EGEN POLITIMESTER: Venstre krever at Finnmark blir et eget politidistrikt, med sine spesielle utfordringer. Det skal Frp og Høyre være uenige i. Bildet viser Reinpolitiet ute på jobb. Foto:Krister Sørbø,VG

Politireformen like om hjørnet: Krangler om egen politimester for Finnmark

Venstre og regjeringspartiene i slutt-samtaler om politireformen

Strid om hvem som skal utnevne politimestrene

Overlater til politiet selv å kutte lokale tjenestesteder

Regjeringspartiene Høyre og Frp skal være enige med Venstre
om et kraftig kutt i antallet politidistrikter. Men enigheten skal ha stoppet opp lengst nord i landet.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Ifølge VGs opplysninger kan antallet politidistrikt bli redusert fra 27, til mellom 10 og 12 politidistrikter i den foreløpige skissen til politireform. Regjeringens forslag blir trolig offentliggjort og sendes til Stortinget fredag 30. januar eller fredag 6. februar.

Kilder bekrefter overfor VG at Venstre vil ha egen politimester i Finnmark. I så fall blir det egen politimester i hvert av de nordligste fylkene.

Forhandlingsgruppe

Dette skal være ett av flere punkter som Venstre og regjeringspartiene ikke har klart å bli enige om.

Høyre og Frp skal for sin del stå hardt på en felles region-politimester for Troms og Finnmark, med base i Tromsø.

Justisminister Anders Anundsen (Frp) har ledet forhandlingene med stortingsrepresentantene Anders Werp (H), Ulf Leirstein (Frp) og Iselin Nybø (Venstre).

Denne gruppen skal være enige om å ikke sette opp den endelige listen over hvilke av de 354 tjenestestedene som skal beholdes, og hvilke som skal legges ned.

LEDER FORHANDLINGER: Justisminister Anders Anundsen (Frp). Foto:Vidar Ruud,NTB scanpix

Det vil trolig bli opp til de nye regionale politimestrene å tegne det nye politikartet i sitt ansvarsområde.

Det er nå 18 måneder siden Politianalysen, som anbefalte å redusere antallet politidistrikt fra 27 til seks, ble lagt fram.

Yttergrense

Finnmark har høyest politi-tetthet av samtlige fylker i Norge, men også de største avstandene og dermed også lengst reaksjonstid. Venstre skal ha koblet behovet for et eget politidistrikt i nord med disse avstandene, og at Finnmark har ansvaret for landets eneste yttergrense for Schengen-samarbeidet, mot Russland.

Dette og flere andre uenighetspunkter skal ha ført til at politireformen er blitt ytterligere forsinket fra regjeringens side. Justisminister Anders Anundsen (Frp) hadde opprinnelig varslet at han ville presentere legge hele den omfattende politireformen før jul i 2014, men tok forbehold om at det kunne bli en «forsinket julegave».

Nå sier han:

– Politireformen kommer til Stortinget på egnet måte så raskt som mulig, sier Anders Anundsen til VG, via sin politiske rådgiver Andre R. Kolve (Frp).

Komiteen på reise

Nå drøyer det trolig ytterligere noen uker før regjeringspartiene og Venstre har avklart uenighetspunktene i reformen. Stortingets justiskomite reiser nå til Canada og USA på studietur, og er ikke tilbake før fredag 24. januar.

FORHANDLER: Iselin Nybø er Venstres forhandlingsleder i arbeidet med politireformen. Foto:Fredrik Varfjell,NTB scanpix

– Vi er i forhandlinger. Jeg kan ikke si når vi eventuelt er ferdig, sier Iselin Nybø (V) til VG.

Hun er stortingsrepresentant for Venstre og partiets justispolitiske talsperson.

Strid om utnevnelser

VG er også kjent med at partene står langt fra hverandre i spørsmålet om hvor sentralstyrt norsk politi skal være. I denne striden er spørsmålet om hvem som skal utnevne politimestrene rundt i landet, blitt en symbolsak, ifølge kilder som følger forhandlingene tett.

Høyre og Frp vil gi denne fullmakten til politidirektøren.

Venstre, derimot, skal stå beinhardt på at dagens ordning, og har krevd at politimestrene fortsatt skal være embetsmenn som utnevnes av Kongen i Statsråd.

– Det er riktig at disse to spørsmålene har vært diskutert, men jeg vil ikke uttale meg om dette har vært vanskeligere eller lettere å løse enn andre spørsmål, sier Iselin Nybø.

- Godt i gang

Nestleder i justiskomiteen, Anders Werp, som deltar i forhandlingene, bekrefter at man «er godt i gang», men i likhet med statsbudsjettet er ikke noe klart før alt er klart.

NESTLEDER: Anders Werp (H) er nestleder i Stortinget justiskomite. Foto:Robert S. Eik,VG

– Dette blir en nærpoliti-reform, resultatet skal være styrket polititjeneste i hele landet. Fordi det også skal være en reform som skal leve i mange år fremover, lenger enn dagens reform som kom i 2001, er det viktig at det gjøres et grundig arbeid. Med 22. juli-kommisjonens rapport og Politianalysen vet vi mer enn noen gang om endringsbehovene i politiet . Reformen skal derfor ta for seg både strukturen, antall politidistrikter, oppgaveporteføljen, ledelse, kultur og ansvarsfordeling, sier Werp til VG.

Gummibåten

I hele sitt arbeid med tidenes mest omfattende politireform har Anders Werp ett bilde klart for seg: Bildet av den røde gummibåten som var i ferd med å synke på Tyrifjorden den skjebesvangre fredagen for snart fire år siden.

MAYDAY: Med en rød gummivåt forsøkte Beredskapstroppen å ta seg over til Utøya for å uskadeliggjøre terroristen. Det endte med havari og en ny båt måtte til for å frakte skarpt bevåpnet politi. Foto: Tegning:Roar Hagen,VG

– Minnet om en synkende gummibåt kan ikke være bildet av det politi landet skal ha. Med denne reformen skal vi skape trygghet i Kongeriket, ressursene skal utnyttes bedre og vi skal få mer politikraft.

– Hvor mange politidistrikter ender dere opp med?

– Det blir en betydelig reduksjon, det slår regjeringsplattformen fast.

– Hva skjer lengst i nord?

– Vi har utfordringer knyttet til grenseproblematikken både der og langs svenskegrensen og noen avklaringer som må til vest i Norge. Men vi er nær en løsning. Mer kan jeg ikke si nå.

– Hva skjer med den ytre etat, kutt i politi- og lensmannskontorer?

– Vi skal styrke nærpolitiet og den lokale politikraften. Min personlige mening er at Stortingets beslutningsgrunnlag ikke bør tegne lensmanns-Norge i detalj.

– Hvem skal ansette politimestrene, Kongen i Statsråd eller politidirektøren?

– Dette med ansvar og myndighet blir et naturlig tema under punktet om ledelse, svarer Anders Werp.

KrF trakk seg ut

KrF var også på innsiden av arbeidet med politireformen, men trakk seg i oktober. 7.desember sa Kjell Ingolf Ropstad, KrFs justis-talsmann, til VG at grunnen til bruddet var uenighet om lokal tilstedeværelse.

2. NESTLEDER: Kjell Ingolf Ropstad og KrF trakk seg ut av forhandlingene om ny politifeform. Foto:Jo Straube,VG

Ifølge justisministeren stilte imidlertid KrF urealistiske krav i disse forhandlingene.

Regjeringspartiene har siden forhandlet med Venstre for å sikre flertall for de store linjene i reformen før den sendes til Stortinget.

KrF var med på å redusere kraftig i antallet politidistrikter, men ville ha sentrale garantier for at et stort antall politi- og lensmannskontoret ville bli opprettholdt.

I Politianalysen ble det foreslått å legge ned 150 av de over 350 kontorene til politietaten. Det har vært vist til at bare en svært liten andel av disse kontorene er døgnbemannet.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder