I SORG: Johannes Dalen Giske og onkelen Trond Giske deltok tirsdag i en sørgegudstjeneste i Gjøfjell kirke på Fagerstrand. Foto: Nils Bjåland/Krister Sørbø

Johannes (20) var matros på ferjen som fraktet Anders Behring Breivik til Utøya: - Han virket veldig klar og veldig fokusert

(VG Nett) Kulene traff ikke Johannes Dalen Giske, nevøen til næringsminister Trond Giske. Men han var vitne til de aller første drapene på Utøya.

Publisert:

- Jeg fattet ingen som helst form for mistanke, sier 20-åringen.

- Den tanken var så fjern. Han måtte ha gått opp til meg og sagt det før jeg hadde begynt å tro på det, sier Johannes Dalen Giske.

Hentet «politimannen»

Situasjonen på Utøya var veldig spesiell og preget av at de nettopp hadde fått vite at det hadde gått av en bombe i regjeringskvartalet da Johannes ble kontaktet fra landsiden.

- Jeg får melding på samband fra landsiden om at en politimann vil over på grunn av det som har skjedd i Oslo. Jeg ringer kapteinen på båten og sammen med Monica Bøsei drar vi for å hente politimannen, forteller Johannes Dalen Giske.

Monica Bøsei, kjent som «Mor Utøya» og hedret av statsminister Jens Stoltenberg i Oslo Domkirke søndag, er en av de første som blir skutt når de senere kommer tilbake på øya.

- På vei til landsiden begynte jeg å regne ut hvor mange som var på øya. Det var min oppgave som matros. Det holdt jeg på med hele veien frem og tilbake, sier 20-åringen.

På den andre siden møter han Anders Behring Breivik for første gang.

- Jeg fikk ikke med meg detaljene, men han var tungt bevæpnet. Han hadde en rifle av noe slag og en pistol på låret. I tillegg hadde han en koffert av hardplast.

- Han var som mitt inntrykk av en bombepolitimann. Han virket veldig klar og veldig fokusert. Jeg kjente litt på at han skulle gjøre noe tungt - en politimann alene som skulle bombesikre øya vår. Min tanke var at han prøvde å takle det som hadde skjedd i Oslo, sier Johannes Dalen Giske.

Les også: Byttet plass med massedrapsmannen på fergekaia - møtte kaldt blikk

Han anslår at han hadde med seg en håndfull passasjerer i tillegg til Breivik. Om bord er Monica Bøsei, Håkon Sandbakken (nestleder i Bærum AUF), kapteinen og en fra Norsk Folkehjelp.

- Jeg regnet fortsatt på det tallet. I løpet av turen hadde de dekket over rifla hans med plastposer for ikke å skape panikk på øya, sier han.

- Opptatt hos politiet

Når de legger til ved øya er politimannen Trond Berntsen der.
Som VG skrev i går var Berntsen senere en av de første som ble meid ned da han forsøkte å stanse drapsmannen i forsøket på å drepe barn og unge.

- De henter bilen til Monica fordi kofferten er så tung. Han (Anders Behring Breivik) fikk hjelp til å laste den på. De kjørte den til informasjonshuset, 30-40 meter fra bryggen. Det siste jeg sa til Monica var at vi var 535 stykker på øya. Det tallet sto i skipsloggen. På veien sa han (Anders Behring Breivik) at det snart skulle komme to politimenn til. Derfor ble jeg værende på båten mens alle andre gikk av, sier Johannes Dalen Giske.

Så blir han trolig vitne til de første drapene på Utøya.

- Det neste jeg ser er at han står og skyter ned på bakken, der han tidligere hadde snakket med Monica Bøsei og Trond Berntsen. Min første tanke er han tester våpenet, men det var lite forenlig med å være diskré. Så kom folk løpende ut fra informasjonshuset. Jeg trodde fortsatt han avvæpnet noe farlig, sier 20-åringen.

VGTV: Legger ned blomster på Utøya

Så begynte folk å komme løpende ned til båten.

Blant de første som kom var AUF-leder Eskil Pedersen og hans rådgiver.

- Vi ringer kapteinen og får han på båten. Så bare kjører vi. Jeg ringer 112 første gang klokken 17.24. Da fikk jeg opptatt. 17.26 fikk jeg også opptatt. Begge ganger er før den første meldingen kom, sier han.

- Har du opplevd skyldfølelse for det du har vært med på?

- Det er et spørsmål mange har stilt meg, men det skal jeg ikke ha. Og det har jeg ikke hatt. Det var ikke min avgjørelse og vi kunne ikke gjort noe annerledes.

- Jeg føler i hvert fall ikke skyldfølelse ennå. Det er mulig den kommer. Da skal jeg gjøre alt for å bekjempe den. Jeg vet at jeg ikke har skyld. Ingen som var på Utøya hadde skyld i dette.

Ønsker sterkere engasjement

Johannes håper at det kommer noe godt ut av forferdelighetene.

- Vi som var på Utøya var der for en grunn. Vi hadde et ønske om en bedre verden. En verden der folk i mye større grad sto sammen og brydde seg om hverandre. Det er helt grusomt det vi har opplevd, men for mange forskjellige steder i verden er det en del av hverdagen. Mange blir ikke nevnt i det hele tatt.

Les også: Kraftig medlemsvekst i de politiske partiene

- Norge skal få lov til å sørge. Det er så viktig når dette er over, når vi har sørget, at det kommer et sterkere engasjement for andre i verden som trenger vår hjelp.

Her kan du lese mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder