ALTERNATIVT FAGMILJØ: Både helsesøster Ingun Wik (t.v) og fastlege Thomas Tønseth (t.h) jobber mye med transtematikk. De har lenge vært bekymret for utviklingen på Rikshospitalet, hvor transpersoner i utgangspunktet skal få kjønnsbekreftende behandling.

ALTERNATIVT FAGMILJØ: Både helsesøster Ingun Wik (t.v) og fastlege Thomas Tønseth (t.h) jobber mye med transtematikk. De har lenge vært bekymret for utviklingen på Rikshospitalet, hvor transpersoner i utgangspunktet skal få kjønnsbekreftende behandling. Foto: Trond Solberg VG

Helsearbeidere bekymret: Vegrer seg for å sende pasienter til Rikshospitalet

Helsesøster Ingun Wik og fastlege Thomas Tønseth er alvorlig bekymret for Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet, som lenge har slitt med høyt sykefravær og forsinkelser.

ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

De siste fem årene har en gruppe sexologer hatt regelmessige møter. Årsaken er de, et titalls leger, psykologer, helsesøstre, familieterapeuter og psykiatriske sykepleiere jevnlig jobber med transpersoner.

Blant dem er Ingun Wik, som er sexolog og avdelingsleder for Helsestasjon for kjønn og seksualitet i Oslo. Hun forteller at hun er alvorlig bekymret over behandlingen hennes pasienter blir møtt med på Psykosomatisk avdeling på Rikshospitalet.

Vet du noe om denne saken? Kontakt VGs journalist her.

Flere pasienter har til VG fortalt at de frykter et nei fra Rikshospitalet, og at de synes at både utredningen og behandlingen på avdelingen tar for lang tid på grunn av høyt sykefravær. Martin (30) og Nicolas (29) forteller om flere utsatte timer og flere måneder mellom hver konsultasjon.

Bakgrunn: Slår alarm om arbeidsmiljøet på Rikshospitalet-avdeling

– At man kan tillate seg å ha en sånn tilnærming til mennesker som har et sterkt behov for kjønnsbekreftende behandling, synes jeg er veldig betenkelig, sier hun til VG.

Hevder de sykeliggjøres

Fra før har de tillitsvalgte på Rikshospitalet uttrykt sterk bekymring over arbeidsmiljøet på avdelingen. I flere brev til sykehusledelsen og Fylkesmannen i Oslo og Akershus påpeker de at avdelingen har et høyere sykefravær og antall oppsigelser enn sykehuset for øvrig, noe de hevder skaper fare for pasientsikkerheten.

– OUS er opptatt av god kommunikasjon og godt samarbeid mot første- og andrelinjetjenesten i hele landet, svarer avdelingsleder Line Benedicte Nyborg på kritikken.

Sammen med Wik sitter fastlege Thomas Tønseth. De er begge en del av det uformelle nettverket som de mener har utviklet seg til å bli et bredt alternativ til Psykosomatisk avdeling - som i utgangspunktet har monopol på kjønnsbekreftende behandling i Norge.

VG+: Født i feil kropp

– Det har vært en stor utfordring for oss at det er så voldsomme utskiftninger på Rikshospitalet. Måten de ser på pasientene, hvilke krav de stiller til dem og hvordan de sykeliggjør dem er problematisk, sier han.

De ønsker mer dialog med avdelingen som tar i mot mange av pasientene de har henvist. Sammen ønsker de å endre hvordan helsevesenet ser på transpersoner, fra å være en psykiatrisk diagnose til at de ikke blir sett på som syke, men med et behov for hjelp.

– Dette er et naturlig fenomen. Menneskene jeg møter opplever seg ikke som syke, sier Wik.

De ser heller ikke behovet for at alle transpersoner skal innom Psykosomatisk avdeling for behandling. Mange kunne vært behandlet i førstelinjetjenesten gjennom sine fastleger og helsestasjoner med kompetanse på kjønnstematikk, mener de.

Amnesty om Norges behandling av transpersoner: Forkastelig!

– Vi kan gjøre all behandling bortsett fra kirurgien. Dette er i utgangspunktet friske folk som ikke hører hjemme på et sykehus, sier Wik.

Rikshospitalet: Ingen fristbrudd før 2017

Avdelingsleder Nyborg svarer følgende i sin kommentar til at Wik og Tønseth etterlyser at flere skal behandles i første og andrelinjetjenesten.

– NBTS (Nasjonal behandlingstjeneste for transseksualisme journ. anm) har ikke hatt fristbrudd de seneste årene, men i reorganiseringen av avdelingen i perioden fra 01.01.17 har vi dessverre hatt noen brudd, skriver Nyborg i en e-post til VG.

Både Wik og Tønseth forteller at de i stedet for å sende pasienter til Rikshospitalet - fordi de frykter lang behandlingstid - selv setter i gang hormonbehandling på sine pasienter.

VG+: Luca er transperson – ble sparket ned på gaten

Dette gjør de blant annet fordi en utredning hos Rikshospitalet kan ta mange måneder eller år, noe pasienter som snart kommer i puberteten ikke opplever at de har tid til. Flere transpersoner risikerer gutte- eller jentepuberten før de kommer i gang med hormonbehandlingen som bekrefter deres opplevde kjønn.

– Mange kunne vært behandlet av oss. Og så får de beskjed om at alle må gjennom utredning i annenlinjetjenesten, og da går tiden. De kunne fått hjelp tidligere, før de kommer for langt i puberteten, sier Wik.

Beklager utsettelsene

Tønseth stiller seg også spørrende til om avdelingen makter å være den høyspesialiserte tjenesten de skal være når det er høyt sykefravær og mange oppsigelser.

– Det er stadige utskiftninger med nye psykologer og leger, som ikke har noen erfaringer på feltet.

– Som nevnt tidligere stemmer det at noen pasienter har blitt utsatt i denne perioden, og det beklager vi, svarer avdelingsleder Nyborg.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder