REKKER LANGT: Det skal ha vært IS som sto bak det planlagte terrorangrepet mot Norge i slutten av juli. Her en bildegrab fra en propagandavideo som ble postet på nettet tidligere i sommer, som skal vise opprørere fra IS under et angrep mot Tikrit. Foto:-,AFP

Terrorekspert: IS har urovekkende stor rekkevidde

Omfattende rekruttering av vestlige ekstremister har ført til at IS' rekkevidde er blitt global, sier terrorekspert.

  • Hanna Haug Røset
  • Eirik Landsend Henriksen

Artikkelen er over fem år gammel

Torsdag skriver Dagbladet at de har opplysninger om at det var fire terrorister fra Den islamske stat (IS) som utløste terroralarmen i Norge i sommer.

Kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole og Syria-ekspert Per Christian Gundersen sier til VG at rekrutteringen av vestlige ekstremister har gjort at IS potensielt har enormt stor rekkevidde utenfor egne primærområder.

– Utenfor Irak og Syria har IS har rekruttert bredt både fra Nord-Afrika, Kaukasus, den arabiske halvøy og fra vestlige land. IS er dermed både multinasjonal og multikulturell. De har et globalt nettverk og en urovekkende stor rekkevidde, faktisk globalt, med hensyn til radikalisering og terroraksjoner.

– Både nettverk, støtteapparat, at man allerede kjenner språk og kultur vil bidra til å forenkle planlegging og gjennomføring av terroraksjoner. Norske jihadister som har kjempet for IS kjenner språket, norsk kultur, geografien, klima, infrastruktur og så videre. De har i tillegg fortrolige i sine egne radikale miljøer. De kommer seg tilbake inn i landet, har bevegelsesfrihet og kan derfor enklere enn utenforstående både planlegge og gjennomføre terroraksjoner, sier han og fortsetter:

– At de i tillegg, etter opphold med IS og andre islamistiske grupper, både er radikalisert og trolig traumatisert, har fått stridserfaring og kompetanse innenfor våpenbruk og improviserte bomber bidrar til bekymring.

Konkret trussel

Gundersen tror at IS i utgangspunktet er mest opptatt av visjonen om å etablere den islamske stat i Levanten og å opprettholde og utvide kontrollen over landområdene de har okkupert i Syria og Irak, og at de dermed ikke nødvendigvis er så opptatt av å gjennomføre angrep i Vesten.

EKSPERTER: Per Christian Gundersen, Syriaekspert og kommandørkaptein ved Forsvarets Høgskole og Cato Hemmingby, terrorekspert og forsker ved Politihøyskolen. Foto:,Forsvaret/Politihøgskolen

– Samtidig har nok vestlig innblanding i Irak og Syria, med våpenstøtte til blant annet kurderne og USAs luftangrep medført at Vestlige land tydeligere fremstår som aktører og motstandere til IS, og dermed som logiske mål for blant annet terroraksjoner. Vi har jo nylig sett konkrete trusler i Foley-videoen.

I forrige uke publiserte IS en video som viser halshuggingen av den amerikanske journalisten James Foley, som ble bortført i Syria i november 2012.

Forsker ved Politihøyskolen Cato Hemmingby, understreker at opplysningene om at terroristgruppen skal ha hatt tilknytning til IS fremdeles er ubekreftede.

– Vi vet at det har vært avdekket noen planer om angrep i Europa av personer med tilknytning til IS, men det er ingenting som tyder på at dette er en voldsom kampanje mot vesten. Mitt inntrykk er at de fremdeles er mest engasjerte i de intense kampene som pågår lokalt, sier Hemmingby.

To uavhengige kilder

Han påpeker at det finnes mange ulike grupperinger som assosierer seg med IS.

– Det er vanskelig å si noe om hvilken tilknytning disse personene kan ha, da det er lite detaljer som er kommet frem. Det finnes mange grupperinger som har sterkere eller løsere tilknytning til IS, sier Hemmingby.

Gundersen er ikke overrasket over Dagbladets opplysninger om at angrepet angivelig skulle være spektakulært og at det skulle skape internasjonal frykt.

– Dette er kjernen i terror. Det skal være spektakulært og skal skape frykt. Hvis du går i Nordmarka og sprenger en bombe har det liten effekt. Klarer de å sette av en bombe i Oslo med mye folk til stede eller ved et symbolsk bygg – på Operaen eller Holmenkollen – har man oppnådd dette i større grad.

– Riktig å slå alarm

Cato Hemmingby mener opplysningene i Dagbladets sak underbygger den informasjonen norske myndigheter kom med i første omgang, om at en gruppe hadde reist fra Syria.

–Det fremkommer ikke så mange detaljer, men de viser at man ikke hadde kontroll på disse personene og at det derfor var nødvendig å slå terroralarm. Spesielt dersom det stemmer at opplysningene kom fra to ulik hold, var det riktig å gjøre det, sier han og får støtte av Gundersen:

– I utgangspunktet blir etterretning bedre dersom flere separate kilder uavhengig presenterer den samme informasjonen og vurderingen. Dette styrker troverdigheten. At det angivelig skal være to uavhengige kilder som skal ha informert om terrorangrepet gjør trusselen mer troverdig fra et etterretningsstandpunkt.

– Dagbladet skriver at terroristene kom fra land utenfor Midtøsten. Kan det bety at dette var såkalte Syria-farere?

– Det kan det være. Men, vi må huske på at fremmedkrigere ikke bare er europeere og amerikanere, men også personer fra andre området. Fremmedkrigere som reiser til og fra Syria, er en stor utfordring for sikkerhetstjenester og politi fordi det er vanskelig å vite om de bare reiser fra a til b eller om det er på vei for å utføre angrep. sier Hemmingby.

Ville avskrekke

Samtidig som PST informerte befolkningen om at de hadde mottatt informasjon om at en nært forestående terrorangrep var planlagt mot Norge, ble beredskapsnivået hevet. Bevæpnet politi økte sin tilstedeværelse ved grenseoverganger, innfartsveier, internasjonale flyplasser og togstasjoner.

– I land hvor det er større tetthet av politi og hvor bevæpning er vanlig, vil ikke en slik type beredskapsheving merkes like godt. I Norge ble det gjort synlige tiltak, som folk ville legge merke til. Det er grunn til å tro at det er var en sentral årsak til at de valgte å informere befolkningen, sier Hemmingby.

Gundersen mener at PST har gode grunner for å ikke offentliggjøre detaljerte opplysninger om gruppen som skal ha vært på vei til Norge.

– Fra et etterretningsperspektiv er det viktig å beskytte egne kilder og metoder. Kilder og metoder er ofte sårbare. Dersom man røper for mye kan disse lettere bli avslørt og kan dermed ikke gjenbrukes, eksempelvis informanter, overvåkning, avlytting osv. For E-tjenesten og PST er det derfor viktig å holde kortene tett til brystet med tanke på akkurat dette. Samtidig skal de gi våre politiske og strategiske ledere et godt beslutningsgrunnlag, og de vil informere befolkningen i den grad det er hensiktsmessig, sier han.

Mer om

  1. Terror

Flere artikler

  1. PST: Terrorgruppa har reist fra Syria

  2. De norske Syria-farerne kjemper med ekstremistgruppe

  3. Dagbladet: Trodde fire IS-terrorister var på vei til Norge i sommer

  4. Terrorekspert: - Vil skremme terrorister

  5. Storbritannia hever trusselnivået

  6. Amerikanske tjenestemenn til ABC News: - Trusselen mot Norge er troverdig

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder