Riksadvokat Busch og Høyesterettsjustituarius Schei vil måtte forklare seg ved en gransking: Bøhler: Stortinget åpenbart feilinformert i Scandinavian Star-saken
I dag bestemmer kontrollkomiteen om saken skal granskes
– Feilinformasjonen til Stortinget er alvorlig for ansvarlige myndigheter. Nå må det ryddes opp, sier stortingsrepresentant Jan Bøhler (Ap).
Tirsdag avgjør Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité om det skal reises forslag om parlamentarisk gransking av myndighetenes håndtering av brannkatastrofen på fergen mellom Oslo og Frederikshavn. 159 mennesker døde i mordbrannen natt til 7. april 1990. Danske Erik Mørk Andersen omkom. Han ble utpekt som den eneste mistenkte. Etterforskningen ble henlagt etter bevisets stilling i mars 1991.
– Politi- og påtalemyndigheten er i ferd med å ta ansvar gjennom etterforskningen som pågår. Det ser ut som om det skjer på en troverdig måte. Nå er det de folkevalgtes tur. Hvis ikke de nå går inn for gransking, skjer det et nytt stort svik, sier støttegruppeleder Jan Harsem.
Stor spesial: «Mysteriet om Scandinavian Star»
Feil på feil
Parlamentarisk gransking har bare vært gjennomført fem ganger de siste 30 årene. Hvis Stortinget nå velger å gjennomføre en gransking av mordbrannen vil både Riksadvokat Tor-Aksel Busch og Høyesteretts leder justitiarius Tore Schei måtte forklare seg. Schei ledet den nordiske granskingskommisjonen, mens Busch var involvert fra påtalemyndigheten side allerede fra branndagen.
Jan Bøhler mener politiets delvise gjenåpning av saken i juni i fjor, sier sitt om alle feilene som ble begått både av politiet og ansvarlige myndigheter etter katastrofen. Bøhler har lenge jobbet for en Scandinavian Star-gransking i Stortinget. Han mener at en systematisk gjennomgang av alt som gikk galt vil gi viktig lærdom.
– Stortinget har åpenbart vært feilinformert i denne saken. En god kommisjon kan med en ærlig, dyktig og pågående gransking tilføre viktig informasjon, slik 22. juli-kommisjonen gjorde, sier Bøhler.
Han mener Stortinget har bygd sin tidligere behandling på sentrale og høyst usikre opplysninger om mulig gjerningsmann, brannforløp og eierforhold som ikke kan bli stående som fasit i saken:
* Brannforløp: Stortingsmelding 63, 1991–1992 la til grunn at det var snakk om én brann på fergen. Det 38 timer lange brannforløpet omtales som «brannen» som sprer seg og man begrenset mandatet til de brannteknisk sakkyndige til gransking av den første halvannen time av forløpet – til kapteinen gikk fra borde.
Usikkerheten har ikke fått ansvarlige myndigheter til å reagere eller sørge for tekniske undersøkelser mens skipet fortsatt var intakt.
* Utpeker gjerningsmann: Ved henleggelsen 11. mars 1991 ble en død dansk passasjer utpekt som den eneste mistenkte. Erik Mørk Andersens navn var da kjent.
Stortingsmelding 63, 1991–1992 slutter seg til utpekingen av én person som «overveiende sannsynlig» gjerningsmann. Dette mener Jan Bøhler er svært problematisk.
– Stortinget skal være lovgivende, ikke dømmende makt. Stortinget bør ikke stå ved at man her deltok i å utpeke en ikke pådømt gjerningsmann – særlig når dette ble gjort uten at man hadde tekniske bevis eller fellende vitneforklaringer. Behovet for å rydde opp her handler om å ivareta Stortingets rolle og viktige prinsipper i rettsstaten, sier han.
* Eierforhold og forsikringsutbetaling: I den første redegjørelsen for Stortinget i 1990 la handelsministeren til grunn at eierforholdene var avklart. Senere fikk Stortinget vite at eierskap uansett ikke hadde betydning fordi det bare var økonomiske forhold mellom private. De siste årene er tvil om eierforholdene reist med stadig større styrke
Høyre nøler
Det er flertall i kontroll- og konstitusjonskomiteen for gransking. Likevel har Høyre varslet at de ønsker å vente til etter at politiet er ferdig med sin etterforskning.
– Det er ikke aktuelt for vår del å støtte en parlamentarisk gransking før vi kjenner utfallet av Oslo-politiets etterforskning. Det betyr ikke at vi avviser en fremtidig gransking, men ønsker å la det henge i luften inntil politiet har konkludert, sa Høyres nestleder i komiteen Michael Tetzschner til VG i forrige uke.
– Det er ingen grunn til å vente på politiet. De leter etter om noe kan bevises. En gransking initiert av Stortinget er noe helt annet. Den vil undersøke eventuelle systemfeil og det kan skje helt uavhengig av politiets etterforskning, sier Bøhler.
Ap har allerede fått støtte fra Venstre, KrF, SV, Sp og Miljøpartiet de grønne for å be om en gransking nå. De partiene har sammen flertall i Stortinget.
Jan Harsem som har ledet Støttegruppen for de overlevende og etterlatte siden et par år etter brannen, mener alle som har satt seg inn i saken, ser at det er store hull både i etterforskningen og myndighetenes håndtering av saken.
– Eier- og rederforholdene bygget på partenes egen forklaring, uten at det ble foretatt egne undersøkelser. Det er selvsagt ikke godt nok. Hvorfor det skulle gå 24 år før vi kom dit vi er i dag, vil jeg gjerne ha svar på, sier Harsem.
Det var «Stiftelsen Etterforskning av mordbrannen Scandinavian Star» som sammen med Støttegruppen for etterlatte og overlevende, fikk presset fram en siste gjennomgang av saken før den foreldes som kriminalsak 7. april neste år. Stiftelsen har nå engasjert advokat Sigurd Klomsæt. Han sendte i går sine og Stiftelsens vurderinger av saken til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.
Mandag gjennomførte København Tingrett dommeravhør av den danske overlevende Mike Axdal som mistet sin far og bror i brannen. Axdal var innkalt etter en rettsanmodning fra politiet i Oslo i forbindelse med etterforskningen av dødsbrannen på Scandinavian Star. Møtet endte med en politirazzia hjemme hos Axdal i Korsør. Politiet ønsket tilgang til alle dokumentene han har samlet gjennom sitt arbeid med å få saken gjenopptatt. Scandinavian Star-saken foreldres 7. april i år.
Flertall vil granske «Scandinavian Star»-brannen
Vil etterforske Scandinavian Star-saken på nytt
