STOR I ASYLBRANSJEN: Hero er den største aktøren. Hvalsmoen på Ringerike er det største transitmottaket, alle disse brakkene rommer køyesenger til seks enslige menn. 20 av 44 nye akuttmottak drives av Hero.
STOR I ASYLBRANSJEN: Hero er den største aktøren. Hvalsmoen på Ringerike er det største transitmottaket, alle disse brakkene rommer køyesenger til seks enslige menn. 20 av 44 nye akuttmottak drives av Hero. Foto: Harald Henden , VG

Koster staten 150 millioner kroner i måneden: Akuttmillionærene håver inn på mottakskrisen

INNENRIKS

De midlertidige mottakene for asylsøkere koster nå staten over
150 millioner kroner hver måned. Den største aktøren får over 60 millioner og synes staten betaler for godt.

Publisert: Oppdatert: 25.10.15 12:54

Se tabell nederst i artikkelen

Strømmen av asylsøkere til Norge har sprengt landets mottaksapparat. I tidsnød har staten nærmest tryglet private om å stille om akutte tiltak som skal gi asylsøkere tak over hodet – og mat på boret.

Det har kostet dyrt. De som har kunnet stille med plasser har fått i gjennomsnitt 781 kroner per sengeplass.

Her er aktørene som håver inn mest pr måned:

** Hero: Norge største. Har 2830 midlertidige plasser fordelt på 20 anlegg. Med den gjennomsnittlige prisen får Hero dermed utbetalt over 60 millioner kroner i måneden fra staten.

** Oslofjord i Vestfold: Bedre kjent som Smiths venner. Har 1000 plasser på sitt anlegg Oslofjord Convention Centre i Vestfold. Det gir 23 millioner i månedlige inntekter.

** Blostrupmoen AS: Selskapet som er mest kjent for hjertestartere, har 450 plasser fordelt på tre anlegg. Plassene gir inntekter på drøyt 10 millioner i måneden med den gjennomsnittlige satsen.

– Alle stedene vi har inngått avtaler med er i bruk. Vi må stadig opprette flere plasser for å innlosjere de som kommer, skriver presserådgiver Vibeke Schjem i UDI om akuttsituasjonen.

De rike brødrene

Hero Norge er den største aktøren på markedet. Blant eierne finner vi brødreparet Kristian og Roger Adolfsen, som VG skrev om da ligningstallene ble kjent i forrige uke. Brødrene – som sto oppført med inntekter på over 37 og 51 millioner kroner i 2014 – sa de hadde gått inn i Hero fordi de hadde sett på det som en plattform for å komme inn i det svenske markedet, og at de ikke hadde forventet den store veksten som har kommet i Norge.

«Vi mener vi kan bidra på en positiv måte. Men ideelt sett burde ikke dette eksistere i det hele tatt. Vi håper jo at flyktningstrømmen etter hvert skal avta,» sa Roger Adolfsen til VG.

– Det er absolutt høy omsetning på dette, og vi er allerede i ferd med å få flere akuttplasser enn permanente plasser, sier administrerende direktør i selskapet, Tor Brekke.

Han rykket torsdag ut i Klassekampen og mente staten betaler for godt for akuttplassene.

Det står han fast på:

– Markedets respons viser jo dette tydelig: Det er mange nye aktører som vil opprette akutte plasser sammenlignet med ordinære, og det er fordi fortjenesten er mye større. Men vi mener ordinære plasser er den desidert beste løsningen for asylsøkere i Norge, sier Brekke.

Erna Solberg: Så dyr blir flyktningstrømmen

Han advarer mot en utvikling i Norge som man har sett i Sverige, der ledige bygninger selges til overpris fordi aktører kan tjene gode penger på midlertidig innkvartering av asylsøkere. Selv satser Hero Norge på begge deler:

– Vi kommer til å tjene godt på akuttinnkvartering, men vi tenker ikke bare på penger, og tar derfor også et stort ansvar for oppbygging av ordinære mottaksplasser, sier Brekke.

Les også: Vil ikke utelukke teltleir

Rask akuttsatsing

Blostrupmoen har på to måneder blitt landets nest største aktør på midlertidige plasser.

– Vi hadde første samtale om mulighetene for å starte med dette den 21. august i år. 23. august henvendte vi oss til UDI, og 28. august åpnet vi, sier administrerende direktør Henrik Mohn.

De har nå 450 plasser fordelt på tre mottak:

– Vi har hatt en veldig bratt læringskurve, og hadde noen innkjøringsproblemer, blant annet med logistikken for eksempel når noen skulle på legebesøk. Men nå begynner vi å bli erfarne, sier Mohn.

Om inntektene på 10 millioner per måned, sier han:

– Det er fortjeneste i dette, det er det ingen tvil om. Men det medfører samtidig høye investeringer fordelt på kort tid, sier Mohn.

– Hvor høy fortjeneste har dere på de ti millionene pr måned så langt?

– Det vil jeg ikke anslå. Men vi har også brukt omtrent 30 prosent av inntektene på å kjøpe cateringmat. På sånne steder er det ikke mye å ta seg til, og da blir maten et høydepunkt, og god mat er med og skaper ro, sier Mohn.

Blodstrupmoens kontrakter går ut året, men Mohn er åpen for å fortsette videre:

– I Sverige er avtalerom midlertidige plasser inntil seks måneder, og det hadde kanskje skapt noe bedre stabilitet. Vi er åpen for å drifte lenger sier Mohn.

Se tabell nederst i artikkelen

Takknemlige hos Smiths Venner

En rekke kjente nordmenn og norske organisasjoner er også inne i den raskt voksende flyktningindustrien:

Det kristne samfunnet Smiths venner har 1000 plasser på sitt konferansesenter i Stokke i Vestfold.

– Vi har hatt avtale om å bidra med 1000 plasser, men har nå redusert kapasiteten noe på grunn av planlagte arrangementer. Akkurat nå er det 390 her, sier sikkerhetssjef Nils Vedvik.

Han svarer på spørsmålene fordi direktøren er syk, men sier seg svært fornøyd med asylsøkerne som gjester:

– Vi er bare en leverandør av hotelltjenester som overnatting og mat, men jeg kan si at det er lenge siden vi har hatt gjester som representerer så mye takknemlighet, beskjedenhet og hjelpsomhet, dette er en enkel gruppe å forholde seg til, sier Vedvik.

Med fullt belegg gir avtalen inntekter på 780 000 kroner dagen, eller over 23 millioner pr måned.

– Jeg er sikkerhetssjef og er ikke så bevandret i økonomien, men det vi får i betaling dekker vel overnatting og mat, lønnskostnader og at vi i tillegg har noe til nye investeringer, sier Vedvik.

Frelsesarmeen tjener ikke penger

– Frelsesarmeen tjener ikke penger på å drive akuttmottak for flyktninger, sier Elin Herikstad, leder for velferd og utvikling i armeen.

Les også: Slik er Syria-flyktningenes første natt i Norge

Akuttmottak i Teisenveien i Oslo har vært i drift i fire uker og hadde fredag kveld 90 prosent belegg på mottaket som kan huse 250 asylsøkere. I korridoren der Kriminalomsorgen tidligere drev skole, lekte en munter barneflokk fra Syria.

Mottaksleder Eirik Sandstø forteller at mottaket er beregnet til å huse flyktningene i en kort periode, som en avlastning for mottaket på Refstad.

– Her er det veldig nøkternt. Vi tilbyr en seng, mat, dusj og do. Vi forventer at alle som kommer hit skal videre til et mer permanent mottak i løpet av tre uker. Vi har mange familier, blant annet fra Syria, Afghanistan og Eritrea, men også fra andre land, sier Sandstø.

Elin Herikstad avviser bestemt at Frelsesarmeen driver mottak for å tjene penger.

– Det gjør vi ikke i det hele tatt. Grunnen til at vi gikk inn i dette, er at vi ser et behov i samfunnet. Vi har svart på retningslinjene UDI har gitt og levert et tilbud. Vi driver ideelt og tar ikke ut utbytte, sier Herikstad. Hun ønsker ikke å gå i detalj om kontrakten med UDI.

Mottaksleder Eirik Sandstø klarer ikke å se hva han skulle spart på for å tjene penger.

– Vi har mellom seks og ti frivillige som bidrar hver dag. Blant de frivillige er det helsearbeidere og det gjør at vi kan gi litt ekstra som andre mottak kanskje ikke har. Uten dem hadde vi for eksempel ikke kunnet drive utdeling av klær på mottaket. Vi opplever at vi deltar i den nasjonale flyktningdugnaden, sier Sandstø.

Han har vært FN-soldat i Tsjad og jobbet for Kirkens Nødhjelp på Haiti og i Tunisia med vann og sanitærløsninger som spesialfelt. I 2009 var han turist i Syria.

Finansminister Siv Jensen lei av den enorme bruken av penger på det store antallet asylsøkere som kommer til Norge:

Siv varsler innstramming

– Vi har varslet at det er behov for å se på både standarder og andre ting. Dette er dyrt, det er ikke en bærekraftig utvikling, og vi er nødt til å få kontroll på kostnadsutviklingen, sier Siv Jensen til VG.

Hun har bedt sine byråkrater lete med lys og lykte etter alle muligheter for å bremse pengebruken:

– Vi snur nå de steinene vi kan snu, og går nå gjennom alt. Det handler også om innstrammende tiltak. Vi har sett reportasjer om folk som nærmest vurderer hvilket land de vil dra til, og da betyr det noe hvor raust eller stramt man innretter ordningene sine. Jeg er opptatt av dette, sier Jensen.

Når innstrammingene kommer skal de formidles tydelig til asylsøkere på flukt mot og gjennom Europa:

– Disse innstrammingene i Norge skal ikke forbli en godt bevart hemmelighet, lover Jensen.

Her kan du lese mer om