VIL HA MED 1,5 GRADER: Klima og miljøminister Tine Sundtoft har jobbet døgnet rundt siden lørdag kveld etter at hun fikk ansvar for forhandlingene i Paris om de langsiktige målene. I dag legger hun frem det første utkastet
VIL HA MED 1,5 GRADER: Klima og miljøminister Tine Sundtoft har jobbet døgnet rundt siden lørdag kveld etter at hun fikk ansvar for forhandlingene i Paris om de langsiktige målene. I dag legger hun frem det første utkastet Foto: Bjørn Haugan , VG

Her er Sundtofts klimaavtale

Publisert: Oppdatert: 09.12.15 14:57

Del saken på:

Lenken er kopiert
INNENRIKS

PARIS (VG) Onsdag formiddag ble det første utkastet til klimaavtale kjent. Forhandler Tine Sundtoft vil ha åpning for et langsiktig mål på bare 1,5 grader temperaturøkning.

Klima- og miljøminister Tine Sundtoft (H) og hennes kollega James Fletcher fra St. Lucia har levert sitt første utkast til ambisjonene i klimaavtalen på FNs klimatoppmøte i Paris, som de i helgen fikk ansvar for å lede.

Utkastet er overlevert til den franske utenriksministeren, som leder forhandlingene. I utkastet går det frem at de fleste partene i forhandlingene ønsker at man på en eller annen måte reflekterer 1,5 grader temperaturøkning som langsiktig mål i avtalen.

Dette kan uttrykkes at ved at temperaturen på lang sikt skal godt under hovedmålet på to grader.

Avtaleutkastet presenteres i Paris klokken 1300, hvor også de andre delene av avtalen skal presenteres.

Sundtoft understreket tirsdag at det er vanlig å få mye kritikk for førsteutkastet, fordi det ofte må ta opp i seg flere mulige utfall.

Onsdagen og torsdagen vil bli brukt til drakamp mellom landene, før utkast til en strammere og endelig avtale vil foreligge torsdag/fredag. Deretter ligger det an til forhandlinger på overtid i helgen.

Fikk du med deg? Norge gir etter i Paris

Ulike scenarioer

Her er hovedlinjene i utkast for ambisjonene i avtalen:

«Når det gjelder de langsiktige temperaturmålene, har vi identifisert en vilje blant de fleste partene at vi på en eller annen måte skal reflektere 1,5 gradersgrense i formålet med avtalen. Vi ser tre muligheter:

En mulighet er er å bekrefte under-to-gradersmålet, men også ha formuleringer som erkjenner viktigheten av 1,5 grader som grense.

En annen mulighet er å forsterke togradersmålet, ved å vri det til «godt under» to grader, og forsterke den globale innsatsen for å holde temperaturøkningen under 1,5 grader.

En tredje mulighet er å ha under 1,5 grader som temperaturgrensen, med en tilhørende utdypning knyttet til bærekraftig utvikling, midler til gjennomføring, kapital og matsikkerhet. Noen var av den oppfatning at det må være klart hvordan temperaturmålet skal nås.»

De fortsetter:

«For det globale målet for klimatiltak, har vi identifisert to hovedmuligheter. Den første vil inkludere kvantitative elementer med kort, mellomlang og langsiktige mål og det andre vil inkludere et langsiktig kvalitativt mål.

I begge tilfeller ønsker mange av partene å inkludere en referanse til vitenskap. En kombinasjon av de to er mulig. En rekke av partene har understreket viktigheten av at det blir med henvisning til kapital, vitenskap, bærekraftig utvikling og fattigdomsbekjempelse», skriver de.

Støtte for 5 år

De fremholder at samtalene de har hatt med ulike land og grupperinger har vist at det er dette som vil være nøkkelen til en langsiktig temperaturmålsetting.

De skriver at «partene» har uttrykt støtte til at det skal gjøres opp en global status for utviklingen som gjøres for å nå klimamålene.

Utfordringen er om den globale statusgjennomgangen skal koples til landenes oppdatering av nasjonale utslippsmål hvert femte år.

De skriver at det er støtte for en 5-års syklus.

«Spørsmålet som gjenstår dreier seg om startår og når det skal skje. Vi har også hørt et ønske om å tillate økt internasjonalt samarbeid. Partene understreket at kommunikasjon skal bli bestemt nasjonalt. De fleste partene er for en samordnet oppdatering av forpliktelser eller resultat på en fem års basis.»

VG skrev i går at Norges mål om at Paris skal støtte at vi skal være klimanøytrale i 2050, ikke får gjennomslag. Det er heller ikke spor av noen slikt i teksten.

Les: Ja til CO2-lager i Nordsjøen

Denne artikkelen handler om