LEK I SENTRUM: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet har plassert seg på en huske i skolegården på Møllergata skole i Oslo sentrum. Han etterlyser at elevene leker ikke bare i friminuttene, på aktivitetsskolen og SFO, men også i skoletimene.
LEK I SENTRUM: Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet har plassert seg på en huske i skolegården på Møllergata skole i Oslo sentrum. Han etterlyser at elevene leker ikke bare i friminuttene, på aktivitetsskolen og SFO, men også i skoletimene. Foto: Odin Jæger, VG

Lærere splittet om lek i skolen

INNENRIKS

44 prosent av lærerne på de laveste årstrinnene mener læreplanene ikke gir nok tid til lek og fysisk aktivitet for førsteklassingene.

Publisert:

Det viser en rundspørring blant 1000 av medlemmene i lærernes største organisasjon, Utdanningsforbundet. De som har svart på undersøkelsen jobber selv i barneskolen.

41 prosent av de spurte mener for sin del at læreplanene i «noen grad» (35 prosent) eller i «stor grad» (6 prosent) gir tilstrekkelig tid til lek og bevegelse.

Leder Steffen Handal i Utdanningsforbundet registrerer at lærerne som jobber med de minste elevene i skolen, er ganske delt i synet på om kompetansemålene og læreplanene tar høyde for lek i læringsarbeidet.

– Mindre rom for lek

Bakgrunnstallene i undersøkelsen, som er gjennomført av Respons Analyse, viser at det er de yngre lærerne som er mest kritiske til læreplanene når det gjelder tid til lek og fysisk aktivitet.

– Hovedbildet er at det er mindre rom for lek nå enn tidligere. Det mener jeg er en uheldig utvikling. Vi har så mye forskning som tyder på at disse barna lærer best hvis de også får leke. Dette er ikke snakk om enten lek eller læring. Vi bør dyrke frem leken hvis barna skal lære mye, sier Handal til VG.

Da lærerlederen så hvor splittet lærerne var om spørsmålet, slo det ham at hvis undersøkelsen var tatt opp før PISA-sjokket for nær 20 år siden, så hadde nok tallene sett helt annerledes ut.

Kunnskapsløftet

– Det har skjedd mange ting på 20 år, men det skjedde spesielt noe etter innføringen av skolereformen Kunnskapsløftet. Det var en milepæl, deretter skjedde det noe med læreplanene. De ble mer rettet mot det teoritunge. Men vi fikk også lokale læreplaner. Noe av grunnen til at resultatet i undersøkelsen er såpass delt, er at kravene i de lokale læreplanene til hva barna skal lære, ser ulike ut, vurderer Handal.

– Er det puttet for mye inn i førsteklasse?

– Ja. Punktum. Og jeg er ganske sikker på at veldig mange kommuner og skoler har laget detaljerte læreplaner spesifikt for første klasse. De skal lære så og så mye. Dette har nok bidratt til det trykket på førsteklassingene som kommer frem i denne undersøkelsen.

Gleder seg til lekser

– Er det ikke viktig å møte den forventningen mange har om at i førsteklasse på skolen skal man lære å lese og skrive?

– Jeg mener man kan klare begge deler. Lek og læring henger sammen. Jeg snakket med en liten gutt nylig om hva han gledet seg mest til når han skulle begynne på skolen. Han svarte «leksene». Det er selvfølgelig tradisjoner, kultur og forventninger hos elevene som vi skal ta på alvor. Men som profesjon må vi passe på at vi lager en skolehverdag som fører til mest mulig læring, ikke bare en skole som tilfredsstiller forventningene til skolen utenfra, svarer Handal.

NHO: Lek viktig i skolen

Han ser en utvikling der stadig flere etterlyser at læreplaner og kompetansemål for skolestartere og elever i barneskolen inneholder lek og bevegelse.

Næringslivsorganisasjonen Abelia er en av disse.

– Leken er viktig for å utvikle fremtidens arbeidstagere. Lek krever nemlig de egenskapene næringslivet i økende grad etterspør, som nysgjerrighet, kreativitet og evne til problemløsning. At leken ikke har en riktig og en gal tilnærming, gjør at deltagerne kan feile, sier Abelia-direktør Håkon Haugli til VG.

– Leketime inn på timeplanen!

Lærere i barneskolen som har deltatt i undersøkelsen, svarer også anonymt med egne ord om skolens planer gir rom for lek og bevegelse for de minste elevene, som ofte kommer rett fra barnehagen.

Her er to av svarene:

«Færre mål i læreplanen. Ingen obligatoriske kartleggingsprøver. En time lek inn på læreplanen. «

«Ikke så mange kompetansemål i en del av fagene. Kanskje ta bort noen fag og ha tema isteden. Mer lek og fysisk aktivitet. Ha hovedfokus på basisfagene og så kan de andre bli tatt inn i ulike tema.»

En tredje lærer mener for sin del at det er godt armslag for lek og fysisk i aktivitet i dennes skole.

«Jeg synes at den er helt fin slik den er. Vi pedagogene vet at elevene lærer gjennom lek, og vi legger til rette for dette.»

Her kan du lese mer om