DØDE: Maren Friberg (24) var veldig glad i dyr og elsket naturen. Her er hun avbildet med familiehunden Cita våren 2008.

DØDE: Maren Friberg (24) var veldig glad i dyr og elsket naturen. Her er hun avbildet med familiehunden Cita våren 2008. Foto: Privat

Familien reagerer etter at Maren (24) døde på Radiumhospitalet: – Fylkesmannen fremstår som et mikrofonstativ

Vera Friberg (51) mener manglende utredning og feilbehandling var årsak til at datteren Maren Friberg (24) døde på Radiumhospitalet i mars 2017. Hun reagerer sterkt på at Fylkesmannen nå har «frikjent» Oslo universitetssykehus.

– Fylkesmannen fremstår for oss mer som et mikrofonstativ og postmottak, enn som en tilsynsmyndighet som har vilje og evne til å komme til bunns i de viktigste elementene i saken, sier Vera Friberg til VG.

Maren Friberg hadde en sjelden genfeil som førte til at hun fikk kreft i tungen. Først tre måneder etter at hun fikk kreftdiagnosen, ble det oppdaget at hun hadde den sjeldne blodsykdommen Fanconi anemi. Da hadde hun allerede blitt behandlet med cellegift og stråling.

les også

Pårørende: Dødssyke Maren fant nattevaktene sovende

Ifølge et amerikansk forskningssenter forekommer Fanconi anemi hos cirka en av 131.000 personer og gir over 500 ganger så høy risiko for å få kreft i hals og hoderegionen, spesielt i tungen. Familien mener at dette burde utløst alarm helt fra det tidspunktet hun fikk kreftdiagnosen.

– Pasienter med Fanconi anemi er svært sensitive både for stråling og cellegift, og det må derfor gjøres flere justeringer og tilpasninger i behandlingsopplegget for disse pasientene. Disse justeringene ble ikke foretatt i behandlingen av Maren. Behandlingen tok i stedet livet av henne, sier Vera Friberg.

REISEGLAD: Maren Friberg (24) var glad i å reise og besøkte mange land. Bildet er tatt i Tyrkia i desember 2012. Foto: Privat.

Maren Friberg ble operert på Rikshospitalet og fikk deretter strålebehandling og to cellegiftkurer på Radiumhospitalet. Hun ble svært dårlig av behandlingen, og 13. mars 2017 døde 24-åringen av beinmargssvikt på Radiumhospitalet.

Fylkesmannen opprettet tilsynssak mot Oslo universitetssykehus etter hendelsen. I fjor høst kom konklusjonen.

– Etter en samlet vurdering finner Fylkesmannen at utredningen av pasienten og det påfølgende behandlingsopplegget med operasjon og postoperativ strålebehandling og cellegift var medisinsk forsvarlig, heter det i vedtaket til Fylkesmannen i Oslo og Viken.

Kreftlege: Norge dårligst i Norden på utprøvende behandling

Vera Friberg mener det ble gjort flere feil i behandlingen av datteren.

– Det første var manglende risikovurdering før behandlingsstart. For tungekreft er standardbehandling i Norge stråling og cellegift for alle pasienter. Pasienter med Fanconi anemi, som Maren hadde, tåler ikke cellegift. To cellegiftdoser tok livet av henne.

Ifølge Vera Friberg var det fravær av ledelse og styring i Marens behandlingsopplegg.

– Jeg har gjennomgått Marens journal. Den viser at 60 leger og 37 andre spesialister var involvert i behandlingen av Maren. Til tross for at det var nærmere hundre fagpersoner involvert, var det ingen «flygeleder» som samordnet og holdt i alle trådene.

Fremtidens kreftmedisin: Disse behandlingene gir håp

I juni i fjor skrev VG at Maren hadde fortalt at hun hadde funnet tre nattevakter på Radiumhospitalet sovende, bare en måned før hun døde. Fylkesmannen skriver at ledelsen ved sykehuset har tatt opp hendelsen med de involverte nattevaktene og understreket at dette ikke er akseptabelt.

– De involverte har ikke bekreftet at situasjonen var slik pasienten har beskrevet den, og det vil i en sånn situasjon ikke være mulig å få dokumentert nøyaktig hva som skjedde. Fylkesmannen finner imidlertid ikke grunn til å tro at pasientens beskrivelse av hendelsen ikke er riktig, heter det.

STUDENT I OSLO: Her er Maren Friberg (24) fotografert i august 2016 etter at hun hadde kommet inn på tverrfaglige kjønnsstudier ved Universitetet i Oslo. Foto: Privat.

Bekymret for kraftig nedgang i antall kliniske kreftstudier

Friberg sier at de føler at hele prosessen med tilsynssaken har vært bortimot helt bortkastet. Hun har også stilt spørsmål ved habiliteten til flere som har jobbet med tilsynssaken.

– Det har vært en kamp mot et system der man er opptatt av å beskytte hverandre og å dekke over og bortforklare. Vi føler også at Oslo universitetssykehus har satt veldig mye ressurser inn på å forsøke og dokumentere at de hverken har skyld eller ansvar for det som har skjedd, og at Fylkesmannen har tatt dette for god fisk.

STUDENT I HALDEN: Dette bildet er tatt i mars 2012, da Maren Friberg bodde i Halden og studerte statsvitenskap ved Høgskolen i Østfold. Foto: Privat.

Marens nærmeste mener det nå er svært viktig å innføre genetisk testing av fremtidige unge pasienter med kreft i tunge-hals regionen, i de tilfellene pasienten ikke har annen åpenbar årsak til kreften, som HPV-virus, røyking og alkoholmisbruk.

– Tanken på at dette kan skje igjen, med neste pasient, som har den samme genetiske sykdommen som Maren, er nesten ikke til å holde ut. Det er snakk om en prøve som koster noen få tusen kroner.

Klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus, skriver dette i en kommentar til Vera Fribergs kritikk.

– Det er korrekt, og tragisk, at pasientens liv ble forkortet ved at hun fikk cellegiftbehandling. Vi mener imidlertid at det ikke forelå opplysninger eller funn før start av behandlingen som burde gitt berettiget mistanke om Fanconi anemi. Fylkesmannen har gitt tilsvarende vurdering av dette.

SYKEHUSSJEF: Sigbjørn Smeland er klinikkleder ved Kreftklinikken ved Oslo universitetssykehus. Foto: Ingunn Saltbones

Når det gjelder hendelsen med nattevaktene som skal ha sovet på vakt, skriver Smeland at saken er håndtert slik Fylkesmannen har beskrevet den.

– Hvordan ser Oslo universitetssykehus på påstanden om at OUS "har satt veldig mye ressurser inn på å forsøke og dokumentere at de hverken har ansvar eller skyld for det som har skjedd"?

– OUS har gitt opplysninger til pårørende og tilsynsmyndighet for i størst mulig grad å klargjøre hendelsesforløpet, skriver klinikklederen.

Om antall leger og andre spesialister som var involvert i behandlingen av Maren, peker Smeland på at den medisinske tilstanden for pasienten var svært kompleks.

– Hun hadde behov for kreftbehandling både kirurgisk og onkologisk. Denne gis ved to ulike avdelinger. Utredningen og behandlingen ved hver avdeling skjer ved ulike enheter, poliklinikk, dagbehandlingsenhet og sengepost. Behandlingsperioden strakte seg over flere måneder. Hun fikk behov for overflytting til intensivenhet både ved Radiumhospitalet og Rikshospitalet, og hun hadde behov for tilsyn fra vaktteam som skifter fortløpende.

les også

Mistet Cecilie (17): – En sorg som kanskje aldri tar slutt

Pluss content

Ifølge Smeland var mer enn ti ulike medisinske spesialiteter involvert i behandlingsforløpet. 

– Antallet spesialister og vaktteamleger som var involvert må forstås på bakgrunn av denne kompleksiteten, og er også et uttrykk for ressursinnsatsen og som vi mener er en styrke i slike særlige kompliserte forløp ved alvorlige og sjeldne komplikasjoner.

Smeland skriver at de forstår at det kan være vanskelig å forholde seg til mange ulike personer gjennom et pasientforløp som dette.

– Vi arbeider for å bli bedre til å ivareta pasient og pårørende ved overganger mellom ulike avdelinger og enheter og erkjenner at vi ikke er gode nok som denne saken dessverre illustrerer.»

les også

En kreftleges hverdag

Konstituert fylkeslege i Oslo og Viken, Marianne Skjerven-Martinsen, beklager at de pårørende ikke er fornøyde med fylkesmannens behandling av saken.

– Vi følger et strengt regelverk når vi fører tilsyn og vurderer habilitet, og vår saksbehandling har foregått etter dette regelverket. Imidlertid merker vi oss pårørendes tilbakemelding, og tar med oss dette når vi gjennomgår våre rutiner.

Skjerven-Martinsen ønsker ikke å kommentere Vera Fribergs uttalelser ytterligere.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder