DØMT: Jan Helge Andersen ble dømt i Baneheia-saken. Her føres han bort etter domsavsigelsen i første rettsrunde. Foto: TORE-ANDRE BAARDSEN

Baneheia-dømt kan prøveløslates:
- Bør sone alt, sier mor

Baneheia-dømte Jan Helge Andersen kan om kort tid være en fri mann om Norge vil.

  • Fridtjof Nygaard

Artikkelen er over seks år gammel

Kriminalomsorgen skal nå på eget initiativ vurdere om den i dag 32 år gamle mannen er skikket til å bli en fri mann. Han har sonet lenge nok til prøveløslatelse.

- Det er å holde de etterlatte for narr at dømte i en slik sak ikke soner hele straffen. Straffen som er ilagt er ikke reell. En løslatelse nå vil påvirke oss tøft, sier Ada Sofie Austegard.

Datteren Stine Sofie Sørstrønen (8) og Lena Sløgedal Paulsen (10) ble 19. mai 2000 voldtatt og drept av Andersen og kameraten Viggo Kristiansen.

Samtidig som gjerningsmannen kan slippes ut, skal moren tilbake på åstedet.

- Nå er det gått 13 år. Nå er jeg klar for det. Det er ikke før nå at jeg klarer å gå til plassen de ble funnet. Nå tør jeg, jeg har ikke turt før. Jeg har vært redd for å knekke sammen og ikke klare å reise meg igjen. Men nå føler jeg meg sterk nok, sier hun.

Andersen fikk 19 års fengsel og Kristiansen 21 års forvaring for voldtekter og overlagt drap av jentene.
I mai kan Andersen søke om prøveløslatelse. Uavhengig av om Andersen søker eller ikke, vurderer nå Kriminalomsorgen om han skal ut i frihet.

- Vi kan ikke kommentere når vi ser for oss at Andersen vil bli løslatt, men vi har plikt til å vurdere prøveløslatelse ved utholdt 2/3 soningstid. Det har han i mai i år. Vi kan også nekte løslatelse helt fram til han har gjennomført hele straffen i september 2019, sier assisterende regiondirektør Erling Fæste i Kriminalomsorgen region sør.

Andersen ble i fjor flyttet fra Skien fengsel til en soningsanstalt med lavere sikkerhet myntet på å forberede ham på friheten.

En av tre straffedømte blir nektet prøveløslatelse.

- Straffegjennomføringsloven sier at vi ikke skal beslutte løslatelse «hvis omstendighetene etter en totalvurdering gjør løslatelse utilrådelig.» For de alvorligste dommene er vurderingene særlig grundig. Hensynet til den alminnelige rettsoppfatning veies mot hvordan vedkommende har oppført seg under soning, sier Fæste.

Familien til Stine Sofie har forsøkt å forberede seg på den dagen datterens overgriper og drapsmann skal løslates.

- Vi har fått beskjed om at han ikke vil ut allerede i mai, men vet ikke mer enn det, sier Austegard.

Austegard startet den offentlige kampen for et bedre rettsvern for ofre og pårørende før gjerningsmennene var dømt. Stine Sofies Stiftelse har vokst seg stor og sterk.

Siden 2006 har familien jevnlig blitt skriftlig underrettet om permisjoner.

- De har det vært en del av og det har knyttet seg i magen hver gang jeg har tenkt at nå kjører han forbi huset vårt. Samtidig gjør det ikke like vondt etter en stund siden vi hver sjette uke har fått varsel når han har permisjon. Når jeg får rede på hvor han bor, vil jeg holde meg langt borte.

- Hvordan har du bearbeidet sorgen?

- Mange jeg møter sier «Du er så sterk. Du kjemper.» Ja, men jeg er en helt annen person privat. Selvsagt er det en ekstrem opplevelse. Ingen forventer at to jenter skal bli voldtatt og drept av to tilfeldige og for dem ukjente menn. Sorgen er blitt til savn. Følelsene er sterkest på fødselsdagen og andre minnedager. Hun skulle vært en ung kvinne på 21 år i dag, sier Austegard.

- Men ingen hadde trukket i tvil om du hadde taklet opplevelsen annerledes?

- Norge er på mange måter blitt et sutresamfunn. Jeg synes det er litt for mye følerier også for dem som ikke er direkte berørt. Vi bor i et land der vi kan spise biff hver dag og spare penger til å reise på ferie. Vi har så mye å være takknemlige for, dessverre er det mange som glemmer det.

- Hvordan kan man huske på alle godene når man har opplevd det du har?

- Det første året var jeg konstant kvalm med fysisk smerte i hele kroppen. Etter hvert avtok smertene og sorgen. Da kom savnet. Jeg har på mange måter et bedre liv i dag enn før Stine Sofie ble drept. Med det mener jeg at alle de små detaljene i hverdagen er blitt viktigere og synligere. Det er hundre ganger sterkere nå enn før når barna mine på 13 og 25 år sammen med fosterdatteren på 34 år sitter samlet hjemme. Jeg vet at det ikke er noen selvfølge å ha de jeg er glad i rundt meg, sier hun.

Hun legger til:

- Vi savner Stine hver dag. Det å miste et barn, det vil jeg kjenne på resten av livet. Vi blir på en måte allerede ferdig med saken, så vi kan konsentrere oss om det vi har mistet. Det er en stor belastning. De fleste jeg møter forteller at de husker hvor de var da Baneheia-saken skjedde, sier Ada Sofie Austegard.

Jan Helge Andersen har ikke svart på VGs henvendelse om intervju.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder