NORMANDY: De 30 Guttene fra Bærum har jobbet i tre år for russebussen

NORMANDY: De 30 Guttene fra Bærum har jobbet i tre år for russebussen Foto: Privat

Bruker millioner på russetiden - får ros av BI-lektor

BI-lektor: – Russebusser er som små bedrifter

Gjennom flere år med planlegging og dugnader legger russegjenger seg opp syvsifrede beløp før feiringen. BI-lektor lar seg imponere.

Maiken Svendsen
ARTIKKELEN ER OVER TRE ÅR GAMMEL

De siste årene har russebussene fått mye oppmerksomhet for deres høye budsjetter, høye musikk og grove sangtekster.

Tor Haugnes, høyskolelektor og ansvarlig for entreprenørskapslinjen på BI, forteller at det er mye teori på videregående i dag, og at russebussene dermed gir en arena for praktisk læring.

– Selvfølgelig kan du kalle prosjektet en bedrift. Planleggingen og gjennomføringen av et sånt bussprosjekt gir mye læring om økonomi, pengeinnsamling, arbeidsfordelig og samarbeid, sier han.

Ikke alle er positive til russen: – Det har aldri vært så ille som i år

Haugnes forteller at russebussene er en arena hvor ungdommene virkelig får stå på egne bein og ta ansvar for bedriften sin.

– Jeg er så heldig at jeg møter mange av de som har vært på russebusser på BI, og de har gjennomgående mer innsikt i økonomisk teamarbeid enn de som ikke har vært med, sier han.

– Tjente 14 000

Miriam Pettersen (20) fra Drammen var russ for to år siden, hun regnet på sin egen russetid og fant ut at hun tjente 14 000 kroner på å være på buss.

Alternativ russetid: Disse jentene dropper russebussen

– Jeg satte opp budsjett over hva jeg kom til å bruke på klær, mat, billetter og alt annet som hører til, der regnet jeg med 15 000 kroner. Det er ting som alle bruker penger på i russetiden likevel. Vi kunne velge om vi ville betale innskuddene til bussen av egen lomme eller stille på dugnadene. Jeg var dugnadsansvarlig og var derfor med på alle dugnadene, forteller Pettersen.

De til sammen 20 jentene betalte 24.000 kroner hver til bussen. Pettersen skriver at som dugnadsansvarlig tjente hun inn mer enn hun trengte til bussen på dugnadene. Det var penger hun ikke hadde tjent om hun ikke var på buss, dermed gikk hun i null sånn sett.

– Vi solgte bussen for mer enn vi kjøpte den for, så alle på bussen fikk igjen 14 000 etter russetiden, sier Pettersen.

Russeklær: En eier har monopol på markedet

Pettersen mener at man kan kalle russebussen for en liten bedrift. I løpet av tre år planla hun russetiden sammen med de 19 andre jentene på bussen.

– Vi var 20 jenter, hvor noen var mer engasjerte enn andre på både godt og vondt. Det jeg sitter igjen med etter russetiden er at det lønner seg å vise interesse og vilje, sier Pettersen.

Les også: Russetiden var før en 17 dagers lang feiring, nå har det blitt en livsstil

Russebussene planlegges av gjenger av 16–18-åringer. De planlegger budsjettene, basert på hvor mye tidligere russ har brukt. De gjør se selv synlige i sosiale medier, og russesangene er et fenomen blant deres jevnaldrene, forteller Valera Kristiansen (18), PR-sjef for russebussen «Normandy».

– Media har en tendens til å fremstille russetiden som en negativ ting. Men det er absolutt en stor læringsarena, spesielt for de som gidder å involverer seg i prosjektet. Om du er interessert i økonomi og ledelse eller markedsføring, så er dette områder man kommer borti. Det er ikke enkelt å koordinere ideene til en hel buss, og ferdigstille det til et endelig produkt, sier Kristiansen.

Husker du? Skandalerusselåten «Sjeiken 2015» kom inn på VG-lista

Finansieres av dugnader og egenandeler

Russebussene finansieres vanligvis gjennom dugnadsjobbing og egenandeler fra hvert av medlemmene på bussen. «Normandy» fra Bærum, «On The Run» fra Oslo og «Blackjack» fra Bergen er blant dem som startet planleggingen i første klasse på videregående. I år er de russ, og bussene er klare for å «rulle» i de neste ukene. Henriette Dillingøen (19) på bussen «On the run» forteller at gjengen på deres buss har regnet med 30 000 i egenandel, pluss dugnader.

– Budsjettet totalt er i overkant av 800 000 kroner. Vi regner med å få igjen en god del av innskuddet etter russetiden, så lenge ikke noe uforutsett skjer, forteller hun.

Les også: Russebussbudsjett på nesten 2 millioner: – Det handler om stolthet

Russebussen «Blackjack», fra Bergen, har et budsjett på over en million kroner. Det har de 24 jentene samlet inn gjennom faste innbetalinger og dugnader siden første klasse på videregående.

INTERIØRET: Blackjack jentene fra Bergen har satset på casinofølelsen i bussen Foto: Privat

– Interiørbudsjettet er det som sprakk mest, men vi har hatt mange dugnader så vi trengte ikke øke egenandelen veldig mye likevel. Vi har regnet med litt under 20 000 kroner i egenandel på hver, og det vet vi at vi får igjen, fordi bussen er solgt videre, forteller Malin Langehelle (19).

Fikk du med deg? Ole Ivars debuterer med russelåt

Valera Kristiansen på bussen Normandy vil ikke fortelle akkurat hvor mye penger de har brukt på bussen, men at de alle har finansiert den med dugnader og penger de har tjent selv.

Solgt bussen videre før russetiden

Alle de tre bussene er allerede solgt videre til neste års russ. Miriam Pettersen mener at salget av bussen var avgjørende for at hun tjente på å være bussruss i 2014. Allerede etter første rulledag la de ut bussen for salg, og rett etter russetiden var den solgt videre.

– Det var viktig for oss at vi ikke satt igjen med bussen etter russetiden fordi mange av jentene hadde planer om studier og jobb etter avsluttet videregående, forteller hun.

Undersøkelse: Fire av fem angrer ikke på pengebruken i russetiden

Både Henriette Dillingøen og Malin Langhelle fra Bergen er imponerte over at alle de over 20 jentene på hver av bussene har klart å bli enige om alt fra interiør til budsjetter. De har blitt gode på å samarbeide og se hverandres meninger.

– Ikke alle kjente hverandre en gang da vi startet med bussen i første klasse, men vi har blitt en utrolig sammensveiset gjeng siden vi har jobbet mot dette usynlige målet i så mange år, forteller Langhelle.

Husker du? One Direction-Harry rullet med russen

UTROLIG AT ALLE HAR BLITT ENIGE: De 25 jentene på "On the run" vil ikke tenke på alle avgjørelsene de har tatt. Foto: Privat

Henriette Dillingøen (18), PR-ansvarlig i russens hovedstyre for Oslo og Akershus, har flere ganger måttet forsvare russen og prioriteringene deres. Hun føler at det negative lett overskygger det positive med bussene.

– Vi har jobbet hardt med dugnader, og planlegging i tre år for å få det rullende festlokalet på veien, nå kan vi endelig feire det. Man lærer utrolig mye av å lage samarbeidsavtaler med både sponsorer og om dugnadsarbeid, sette opp budsjett, spare til innbetalinger og regninger, og passe på at alle føler seg inkludert og har det bra, forteller hun.

Imponert

Høyskolelektor Haugnes er imponert over avtalene russen får til med blant annet lyd og lys, sjåfører, sponsorer og dugnader.

– 16-17-åringene har ansvar for et millionbudsjett, og de lærer av det på godt og vondt. Noen aktører vil prøve å lure dem, for med så mye penger tiltrekkes også noen som ikke bare er interessert i å hjelpe russen, men sånn er det i den voksne verden også, sier han.

Haugnes er usikker på om han råder ungdommene til å føre erfaringen opp på CVen, men erfaringen kan absolutt være relevant for fremtidig jobb.

– Russebussene har et, delvis selvforskyldt, dårlig rykte, dermed vet du ikke hvilke assosiasjoner den som tar den i mot har. I alle andre settinger hadde det vært gull. Hadde du samlet inn millionbeløp til din lokale fotballklubb, og fått de samme erfaringene der, hadde det vært gull, sier han.

Mer om

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder