Ny EU-rapport: Oslo mangler en helhetlig narkotikaplan

Oslo ligger på overdosetoppen og er kjent for sin åpne russcene. Likevel er ikke byen å finne på listen over europeiske hovedsteder med en gjennomarbeidet narkotikastrategi.

I en ny rapport har EUs narkotikaovervåkingssenter (EMCDDA) identifisert ti hovedsteder i Europa som har en aktiv og altomfattende plan for å bekjempe narkotika.

På listen finnes våre naboer Stockholm, København og Helsinki, samt hovedstedene Berlin, Lisboa, Madrid, Praha, Wien, Warszawa og Bucuresti – men ikke Oslo (se kart nederst i saken).

Rapporten ble lansert i forbindelse med den internasjonale dagen mot narkotikamisbruk 26. juni.

– Vi mangler en felles strategi

Med en gjennomarbeidet narkotikastrategi på bynivå, mener EMCDDA en felles plan for politikere, politi, helsevesen og frivillige organisasjoner som tar opp alle aspekter knyttet til narkotikamisbruk; alt fra sprøytenarkomane på gateplan via partydop i helgene til misbruk i hjemmet.

Norge har i mange år ligget i Europa-toppen når det gjelder overdosedødsfall; hvorav mange finner sted i Oslo. Byen er også blant dem som har en åpen russcene, mange tunge rusmisbrukere og flere selgere på åpen gate. Likevel har Oslo kun spesifikke strategier, som eksempelvis den fire år gamle Plata-aksjonen som skal forebygge den åpne russcenen, ifølge rapporten.

Arild Knutsen, leder for Foreningen for human narkotikapolitikk, kjenner rusmiljøet i Oslo ut og inn, og kan bekrefte funnet.

– Alt er prosjektbasert. Spør om noen har en plan for hvordan vi skal få ned salget av narkotika og den slags type mål. Det finnes ikke i Oslo, eller i Norge i det hele tatt, sier Knutsen.

Savner sømløs oppfølging

– Alle er enige om at vi ikke vil øke bruken av illegale rusmidler. Da burde vi også hatt en plan for å jobbe for nettopp det. Men i bunnen og grunnen er det bare én felles plan; nulltoleranse og et narkotikafritt samfunn. Med et så abstrakt mål, er det ikke rart av vi mangler en felles strategi, fortsetter Knutsen.

Konsekvensen av ikke å ha en samlet narkotikastrategi i Oslo, at det blir tykke skott mellom de ulike aktørene i rusomsorgen, mener han.

– I Norge ber du om hjelp, og venter og venter. Det er mye mer sømløst andre steder i Europa. Når du har en helhetlig strategi, samarbeider alle og har klare ansvarsområder. Der slipper de ikke brukere før eller under behandling, men følger dem hele veien, sier Knutsen.

Les også: Lege slår alarm om behandling av rusmisbrukere

Åpenlys rusing

I den ferske EMCDDA-rapporten kommer det også frem at Oslo er blant åtte europeiske hovedsteder med en såkalt åpen russcene. Også i Berlin, Brussel, København, Dublin, Paris, Praha og Bucuresti ser man åpenlys bruk av narkotika.

Før holdt rusmisbrukerne til ved Oslo Sentralstasjon, men etter politiaksjoner i 2011 har synlig narkotikabruk flyttet seg til områder ved Akerselva og på Grünerløkka, samt Vaterland og Grønland, skriver overvåkningssenteret.

Det faktum at Oslo har et stort antall sprøytenarkomane, kommer også tydelig frem i rapporten:

I 2011 ble det delt ut nesten 1,9 millioner sprøytespisser i Oslo.

Til sammenligning var andelen nede på 600.000 sprøytespisser i Madrid samme år og 154.000 i Amsterdam året før.

Les også: Støre vil gjøre heroinrøyking lovlig

– Vi har en ekstrem sprøytekultur. Årsaken er at narkotika er særlig kriminalisert i Norge og at hjelpetiltakene er så få. Dette har skapt en desperasjon som har ført til at den mest ekstreme metoden er blitt enorm, mener Arild Knutsen i Foreningen for human narkotikapolitikk.

Helsebyråden: Vi har en plan

Oslo-politiet mener ansvaret for narkotikapolitikken ligger hos nettopp politiske myndigheter, og minner om at Politidirektoratet har lagt en plan for bekjempelse av narkotikakriminalitet for perioden 2011–2015.

Øystein Eriksen Søreide (H), helsebyråd i Oslo, stusser over fremstillingen i EU-rapporten. Han kjenner seg ikke igjen i at det hovedstaden mangler en overordnet narkotikaplan.

– Oslo har en rusmiddelpolitisk strategi som bystyret vedtok i 2011. Dette er en overordnet, byomfattende strategi. Det praktiske arbeidet skal skje tettest på brukerne eller innbyggerne, derfor er det slik at alle bydeler må ha sine lokale rusplaner. Jeg opplever at dette arbeidet er mangelfullt fremstilt i rapporten, sier Søreide til VG.