Ett av fem UNE-vedtak blir kjent ugyldige i tingretten

Ismat (23) vant mot UNE

VANT MOT UNE: Ismat Mohammadi (23) er en av de som vant mot Utlendingsnemnda i tingretten i 2014. Foto: Terje Bringedal , VG

Jusseksperter: Derfor taper Utlendingsnemnda i retten

Jusstopper mener at for dårlig saksbehandling og for lite kompetanse i Utlendingsnemnda er noe av forklaringen til at  staten taper over en av fem utlendingssaker i retten.

  • Mona Byrkjedal

Artikkelen er over fire år gammel

En gjennomgang VG har gjort av alle dommer mot Utlendingsnemnda som kom inn til tingretten i 2014, viser at over en femtedel av dem som gikk til sak mot utlendingsmyndighetene, fikk medhold i retten.

Blant dem er Ismat Mohammadi, som fryktet for sitt eget liv om han ble sendt tilbake til hjemlandet Afghanistan. Han vant mot UNE både i tingretten og i lagmannsretten.

Jurister VG har vært i kontakt med, trekker frem disse begrunnelsene for å forklare hvorfor de mener at ett av fem vedtak Utlendingsnemnda fatter, blir endret av domstolene:

1. UNE får kritikk for å legge feil fakta og gale opplysninger til grunn:

LANG ERFARING: Advokat Arild Humlen. Foto: Frode Hansen , VG

Advokat Arild Humlen mener UNE ofte tar avgjørelser basert på feil faktum i saken.

– I mange saker ser man at det er mangler i faktumsgrunnlaget, og at UNE fatter vedtak på for usikkert grunnlag. Der UNE etterlyser større detaljer i forklaringen, innhenter de ikke nødvendigvis flere opplysninger. Det er en svakhet gjennom hele asylbehandlingen som asylsøkerne må betale prisen for, sier han.

Et hovedområde hvor feil faktum legges til grunn, er i vurderingen av asylsøkernes troverdighet. Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) mener det burde utarbeides konkrete standarder for denne type vurdering.

– Vurderingen av asylsøkeres troverdighet er ofte avgjørende for asylsøknadens utfall, blant annet fordi de færreste asylsøkere kan dokumentere forfølgelsen de har blitt utsatt for gjennom fysiske bevismidler. Likevel fremstår troverdighetsvurderingen ofte som ustrukturert, og i altfor stor grad påvirket av de enkelte saksbehandlernes egne forestillinger og fornemmelser, sier seniorrådgiver i NOAS, Jon Ole Martinsen.

Humlen mener det må gjøres et betydelig arbeid i å forbedre intervjuene som gjøres av asylsøkere.

– En rekke detaljer vil nødvendigvis bli unøyaktige fordi man bruker ulike tolker, som kan ha ulike uttrykksmåter. Har man motstridende opplysninger i intervjuet, må intervjuer forsøke å avklare disse unøyaktighetene der og da, sier advokaten.

Samtidig melder PU-sjefen at de bare får gjort et minimum ved registreringen.

UNE mener på sin side at de har sitt på det rene.

– Det at en dommer i Oslo tingrett tror på noe UDI og UNE ikke har trodd på, det gir ingen fasit på at feil faktum er lagt til grunn. Vi har dessuten eksempler på at tingretten først har trodd på noe som deretter lagmannsretten ikke tror på og sier seg enig med UNE. Dette gjelder ofte sannsynlighetsvurderinger uten klare og entydige bevis, sier direktør Ingunn-Sofie Aursnes.

Les mer: UNE mener de ikke taper for mange saker i tingretten

2. UNE får kritikk for å utøve for dårlig saksbehandling og for at de mangler kompetanse

– UNE mangler kompetanse, spesielt på barnefaglige spørsmål, og også på internasjonale rettsforpliktelser, sier advokat Humlen.

KRITISK: Jusprofessor Mads Andenæs. Foto: Trond Solberg , VG

Han får støtte av jusprofessor Mads Andenæs. Han mener tallene VG har presentert viser at saksbehandlingen er for dårlig, og mener også man kan se av vedtakene som kommer for domstolene at det ikke gis tilstrekkelig begrunnelse.

– Jeg har ennå ikke sett et vedtak med en forholdsmessighetsvurdering som tilfredsstiller lovens krav. Barnets beste drøftes med bruk av formler og ferdigskrevne setninger uten at det er mulig å lese at det er foretatt en individuell vurdering slik loven krever. Det er åpenbart at dette er langt fra godt nok, sier Andenæs.

Les mer: Her er de 18 tiltakene som skal løse asylkrisen

UNE mener imidlertid at saksbehandlingen er tilfredsstillende og forsvarlig, men understreker at de hele tiden ser forbedringsmuligheter.

– Vi har solid kompetanse på landkunnskap og juss tilgjengelig, inklusive selvsagt kunnskap om internasjonale konvensjoner. Men det er også områder hvor UNE ikke har kapasitet til å ha full kompetanse, og de som skal ta avgjørelse er avhengige av at klagerne selv sender inn attester og erklæringer. Det gjelder særlig helsemessige forhold, sier Aursnes.

VG-spesial: Bli kjent med noen av flyktningene som kom til Norge fra Syria her

3. UNE får kritikk for å avgjøre for mange saker uten å møte personen

Å behandle en sak uten personlig oppmøte, innebærer at den enkelte ikke får anledning til å imøtegå opplysninger om seg selv. Over 95 prosent av sakene i UNE blir behandlet uten personlig oppmøte.

– Så lenge denne praksisen har etablert seg i UNE sånn det har gjort, er det på høy tid å få kommet med strukturelle endringer av klageorganet. Da vil man komme til et riktigere vedtak, samtidig som at søkeren føler han har vært gjennom en prosess der han føler seg ivaretatt og hørt, sier Martinsen i NOAS.

Les også: Så stor kan flyktningregningen bli

UNE-direktør Ingunn-Sofie Aursnes viser til at det ikke er et lovkrav om muntlig kontradiksjon i nemnda, og at de fleste som får en tillatelse fra UNE får det uten å møte personlig.

– Og nei, vi bryter ingen lovpålagte krav i saksbehandlingen. Det er UDIs vedtak det klages på, og kontradiksjonen skjer allerede når klagen begrunnes skriftlig. Nemndmøter avholdes i alle saker der nemndlederne finner vesentlige tvilsspørsmål, og i asylsaker er da hovedregelen at møtene skjer med personlig fremmøte. Det er slik systemet er etter dagens lovgivning, sier hun.

Blant dem UNE ikke møtte, var afghanske Ismat Mohammadi. Les intervjuet med «bonusforeldrene» hans fra Trysil her.

4. UNE får kritikk for å behandle for mange saker alene – og ikke i nemndmøte

UNEs nemndleder har anledning til å behandle saker «uten vesentlige tvilsspørsmål» alene, men lovens hovedregel er at sakene skal behandles i nemndmøte, det vil si av flere medlemmer. UNEs egne tall viser at nemndleder alene avgjorde en av tre saker i 2014.

– Dette er helt stikk i strid med lovgivers formål med hva UNE skulle være, hva regler og forskrifter sier om asylsaker og saker hvor det er tvil om troverdighet. Da skal det være nemndbehandling. Der fortsetter UNE å sette seg utenfor regelverket, og praksisen har vært sørgelig stabil, sier advokat Jonas W. Myhre til VG.

Aursnes i UNE påpeker at denne kritikken er blitt rettet mot UNE, så lenge UNE har eksistert.

– Spørsmålet om saken skal avgjøres i nemnd eller av en nemndleder alene har vært tema i flere uavhengige eksterne gjennomganger, på oppdrag fra departementet. Resultatet fra gjennomgangene har ikke medført noen endringer. Tvert imot, skiftende regjeringer har videreført reglene, for de har også vært opptatt av ressursbruk og effektiv saksbehandling. Derfor gjelder fortsatt at sakene skal avgjøres i nemndmøte når UNEs nemndledere mener at saken inneholder vesentlige tvilsspørsmål, svarer hun.

Les mer: Venter ny flyktningstrøm i 2016

5. UNE får kritikk for ikke å endre mening etter at retten har gitt utlendingen medhold

Når UNEs avgjørelser blir kjent ugyldige i retten, sendes de tilbake til nemnda for ny behandling. Ifølge Arild Humlen er det en tendens til manglende ønske om å etterleve disse avgjørelsene.

– Når domstolene kjenner det ugyldig, er det fordi at resultatet kan være feil. Er man i tvil, skal man innkalle til full nemndbehandling, men i praksis behandler nemndlederen disse sakene alene. Det er oppsiktsvekkende, og ikke et system som innbyr til rettssikkerhet, sier Humlen.

En av sakene hvor nettopp dette ble gjort, er i saken om Neda Ibrahim og hennes familie. Familien fikk fem avslag på asylsøknad i Norge, og det siste vedtaket ble brakt inn til rettslig prøving. Retten opphevet UNEs vedtak, men UNE valgte å fatte nytt vedtak med avslag for familien – kun behandlet av nemndsleder.

Resultatet er at saken igjen må bringes inn for domstolene for prøving, noe de færreste har råd til, mener Humlen.

– Det er ekstremt uheldig og innbyr ikke til tillit. Man kan spekulere i om det er en bevisst taktikk fra UNEs side, sier Humlen.

UENIG: Direktør Ingunn-Sofie Aursnes i UNE. Foto: , NTB scanpix

Direktør Ingunn-Sofie Aursnes kommentar til kritikken er at retten ikke har gitt noen føringer for hva UNE skal komme til når saken behandles på nytt.

Les også: Derfor avvikler UDI rådyre akuttplasser

– I noen saker har retten dømt et UNE-vedtak ugyldig ut fra mangler ved begrunnelsen for resultatet, men hvor retten ikke sier at UNE kom til gal konklusjon, sier Aursnes, som tar sterkt avstand fra antydninger om taktikk og spekulasjon fra nemndlederne:

– Det er etter mitt skjønn oppsiktsvekkende og faller på sin egen urimelighet. Dette handler om at nemndlederne har rett og plikt til å fatte de vedtakene de mener er riktige etter loven. Det er også nemndledernes rett og plikt å vurdere når det foreligger vesentlige tvilsspørsmål som gjør at sakene skal avgjøres i nemndmøte. Slik er loven, sier hun.

Les mer: Nylig forkastet Borgarting lagmannsrett anken om oppholdstillatelse for familien til Neda

6. Manglende fri rettshjelp etter UNE-avslag

Asylsøkere som har fått avslag av UNE, får ikke fri rettshjelp. Det innebærer at de selv må bære kostnadene ved en eventuell rettssak, noe de færreste er i stand til.

Ifølge seniorrådgiver Jon Ole Martinsen i NOAS er en av hovedårsakene til at kun en av hundre saker prøves i retten, at utlendinger som får endelig avslag hos UNE må reise fra landet innen en måned – hvis ikke kan de bli tvangsreturnert.

– Dette korte tidsrommet er umulig for mange. I tillegg får man ikke fri rettshjelp i disse sakene, så de er helt avhengige av egne midler for å engasjere advokat, noe de færreste asylsøkerne har råd til, sier han.

Les også: Listhaug vil sende ut asylbarna – så snart de fyller 18 år

Les også

Mer om

  1. Innvandring
  2. Flyktningkrisen i Europa
  3. Politikk

Flere artikler

  1. Afghanske Ismat (23) var mål for Taliban: UNE mente han var trygg i
    hjemlandet sitt

  2. Ap: Frykter økt kø hos domstolene

  3. Neda og familien anker til Høyesterett

  4. UNE: Homofile asylsøkere
    har god rettssikkerhet

  5. 16 Storskog-flyktninger får ny vurdering

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder