IKKE FORNØYD: På vei inn i statsministerboligen tirsdag kveld sier Knut Arild Hareide (KrF) at de er blitt forelagt en skisse til løsning, men at de ikke er fornøyd med regjeringens forslag. Foto:Trond Solberg,VG

Dette er KrF misfornøyde med: Vil hente flere asylbarn tilbake til Norge

KrF synes antallet asylbarn som kan få sakene sine vurdert
på nytt er for lavt. Det håper de å endre på i de siste rundene med forhandlinger.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

VG får opplyst at den omtalte «skissen» til en løsning, som KrF-leder Knut Arild Hareide tirsdag kveld fastslo at ikke var god nok, åpner for at noen av utsendte asylbarna får sakene sine vurdert på nytt. Men med de kriteriene som legges til grunn, blir antallet som faktisk får returnere for lavt, mener KrF.

– Flere av punktene på hovedretningen ser lovende ut, så det er ikke umulig at man finner en løsning i kveld eller de neste dagene, sier KrFs innvandringspolitiske talsmann, Geir Toskedal til VG.

– Men en del andre punkter er mindre lovende, og der har vi noen innspill. Antallet barn som faktisk får komme tilbake er viktig. I tillegg må vi finne formuleringer som alle partiene er komfortable med, utdyper han.

ASYLBARNA:Dette kan felle Anundsen

Toskedal har vært med på å ga gjennom skissen tirsdag ettermiddag, sammen med Hareide.

Stilte ultimatum

Da KrF-lederen før påske kom med sitt ultimatum til regjeringen var han klar på at han forventet at antallet barn som fikk vurdert sakene sine på nytt ville bli høyt. Men siden har det vist seg at kun vil være rundt 30 barn som vil få opphold med de kriteriene man ble enige om i desember – avtalen som KrF nå vil gi tilbakevirkende kraft for noen av de lengeværende asylbarna.

Det er særlig to punkter som begrenser antallet barn som får sine saker vurdert på nytt med skissen man har kommet fram til: At KrF og Venstre har gått med på at kun barn sendt ut etter den såkalte én-gangs løsningen 1. juli i fjor skal få sakene sine vurdert på nytt, og at grensen på hva som anses som «lengeværende» settes til 4,5 års botid i Norge. Utlendingsdirektoratet har tidligere brukt tre års botid som sin definisjon.

– Dersom botid dras ned fra 4,5 år, så vil jo flere barn bli omfattet. Det er ett av KrFs anliggender, men det er ikke et ultimatum. Nå er det opp til partilederen å ro dette i land, sier Toskedal.

– Antall barn er viktig

Da VG spurte Hareide om antallet barn var viktigst tidligere tirsdag, svarte han at antallet barn er viktig, men at de står ved prinsippet om at det kun skal gjelde for barne sendt ut etter 1. juli. Det betyr at botid i Norge er det punktet der påvirkningsmuligheten er størst.

Les også:KrF og Venstre advarer Erna mot borgerlig kollaps

I Venstre vil ikke innvandringspolitisk talsmann André Skjelstad uttale seg til VG, men tidligere tirsdag sa Trine Skei Grande at antallet barn ikke er avgjørende.

– Det er prinsippet om at de politiske signalene vi var enige om ikke ble fulgt opp i praktisk politikk som er avgjørende. At dette nå gjelder et lavt antall barn gjør det enda mer underlig at regjeringen ikke kan komme til enighet med oss, sa Skei Grande til VG før kveldens møter.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder