FØLTES SOM STRAFF: Natalie Simensen (26) forteller at hun ble lagt i belteseng selv om alt hun gjorde «galt» var å se ut av vinduet etter leggetid. I dag er hun diagnosefri, har skrevet bok om opplevelsene og studerer selv psykologi.
FØLTES SOM STRAFF: Natalie Simensen (26) forteller at hun ble lagt i belteseng selv om alt hun gjorde «galt» var å se ut av vinduet etter leggetid. I dag er hun diagnosefri, har skrevet bok om opplevelsene og studerer selv psykologi. Foto: Jørgen Braastad VG

Natalie (26) ble lagt i belter da hun ikke ville sove

INNENRIKS

BERGEN (VG) På kveldstid, etter at psykologene hadde gått hjem, ble Natalie Simensen beltelagt 33 ganger.

Publisert: Oppdatert: 27.04.16 14:05

Totalt måtte tenåringsjenta tilbringe 229 timer i belteseng, nesten alle på nattetid.

VG har gått gjennom tvangsprotokollene til Natalie Simensen (26) fra barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Veum sykehus i Østfold, der hun var innlagt fra 2006 til 2008.

Bare fem av vedtakene i Natalies logg skjedde på dagtid. Resten ble gjort på kvelds- og nattetid da psykiatere og psykologer hadde gått hjem fra jobb. Hele 25 av de totalt 38 gangene hun ble bundet fast i en seng, skjedde det etter klokken 22 om kvelden – det som skulle være leggetid på avdelingen.

Les mer: Vet ikke hvor mange som legges i belter

Mangler oversikt

VG har kartlagt bruken av mekaniske tvangsmidler som belter, reimsenger og tvangstrøyer i Norge de siste to årene. Svarene viser at helsemyndighetene mangler kontroll på hvor ofte de inngripende tvangsmidlene tas i bruk.

Slik beskriver Natalie én kveld:

Hun sitter og skriver i dagboken da nattevakten kommer klokken 22. Leggetid, sier han. Hun blir sittende og skrive. Den neste gangen han titter innom er stemmen strengere. Hun prøver å forklare at hun ikke er trøtt. Flere pleiere kommer til og løfter henne inn på skjermingsrommet. Hun sparker i døren med en sokkekledd fot. De spenner henne fast i beltesengen, låser armene fast til beltet som skjærer inn i huden over magen, overarmene og beina. Hjertet dunker av frykt for hva som kan skje der hun ligger uten mulighet til å bevege seg.

Ifølge lovverket skal mekaniske tvangsmidler som belter, reimer og tvangstrøyer bare brukes når det er «uomgjengelig nødvendig».

– Var det virkelig nødvendig å legge meg i belteseng? Jeg var ikke til fare for meg selv eller andre, jeg ødela aldri noe, slo aldri rundt meg. Jeg var bare en jente som ikke ville legge meg, sier Natalie Simensen (26).

– Det skjedde nesten alltid på kveld og natt når det var få på jobb. For meg virket det som om beltelegging ble brukt for å skape nattero. Om man ikke la seg, kunne man bli straffet med belter. Selv om alt jeg gjorde «galt» var å se ut av vinduet.

VG Mener: Kritisk svikt i psykiatrien

Sårbare tidspunkt

Få sykehus har fullstendig oversikt over når på døgnet det brukes mest tvang, men flere peker på en sammenheng mellom dårlig bemanning og høy tvangsbruk.

– Når vi følger tvangsbruken nøye, ser vi at det er klare døgnvariasjoner. De fleste vedtakene skjer på kvelds- og nattetid hvor det er mindre personal i avdelingen, sier avdelingssjef Carsten Bjerke ved Vestre Viken i Buskerud.

Helse Stavanger som ifølge VGs kartlegging hadde høyest tvangsbruk i landet i 2014, kaller helgene de mest sårbare tidspunktene.

– Det å være mange nok og erfarne nok folk, skaper en trygghet for pasienten som gjør at du kanskje klarer å løse situasjonen på en bedre måte, sier fungerende avdelingssjef Helle Kristine Schøyen i Stavanger.

Står ingenting om selvskading

I de håndskrevne tvangsprotokollene er belteleggingen av Natalie Simensen i hovedsak godkjent av legene først i etterkant. Begrunnelsen er oppgitt å være «uro/selvskading».

Men i journalen fra samme dato står det ingenting om selvskading:

«Ble vekket til fotballkamp på radio 18.00 og hørte på denne og spiste vafler (…) Ble motorisk urolig før 22.00. Ble ført inn på skjermingsenhet 21.55 og holdt fram til 22.30. Fikk Sobril 25 mg etter noe motivering. Da hun ikke var blitt roligere, ble hun beltelagt 22.30.»

Flere ganger oppgir miljøterapeutene at «pasienten frivillig la seg tilbake i beltesengen på oppfordring fra personalet», og en rekke ganger står det at hun sover i beltene til neste formiddag.

Sover i beltene

Sivilombudsmannens forebyggingsenhet jobber på oppdrag fra Stortinget for å følge opp at norske sykehus ikke misbruker makten de har til å legge pasienter i belter.

Kontorsjef Helga Ervik understreker at hun ikke kan gå inn i detaljene i Natalies sak, men sier at de under besøk har sett tilfeller av at pasienter som er blitt rolige idet de blir lagt i belter, likevel ble liggende i belter også etter at de hadde sovnet.

– Vi har påpekt at tvangsmiddelbruk skal opphøre så snart faren for skade ikke lenger er til stede, sier Ervik.

Les også: Vil be Høie rydde opp i tvangskaos

To uker ble to år

Det har gått ti år siden Natalie Simensen lot seg skrive frivillig inn for to ukers behandling ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling i Fredrikstad. Det skulle ta nesten to år før hun ble skrevet ut igjen. Hun fortalte første gang om sine opplevelser i Fredriksstad Blad.

Etter at hun ble skrevet ut som 18-åring, har hun ikke hatt kontakt med psykiatrien. Rent bortsett fra at hun kom inn på et av landets mest krevende utdanningslinjer: profesjonsstudiet i psykologi der hun nå er i ferd med å fullføre fjerde året.

Psykologistudenten erkjenner at hun trengte hjelp som 16-åring. Hun beskriver mobbing fra en lærer, hvordan lysten til å gå på skolen forsvant og hun kunne kaste opp og besvime fordi hun gruet seg.

– Men hjelpen jeg fikk gjorde meg bare dårligere. Beskjeden var at jeg ikke skulle tenke på fremtiden, skolen og det som betydde mest for meg, alt skulle handle om å bli frisk. Det var som om fremtiden min forsvant. Jeg hadde aldri skadet meg selv før, men som innlagt forsøkte jeg flere ganger å ta mitt eget liv.

– I loggene dine står det at du ble beltelagt på grunn av uro og selvskading?

– Det er frustrerende å se, for beltelegging skjedde aldri i forbindelse med selvskading. Menneskene som faktisk var på jobb skriver ingenting om at jeg skadet meg, de skriver at jeg var urolig.

Ingen diagnoser i dag

Hun ble medisinert, og etter hvert tvangsmedisinert. Hun beskriver hvordan sansene ble sløvet, man sover, spiser og orker ikke noe annet. Som en zombie.

– Hvordan beholdt du forstanden?

– Jeg hadde en utrolig god primærkontakt som hørte på meg og fortalte at det jeg følte var helt normale følelser for en tenåring. Han hjalp med å forstå at jeg hadde en fremtid.

Tre måneder etter at hun ble myndig var hun skrevet ut. Uten medisiner, uten tvang og uten en diagnose.

Les mer: Vilde (29) var beltelagt: – Opplevdes som en straff

Fjernet beltesengene

Sykehuset Østfold – der Natalie var innlagt – har ikke lenger beltesenger ved avdelingene for barne- og ungdomspsykiatri.

– Det har vært arbeidet mye med utvikling av kunnskap og holdninger hos personalet om bruk av tvangsmidler siden Natalie Simensen var innlagt for 8–10 år siden. Både hennes og andres stemme har vært lagt til grunn for et viktig og nødvendig forbedringsområde, skriver viseadministrerende direktør, Irene Dahl Andersen ved Sykehuset Østfold, til VG.

– Ifølge tvangsloggene skjedde de aller fleste tvangsmiddelvedtak på sen kveldstid. Kan det forklares i lavere bemanning eller økt konfliktnivå i forbindelse med leggetid?

– Nei.

– De fleste av tvangsvedtakene begrunnes med «uro/selvskading», men i loggen står det ingenting om selvskading?

– Velger man å benytte begrunnelsen «uro/selvskading» skal det i prinsippet gjøres fordi det dreier seg om begge deler. Hvis man benytter «uro/selvskading» som begrunnelse uten at det rent faktisk dreier seg om begge deler, er det et avvik, skriver Andersen.

– Er «motorisk urolig» en god nok begrunnelse til å fatte vedtak om mekaniske tvangsmidler?

– Bruk av tvangsmidler bør begrunnes bedre.

– Bør en pasient som sovner i belter tas ut av beltene?

– Ikke nødvendigvis, dette er situasjonsavhengig, skriver Andersen.

Her kan du lese mer om