TIL TOPPS: Michael Stang Treschow (27) føler seg trygg på at han mestrer jobben som adm. direktør i Treschow-Fritzøe uten å være en racer i lesing og skriving. Her er han avbildet på VG-taket i Oslo sentrum. Foto:Roger Neumann,VG

Toppsjef Michael Stang Treschow (27) om lese- og skrivevanskene: Fikk ekstremt dårlig oppfølging

- Det er jo flaut når man skal lese høyt i klassen

Utdanningen bråstoppet på grunn av dysleksi

Michael Stang Treschow (27) hadde tatt mer utdanning dersom
han ikke hadde vært dyslektiker. Nå vil konsernsjefen i Treschow-Fritzøe hjelpe andre som opplever at bokstavene flyter rundt.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

27-åringen overtok den tradisjonsrike familiebedriften i fjor. Milliardærarvingen og 7.-generasjons sjefen i selskapet mener den norske skolen altfor lenge har latt barn og unge med lese- og skrivevansker seile sin egen sjø.

Mille-Marie Treschows sønn ble mandag invitert til en annen dyslektiker, nemlig statsminister Erna Solberg.

Mandag samlet hun et trettitalls forskere og ekspert samt kjendiser og elever med

skrive- og lesevansker til en rundebordskonferanse i regjeringens representasjonsbolig. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) og arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) deltok også.

– De kunne ingenting om dysleksi

Michael Stang Treschow synes det er på tide at også topp-politikere har begynt å interessere seg for at en av ti nordmenn sliter med lese- og skrivevansker.

For egen del opplevde han at grunnskolen slet med å forstå og legge til rette. Han opplevde at skolen og lærerne hadde veldig liten kunnskap om dysleksi.

– De kunne ingenting om dysleksi. Det var ekstremt dårlig oppfølging, sier Michael Stang Treschow til VG.

Hans mor, Mille-Marie Treschow skjønte hva det var som gjorde at sønnen bommet på ordene.

– Det var min mor som skjønte at det var noe da hun hjalp meg med lekser. Jeg var 9 år, forteller Michael.

– Hadde du det vanskelig på grunn av lese- og skrivevanskene på barneskolen?

– Med dysleksi så trener man gjerne på andre evner som gjør at man utvikler disse. Jeg kom meg igjennom det meste veldig greit, selv om noe selvsagt var vanskelig.

INVITERT TIL ERNA: Celebert selskap på møtet om lese- og skrivevansker hos statsministeren mandag. Fra venstre: Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen, statsminister Erna Solberg og forlegger Erling Kagge. Fra høyre ser vi blant andre arbeidsminister Robert Eriksson og adm. direktør Michael Stang Treschow. Foto:Roger Neumann,VG

– Gruet du deg til skoledagene?

– Nei, men hvis det var høytlesning og jeg skulle lese et kapittel fra en bok, så var ikke det noe særlig. Men jeg var gjerne aktiv på andre måter.

– Var det din mor som tok grep?

– Ja, det var hun som hjalp meg med lekser. Hun skjønte at det var noe som måtte sees nærmere på. Så fikk vi utredet det, og det ble fastslått at jeg hadde dysleksi.

– Hvordan arter dysleksien seg for deg?

– De fleste dyslektikere ser kanskje de første bokstavene i et ord, så vil de gjerne gjette resten. Og da blir det jo feil noen ganger. Slik er det for meg, svarer Stang Treschow.

– Har du opplevd det som flaut eller skamfullt å ha dysleksi?

– Ja, det er jo flaut når man skal lese høyt for en klasse, og leser feil ord. Hvis klassen da i tillegg begynner å le, så kan det bli litt flaut. Men jeg opplevde ikke dette som noe stort problem, svarer han.

Da faren og moren ble skilt, ble unge Stang Treschow med faren bort fra hjembyen Larvik. Han skiftet skole til en Montessori-skole i Oslo.

Det var et bra bytte. Unge Michael fikk mer hjelp med- og forståelse for at han hadde dysleksi.

LIKER ÅPENHETEN: Michael Stang Treschow setter pris på at personer som Erna Solberg, Erling Kagge og Siri Kalvig har vært åpne om sine lese- og skrivevansker. Foto:Roger Neumann,VG

Utdanningen stoppet opp

Etter årene på den private Montessori-skolen og deretter videregående på Wang, ble det brått stopp i den formelle utdanningen.

Stang Treschow legger ikke skjul på at dysleksien er en årsak til det.

– Ja, absolutt. Jeg fant ut fort at jeg lærte raskere gjennom å gjøre ting enn å sitte og lese om det. Det er nok en stor grunn til at det ikke ble noen videre utdanning.

Etter ett år i børsemakerlære, et businesskurs i New York og en periode som trainee i et shippingselskap i Melbourne, Australia, forsto han mer av hvor veien skulle gå videre.

Da han så fikk jobb som aksjemegler i meglerhuset RS Platou, og deretter overtok ansvaret for å forvalte Treschow-Fritzøes aksjeportefølje, ble likevel ikke veien så lang tilbake til topplederjobben i familiekonsernet.

– Har dysleksien hindret deg i jobben som toppleder i et stort selskap?

– Nei, egentlig ikke. Jeg har et godt team med medarbeidere rundt meg. Vi har en veldig god kultur der ingen har noen ønsker om å kjøre et one man-show. Dysleksien gjør det vanskelig å lese store ting. Men jeg har levd med dette i 27 år. Da finner man løsninger og lærer seg å leve med det. For meg så er Internett ekstremt viktig, spesielt Googles verktøy. Er det et ord jeg ikke er sikker på hvordan skrives, så kommer Google med gode forslag. Det hjelper meg, og det håper jeg skolene ser at kan hjelpe andre, sier Stang Treschow.

Mobilen et hjelpemiddel

Han minner om at stort sett alle skoleelever i dag går rundt med en smarttelefon. Det må skolene se på som et hjelpemiddel, mener Michael.

Han har lært seg å se på dysleksien sin med nye øyne.

– Ja, jeg ser ikke nå på dysleksien som noe problem i det hele tatt i min jobb. Vi har en åpen dialog der. Jeg trenger ikke sitte og lese lange tekster og tung materie. Noen ganger må jeg gjøre det, men da har jeg mine metoder for å mestre det.

– Opplever du som 27-åring at du har høydeskrekk for ansvaret du har som toppsjef?

– Jeg velger å se det positive og ikke tenke så mye på negative ting og hvor tung ryggsekken er til enhver tid. Da blir det vanskelig. Jeg forsøker å se mest på alt det spennende jeg kan gjøre, sier Michael.

Michaels morfar Gerhard Aage Treschow, ble brukseier da han var 29 år, moren, Mille-Marie Treschow, var 32 år da hun tok over etter sin far.

Nå er det Michael sin tur til å forvalte selskapet og de enorme eiendommene.

– Min erfaring er at man lærer best gjennom å prøve og feile. Det er virkelig ikke alt man kan lese eller skrive seg til, minner 27-åringen om.

– Bedre kunnskap nå

Rektor Geir Arne Hansen på Stang Treschows gamle skole, føler seg sikker på at det er bedre å være dyslektiker både på hans egen- og andre skoler nå enn tidligere.

– Selv om Michael Stang Treschow var elev der lenge før jeg startet der, så tror jeg nok det er en helt annen kunnskap om – og håndtering av elever med dysleksi nå. Vi har fått lærere og spesialpedagoger som besitter en helt annen kompetanse enn på den tiden da han var elev der, sier rektor Hansen på Langestrand skole i Larvik.

Han viser også til at det så sent som i inneværende års kommunebudsjett er øremerket en million kroner til elever med dysleksi.

– Det er også viktig for de andre elevene at det er åpenhet og stort fokus på lese- og skrivevansker, sier rektoren som er veldig positiv til at både statsministeren og folk som Stang Treschow snakker åpent om sin dysleksi.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder