MORSKJÆRLIGHET: Vanessa Rudjord, blogger og tidligere moteredaktør, koser seg stort når det er hennes uke med datteren Luca (6). Da trener de karate, lager middag og leker.
MORSKJÆRLIGHET: Vanessa Rudjord, blogger og tidligere moteredaktør, koser seg stort når det er hennes uke med datteren Luca (6). Da trener de karate, lager middag og leker. Foto:Privat,

Skilsmisse-sorgen: «Jeg klarte ikke å se for meg hvordan jeg skulle leve uten henne halvparten av tiden»

Forsvarer 50/50-ordningen

INNENRIKS

Mandagene er ekstra blå for Vanessa Rudjord (38). Dette er dagen datteren Luca (6) skal til pappa. Likevel mener hun delt foreldreomsorg er best for dem.

Publisert: Oppdatert: 12.04.15 16:18

«Hver dag har jeg dårlig samvittighet for at Luca ikke får vokse opp i ett hjem, sove i den samme sengen, ha de samme spisevanene, like leggerutiner og at det er de to personene som betyr mest for henne som kysser henne god natt hver eneste kveld.»

Det skriver den tidligere moteredaktøren Vanessa Rudjord (38) på den nye bloggen sin.

– Responsen på innlegget har vært helt uvirkelig. Jeg har fått lange mailer av menn og kvinner i samme situasjon som har villet dele sine opplevelser. Men også foreldre i dårlige forhold som har valgt å holde sammen for barnas skyld har tatt kontakt, og beskrevet mange av de samme følelsene. Også barnefordelingsadvokater og familieterapeuter har sendt meg mail. Det har rett og slett vært rørende å lese alle historiene jeg har fått, sier hun til VG.

Da datteren Luca (6) var tre år, skilte Rudjord og barnefaren seg. Siden har 38-åringen vært skilsmissemammaen som må si ha det til vesla annenhver mandag. De har valgt å dele omsorgen 50/50.

Halvparten av alle norske ekteskap ender i skilsmisse. Hver dag får Norge 80 nye skilsmissebarn, ifølge SSB. Hva er egentlig det beste for barnet når mamma og pappa ikke vil leve sammen lenger?

LES OGSÅ: Eksperter: Slik blir julen best for skilsmissebarn

Det vanskelige valget

Hverken forskere, foreldre eller barna selv kan by på noen fasit. Det kan tyde på at alle må finne den løsningen som passer dem selv best.

Les også: Fabian Stang: - Første julaften etter skilsmisse og uten barn var spesiell

For Rudjord var det et ekstremt vanskelig valg å ta. Hun leste seg opp på problemstillingen, og kjente skyldfølelsen bre seg da hun leste om de negative konsekvensene av delt omsorg.

– Overalt sto det hvor skadelig det var for barnet. Det sto at barnet blir stresset og finner ikke roen ett sted, og at det er egoistisk av foreldrene. Alt dette traff hardt. Det siste jeg ville, var å være en dårlig mor.

Hun bestemte seg for å kjempe for å ha Luca fast hos seg i troen om at det ville være best for datteren – og henne selv.

– I ettertid ser jeg at noe av den kampen jeg tok bunnet i min egen frykt. Jeg klarte ikke å se for meg hvordan jeg skulle klare å leve uten henne halvparten av tiden.

Eksmannen kjempet like hardt på sin side. Etter hvert innså de begge at konflikt ikke var løsningen, og ble enige om å dele på omsorgen for Luca.

Dét er Rudjord takknemlig for.

– I dag er jeg veldig glad for at han kjempet for å ha Luca. Det er fint at hun har et like sterkt forhold til pappaen sin som til meg.

HAR DU LEST DENNE? En lekse lært for Vanessa Rudjord (VG + krever innlogging)

Etterlyser en nyansert debatt

38-åringen skulle ønske at de positive ringvirkningene av 50/50-ordningen var mer omtalt da hun skulle ta det hun omtaler som sitt livs viktigste valg.

– Så klart gjorde den lave alderen hennes det enda vanskeligere, men alternativet tror jeg ville ha vært verre for alle. Barnet mister utvilsomt noe med en 50/50-ordning, men det kan også få noe. Derfor skrev jeg innlegget. For frykten man får ved å lese om 50/50-løsninger gjør en uutholdelig situasjon enda vanskeligere. Jeg ville si at det ikke måtte være så ille.

Eksempelvis knytter barnet gjerne sterke bånd til begge foreldrene, og mange får bonusfamilier som de blir glad i. Dette har i alle fall skjedd i Lucas tilfelle, sier Rudjord.

Hun understreker at hun ikke vet hva som er den beste skilsmisseløsningen. Folk vet best selv, mener Rudjord.

– Jeg kan heller ikke uttale meg om hva Luca tenker, men jeg ser at vi har et harmonisk og lykkelig barn.

LES OGSÅ: Skilsmissebarn har dårligere karakterer

Er selv skilsmissebarn

Rudjord var tolv år gammel da hennes foreldre skilte seg. De tre brødrene ble boende hos far, mens hun bodde hos mor. Valget ble tatt av de voksne.

– Det at jeg bodde 100 prosent hos mamma føltes sårt, fordi jeg opplevde det som at pappa hadde valgt meg bort. Når det er sagt, kan alle valg i en slik situasjon skape sår, og jeg har et veldig nært og godt forhold til faren min i dag, sier hun.

Alle skilsmissefamilier har sine rutiner for å få alt til å gå rundt så smidig som mulig. Målet er at datteren skal merke minst mulig av den todelte hverdagen, mener 38-åringen.

– Jeg føler at vi er flinke til å være enige om de store tingene. Men det er selvfølgelig små forskjeller, som Luca må tilpasse seg hver gang hun flytter. Det er hjerteskjærende. Hun har ikke valgt dette, men det er henne det går mest utover.

Flytter hver mandag

Når Luca er hos henne leker de, går på karate, lager mat og koser seg sammen. Tiden føles ekstra dyrebar fro Rudjord siden den på mange måter er halvert. Smarttelefonen får ligge mer i ro disse ukene, og festforespørsler avslås.

Så kommer mandagen.

Den blå mandagen da Luca skal flytte til pappa ned i gaten. Seksåringen gleder seg stort til å se ham etter en uke borte, og kaster seg rundt halsen hans da hun blir hentet av ham på skolen, forteller Rudjord – slik det også er da det er hennes tur til å hente.

Les også: Verdens dyreste skilsmisse?

Men gleden er ikke delt av alle.

– For meg er mandagen helt jævlig. Det føles så unaturlig å skulle si ha det. Jeg tror det er mye verre for meg enn for henne… Jeg tar meg i nakken, og gjør alt for å virke som om jeg synes flyttingen er verdens hyggeligste ting. Men egentlig er det bare veldig trist.

Tirsdagen er noe lettere. Dette er den eneste dagen Rudjord kjenner at det er «digg» å slippe å smøre matpakke. Men da hun tenker dette, får hun igjen dårlig samvittighet. Og da venner spør om det ikke er deilig å ha «barnefri» med positivt fortegn, synes 38-åringen det føles feil.

Onsdag er fast mamma- og Luca-dag. De påfølgende dagene bygger savnet seg opp, til hun endelig kan glede seg til å se datteren igjen på mandag.

– Sånn går dagene. Det er en emosjonell berg- og dalbane.

Her kan du lese mer om