Lysbakken: Det gjør meg sint og bekymret

OFFENTLIGGJORDE RAPPORT: Forskerne Jon Rogstad ved Fafo (t.v.) og Arnfinn H. Midtbøen ved Institutt for samfunnsforskning (t.h.) la i dag ut forskningsresultanene som viser diskriminering av arbeidssøkere med utenlandske navn i norsk arbeidsliv. Foran, barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken. Foto: SCANPIX

Jobbsøkere med utenlandske navn diskrimineres

(VG Nett) Ny forskning viser at sannsynligheten for å bli kalt inn til jobbintervju synker med 25 prosent for søkere med utenlandske navn.

  • Bjørn-Martin Nordby

Artikkelen er over åtte år gammel

Det viser en forskningsrapport fra Fafo og Institutt for samfunnsforskning (ISF) som ble lagt frem i dag.

- Dette er virkelighetens kvotering og det gjør meg både sint og bekymret, sa barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken under pressekonferansen i forbindelse med offentliggjøringen av resultatene.

HAR DU OPPLEVD DISKRIMINERING VED JOBBSØKING FORDI DU HAR MINORITETSBAKGRUNN? TIPS OSS HER .

- Norge i det nedre sjiktet

Forskerne Arnfinn Haagensen Midtbøen ved ISF og Jon Rogstad ved Fafo har sendt ut 1800 fiktive jobbsøknader til reelle jobbutlysninger. Søknadene ble sendt parvis til hver utlysning. Kandidatene var like godt kvalifisert med lik utdanning i Norge, men hadde navn som signaliserte ulik etnisk bakgrunn. De fiktive søkerne fremstod dermed som andregenerasjons innvandrere.

Resultatet viser at sannsynligheten for å bli kalt inn til intervju for søkerne med utenlandske navn reduseres med 25 prosent i gjennomsnitt.

- Et resultat på 25 prosent betyr at Norge befinner seg i det nedre sjiktet sammenlignet med andre land i Europa, men det betyr ikke nødvendigvis at Norge er bedre. Det er mange ulike faktorer som spiller inn, sa forsker Arnfinn Haagensen Midtbøen ved ISF under pressekonferansen.

Forskjeller fra bransje til bransje

Testene ble utført i seks ulike bransjer; helse- og sosialtjenester, regnskap og forsikring, offentlig forvaltning, undervisning, transport og lager og informasjon og kommunikasjon. Undersøkelsen har tatt for seg både offentlig og privat sektor.

Forskerne understreker at det er enkelte forskjeller blant de ulike bransjene, men at gjennomsnittet utgjør 25 prosent redusert sjanse for jobbintervjuinnkalling.

- Diskriminering av jobbsøkere med etnisk minoritetsbakgrunn skal ikke forekomme. Alle skal ha like muligheter på arbeidsmarkedet uavhengig av etnisk bakgrunn, sier Lysbakken i en pressemelding sendt ut i forbindelse med offentliggjøringen.

Artikkelen fortsetter under bildet

SINT: Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Audun Lysbakken (nede t.v.) sa at han ble sint av og bekymret over resultatene av forskningsrapporten som ble lagt frem tirsdag formiddag. Foto: SCANPIX

Kjønns- og sektorforskjeller

Resultatene viser også at menn diskrimineres mer enn kvinner og og at det foregår større grad av diskriminering i privat sektor enn i offentlig sektor.

Ifølge forskerne kan en stor del av de kjønns- og sektorvise ulikhetene forklares med forskjeller på stillingsnivå. De offentlige stillingene, der flest kvinner har søkt, har for eksempel hatt klarere krav til formalisert utdannelse enn stillingene i privat sektor, der flest menn har søkt.

Forskerne har etter at de fiktive søknadene er blitt sendt ut og behandlet, bedt et utvalg arbeidsgivere kontakte dem dersom de ønsket å stille opp til et dybdeintervju. De 42 som sa ja, både arbeidsgivere som har diskriminert og ikke diskriminert, ble så utspurt om grunnen til at de valgte som de gjorde.

- Et gjennomgående trekk var at arbeidsgiverne forklarte at de ofte la vekt på personlig egnethet - kall det gjerne magefølelse og liknende. Slike ting er vanskelig å sammenlikne, sa forsker Jon Rogstad ved Fafo da han redegjorde for dybdeintervjuene.

Ny metode

Arbeidet med undersøkelsen har pågått siden 2009. Metoden som er brukt er ifølge de to forskerne helt ny på området i norsk sammenheng, både når det gjelder utsending av fiktive søknader og kombinasjonen av felteksperiment og intervjuer.

- Vi ville finne ut både hva arbeidsgivere gjør og hva de sier at de gjør. Målet var å få tak på deres perspektiver, sa Rogstad under tirsdagens pressekonferanse.

De to forskerne la også frem det de mener er faktorer som påvirker graden av diskriminering. Rogstad forklarte at en kombinasjon av arbeidsgivernes tidligere negative erfaringer, varierende kjennskap til etniske minoriteter, etniske stereotypier og usikkerhet i møte med jobbsøkere med utenlandske navn er de overordnede faktorene.

- Det finnes ingen mer effektiv måte å si at folk ikke er en del av felleskapet på, enn ved å dikriminere dem i en jobbsøkerprosess. Arbeid er nøkkelen til å lykkes med integrering. Nå har vi et solid faglig grunnlag for at det foregår diskriminering i arbeidslivet, så nå trengs det flere politiske tiltak, sa Lysbakken.

Mer om

  1. Stoltenberg-regjeringen

Flere artikler

  1. Fidel byttet søkernavn til Espen - fikk jobbintervju

  2. Anonyme jobbsøknader doblet intervjusjansen for minoritetssøkere

  3. Åpner sak mot Lysbakken

  4. Pluss content

    Åshild var på jobb tre dager etter fødselen

  5. Barth Eide: Ingen ny NATO-operasjon i Midtøsten

Fra andre aviser

  1. Velger bort jobbsøknader fra innvandrere

    Bergens Tidende
  2. Hansen får jobben fremfor Ahmed

    Bergens Tidende
  3. Arbeidssøkere med utenlandske navn diskrimineres.

    Fædrelandsvennen
  4. Hansen får jobben fremfor Ahmed

    Aftenposten
  5. Blir ikke innkalt til intervju

    Bergens Tidende
  6. Rom for diskriminering

    Aftenposten

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder