Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) la i dag frem nye forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Foto:Petter Emil Wikøren,VG

Eriksson la frem endringer i arbeidsmiljøloven: Regjeringen vil øke straffen på brudd på arbeidsmiljøloven

Arbeidsminister Robert Eriksson (Frp) vil i tillegg til å øke strafferammene for grove brudd på arbeidsmiljøloven til tre år.

Eira Lie Jor
ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la i dag frem flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven.

Blant endringene han tidligere har forslått er det flere som har vakt sterke reaksjoner.
I dag kom det flere forslag, blant annet når det kommer til arbeidstidsbestemmelser, vetorett, søndagsjobbing og økte strafferammer for brudd på arbeidsmiljøloven.

Det kommer ifølge Eriksson ikke flere forslag til endringer i arbeidsmiljøloven før jul, men har utelukker ikke flere endringsforslag etter jul.

Søndagsjobbing og vetorett

Arbeidsministeren la frem forslag om at det skal bli lovlig å jobbe på søndager, noe som ikke er tilfellet i dagens arbeidsmiljølov. I dagens lovgivning er det forbudt, med mindre det finnes særskilte grunner til det. Søndagsjobbing skal kun bli lovlig hvis det er nødvendig at arbeidet gjøres på søndager.

- La meg bruke eksempelet studenten som ønsker å jobbe fem søndager på rad i mars og april, for å ha fri i mai og juni for å forberede seg på eksamen, begrunnet Eriksson forslaget med.

Han understreket at man som arbeidstaker ikke kan pålegges søndagsjobbing, men finne løsninger sammen med lokale tillitsvalgte.

Han foreslo også fjerne fagforeningenes vetorett på lokale turnusordninger. I dag kan de sentrale fagforeningene legge ned veto mot lokale turnusordninger. Den muligheten mister de nå. Flere fagforeninger har varslet at de vil kjempe mot dette forslaget.

Se hele fremleggingen her:

Unio reagerer på søndagsjobbing

Unio-leder Anders Folkestad reagerer på Erikssons nye forslag til endringer i arbeidsmiljøloven. Foto:Nils Bjåland,VG

Fagforeningen Unio reagerer kraftig på flere av forslagene fra Eriksson.

– Han later som om endringene vil hjelpe de svake. I stedet vil dette bli brukt til å skvise alle. Eriksson sier han vil berge noen få, men i stedet legger han opp til at alle kan utnyttes mer, sier Unio-leder Anders Folkestad til NTB og ber stortingspolitikerne avvise forslaget.

Det er særlig forslagene om lengre turnuser og mer søndagsarbeid som får Folkestad til å reagere.

– Endringene forsterker arbeidsgivers rolle. Det gir mindre mulighet for oss til å ta vare på medlemmene våre. Det ser ut til at dette er Erikssons motiv, sier Folkestad.

Også LO er misfornøyd med de foreslåtte endringene.

– Arbeidsmiljøloven inneholder i dag gode og fleksible løsninger for tilpasninger av arbeidstiden. I stedet for å utnytte dette, endrer regjeringen loven i en retning som gir et tøffere arbeidsliv for den enkelte arbeidstaker, sier nestleder i LO Hans-Christian Gabrielsen.

Hovedorganisasjonen Virke mener regelendringene arbeidsministeren la fram fredag, er «utvannede» og ikke i tråd med bedriftenes forventninger.

– Det Eriksson har presentert om arbeidstid i dag, er ikke det vi hadde sett for oss. Vi ønsket et regelverk som er relevant og enkelt for den typiske norske virksomheten, sier Virke-direktør Vibeke Hammer Madsen.

Øker strafferammen for brudd på arbeidsmiljøloven

Eriksson foreslår også at for grove overtredelser på arbeidsmiljøloven skal strafferammen økes til tre år. I dag er den på to år.

- For oss er det viktig å straffe kjeltringen, heller enn å gjøre det vanskeligere for dem som er seriøse, sa Eriksson.

Han foreslår også å innføre fengselsstraff for brudd på allmenngjøringsloven. I dag straffes brudd med bøter, ifølge ministeren. Formålet med loven er å sikre utenlandske arbeidstakere lønns- og arbeidsvilkår som er likeverdige med de vilkår norske arbeidstakere har, og å hindre konkurransevridning til ulempe for det norske arbeidsmarkedet.

Etter fremleggingen fikk Eriksson spørsmål om hva han tenker om motstanden fra Fagbevegelsen rundt flere av forslagene han la frem.

- Vi må ha en arbeidslivslovgivning som legger til rette for at vi tar vare på den viktigste ressursen vi har i Norge: Arbeidskraften vår, svarte Eriksson.

Aldersbestemmelser

Eriksson ønsker å øke grensen for det å stå i arbeidslivet fra 70 til 72 år, med ønske fra Regjeringen om å i løpet av perioden øke den grensen til 75 år.

- Hvis analysene slår til, har vi behov for 90.000 nye helsearbeidere i Norge. Da tenger vi både ungdom og eldre. Derfor foreslår vi endringer i denne delen av loven, sa Eriksson.

Han understreket at det ikke handlet om endring av pensjonsalder, men muliggjøring av at de over 67 skal kunne ha muligheten til å stå i arbeid lenger. Han angrep også motargumentet om at vi må sikre at folk bør ha en verdig utgang på arbeidslivet, med begrunnelsen at man mener det er uverdig at eldre arbeidstakere må ta saken sin til høyesterett for å få stå i arbeidslivet.

Eriksson foreslår også å fjerne kollektiv søksmålsrett.

- Dette bør ikke komme som noen overraskelse at Regjeringen følger opp det vi sa da vi var i opposisjon, og foreslår å fjerne den kollektive søksmålsretten, forklarte Eriksson.

- Vil ikke tvinge det på folk

- Lange arbeidsdager øker ikke nødvendigvis risikoen for arbeidsuhell, sa Eriksson.

Han brukte et eksempel fra Ladegården, hvor de har innført lengre vakter, med garanti for fri før og etter helgevakt.

- Jeg ønsker ikke å tvinge på vanlige folk ulike arbeidstidsordninger, men jeg ønsker at vanlige folk skal få større mulighet til å organisere hverdagen på en best mulig måte, sa Eriksson.

Også på denne fremleggingen brukte ministeren eksempelet med Fauske kommune, som VG tidligere har satt fokus på de ansatte mener Eriksson har løyet om..

Flere tidligere forslag

I en pressemelding på arbeidsdepartementets nettsider fra forrige uke ble andre forslag til endringer i arbeidsmiljøloven presentert.

Blant forslagene er:

** Aktivitetsplikt for sosialhjelpsmottakere. Personer som har tungtveiende grunner for ikke å delta, vil være unntatt fra aktivitetsplikt.

** Generell adgang til midlertidig ansettelse i inntil tolv måneder - med begrensninger. Regjeringen foreslår blant annet karantene ved avslutning av ansettelsen og at kun 15 prosent av arbeidstakerne per arbeidsplass kan være midlertidig ansatt samtidig.

** Det blir opprettet en ny, varig lønnstilskuddsordning for dem med varig og vesentlig nedsatt arbeidsevne. Kompensasjonsnivået heves fra 60 til 75 pst. av lønnskostnadene for personer med nedsatt arbeidsevne

** Arbeidsgiver får dekket utgifter for arbeidssøkere som trenger tilrettelegging. Ny oppfølgings- og tilretteleggingsavtale hvor arbeidsgiver og arbeidssøker får oppfølging og navngitt kontaktperson i NAV.

** Forenkle de arbeidsrettede tiltakene ved å halvere antall sentrale ordninger fra 14 til 7.

** Å utforme velferdsytelser slik at de understøtter arbeid og aktivitet. Målet er at personer på helserelaterte ytelser i større grad skal kunne ta i bruk sin faktiske arbeidsevne.

LO: - Han skyver utsatte grupper foran seg

Kristiansen mener Eriksson med disse endringsforslagene skyver utsatte grupper foran seg.

– Det Eriksson gjør her er å skyve utsatte grupper foran seg, for å tvinge fram en ideologisk basert oppmyking av arbeidsmiljøloven. Her kjenner vi igjen Fremskrittspartiets årelange motstand mot et regulert arbeidsliv, sa LO-leder Gerd Kristiansen til NTB i forrige uke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder