Vil produsere psykedelika i Norge
Legemiddeverket: - De har en veldig lang vei å gå
Hege Grostad og to forskere vil søke om å få produsere det psykedeliske stoffet MDMA i Norge. – Useriøst, sier Legemiddelverket.
MDMA er virkestoffet i det som er bedre kjent som partydopet Ecstasy.
Sammen med forskerparet Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs har hun etablert foreningen EmmaSofia. De har planer om å samarbeide med et medisinselskap om produksjon av MDMA og psilocybin til bruk i behandling, forskning og andre lovlige formål.
– Det er lovlig å produsere MDMA og psykedelika i Norge, så lenge man har alle nødvendige godkjenninger for produksjon og oppbevaring, sier Grostad.
Hun fungerer som daglig leder i foreningen, og har siden i fjor vært åpen på at hun selv benytter seg av rusmidlene.
– Jeg leste internasjonal forskning på MDMA og psykedelia, og fikk lyst til å prøve det. Opplevelsene jeg har hatt har vært dypt personlige og spirituelle. Jeg opplevd større klarhet i hvem jeg er, hva jeg vil med livet mitt og har fått nye perspektiver på verden rundt meg, sier Grostad.
Kronikk:LSD kan være sunt og et forbud er absurd
– Useriøs argumentasjon
For Steinar Madsen, medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, fremstår deler av argumentasjonen til Grostad, som useriøs.
– For å si det slik: Hun og hennes samarbeidspartnere har en meget lang vei å gå, sier Madsen, men understreker at de vil ta imot eventuelle søknader om produksjon.
Legemiddelverket har ansvaret for å kontrollere både produksjon og bruk. Leger må ha særskilt tillatelse til å skrive ut disse stoffene. Han sier MDMA og stoffet psilocybin står på narkotikalisten i Norge.
– Det betyr at det er meget strenge vilkår både for å produsere og bruke disse stoffene. Terskelen for å få tillatelse til bruke slike stoffer i medisinsk behandling vil være høy, sier Madsen.
– Dokumentasjonen for at for eksempel MDMA er nyttig i behandlingen av pasienter er ikke særlig omfattende. Vi vil behandle alle søknader etter regelverket, og vi vil naturlig nok legge stor vekt på det vitenskapelige grunnlaget, sier Madsen.
Møttes på politikerfest
Pål-Ørjan Johansen og Teri Krebs har lenge forsket på effekten av psykedeliske stoffer, og har mottatt støtte fra Norges forskningsråd for å se på hvorvidt MDMA kan hjelpe personer med angst.
Under et forskningsopphold ved Harvard gjorde de en studie som viser at psykedelia kan hjelpe alkoholikere med å bli tørrlagte.
Det var da Hege Grostad møtte Krebs og Johansen på en politikerfest i høst, at de begynte å diskutere.
– Hege kjente til arbeidet vårt fra før, og vi kjente til hennes, forteller Johansen.
De inviterte Grostad med i etableringen av EmmaSofie, som de han sier vil arbeide for å gjøre kvalitetskontrollert psykedelia og MDMA tilgjengelig.
– Vi trenger en debatt om rusmidlers medisinske egenskaper og nytteverdi. For å få til det, trenger vi et debattklima som ønsker de med positive erfaringer velkommen, sier Grostad.
Forsket på effekt på angst
I to studier i Journal of Psychopharmacology har Krebs og Johansen studert studert over 260.000 amerikaneres helse, hvor 40.000 av dem oppgir å ha brukt psykedeliske stoffer, som LSD og fleinsopp. Det siste studiet publiseres i mars.
MDMA, LSD og psilocybin står på FNs narkotikaliste, og meningene er delte om stoffenes brukspotensial. Forskerparet er imidlertid ikke alene om å mene at MDMA og psykedeliske stoffer har mindre skadepotensial enn hva folk flest antar. I et studie fra 2007, publisert i Lancet (ekstern lenke), rangerte en gruppe forskere skadepotensialet i en rekke rusmidler. Der havnet MDMA og psykedelika nederst.
FNs Verdenskommisjon om narkotikapolitikk ga i 2011 ut en rapport, signert av blant andre Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan, hvor de kaller kategoriseringen av MDMA som narkotika som «feilaktig».
Johansens og Krebs forskning har blitt sitert flere steder, blant annet BBC (ekstern lenke) og Nature i sin nyhetsbulletin Nature News.
– Studien viser at vi nok overdriver faren ved bruk av psykedelia generelt, i alle fall hvis vi skal dømme ut fra narkotikalovgivningen. Det er likevel et langt skritt herfra til å si at psykedelia er sunt og noe vi bør ta, sa professor Jørgen Bramness ved UiO til Tidsskrift for Den norske legeforening om studien.
Forventer positive tilbakemeldinger
Jusprofessor Hans Fredrik Marthinussen ved Universitetet i Bergen er juridisk rådgiver for EmmaSofie.
– Det er et grunnleggende utgangspunkt at straff skal være en siste utvei for samfunnet. Flere stoffer som i dag er forbudt som narkotika har ingen direkte skadevirkninger for andre enn brukeren, og ble foreslått avkriminalisert av Straffelovkommisjonen i 2002, siner Marthinussen.
Han sier man ikke kan dokumentere særlige skadeeffekter av psykedelia og MDMA.
– Det er det for meg svært vanskelig å se at å straffe mennesker for bruken er legitimt, sier Marthinussen.
EmmaSofias grunnleggere frykter ikke reaksjoner fra det politiske miljøet, ei heller politiet.
– Nei, dette er gode nyheter, og vi forventer positive tilbakemeldinger. Det er stor interesse internasjonalt for behandlingsutvikling med MDMA og psykedelia, sier Krebs.
Frp: Skeptisk
Kari Kjønaas Kjos, ruspolitisk talskvinne for Frp, sier hun er skeptisk til det EmmaSofia skal gjøre.
– Regjeringen ikke har noen planer om å endre narkotikapolitikken i retning av noe mer legalisering. Jeg forholder meg til at de stoffene som de nevner står på narkotikalisten. Jeg har heller ikke hatt noe inntrykk av det er et «sug» etter friere bruk av psykedeliske stoffer i Norge, sier Kjønaas Kjos til VG.
Støres sønn Magnus (24) om norsk narkopolitikk: - Det er menneskeofring
Hevder fleinsopp kan hjelpe deg med røykestopp
