politimannen.

– Jeg tenkte også at med hensyn til Eirik Jensen så var det viktig at saken ble undersøkt, sa Busch.

Ila-samtalene

John Christian Elden hadde flere spørsmål til Ila-samtalene. Elden leste opp mye av innholdet fra samtalene. Forsvareren ønsket at riksadvokaten skulle kommentere det.

– Jeg fastholder det jeg har sagt tidligere om de direktivene jeg ga. Jeg vet ikke om det er riktig av meg å gjøre noen vurderinger av disse samtalene, men det er klart at det er formuleringer her som kunne vært tydeligere opp mot de direktivene jeg ga, sa Busch.

Elden spurte om det er riktig av en politimann å gi råd til Cappelen.

Busch ville ikke utdype hva han mener om politifolkenes samtaler med Cappelen i fengselet.

Spurte om Birgitte Tengs og Thomas Quick

Elden hadde spørsmål knyttet til vurderingene riksadvokaten gjør i en etterforskning. Busch mente spørsmålene gikk langt utenfor vitneforklaringen.

– Vi er samvittighetsfulle, vi er grundige og gjorde den beste vurderingen vi kunne i denne saken, sa han.

– Har dere evaluert Birgitte-saken? spurte Elden.

Riksadvokaten svarte at det i sin tid ble foretatt noen evalueringer der, men at det ikke var i regi av riksadvokaten.

– Det manglet vel ikke bevis, men det var vel bevisene som ikke var der fordi man besluttet seg på tidlig tidspunkt? fortsatte Elden.

Riksadvokaten svarte at det faller utenfor temaet i Jensen-saken. Elden hadde også spørsmål om evalueringen Thomas Quick-saken. Riksadvokaten sa de evaluerte saken. Han ble tydelig irritert over Eldens spørsmål.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder