STRAMMER INN: Arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp) la frem planene om en betydelig innstramning i velferdsordninger for flyktninger på sitt statsråd-kontor. Foto: Terje Bringedal , VG

Eriksson vil kutte i flyktningenes trygd og pensjoner

Vil stramme inn på særnorske særordninger

Det skal ikke være mer attraktivt å komme til Norge enn til andre land, varsler arbeids- og sosialminister Robert Eriksson (Frp).

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Regjeringen vil derfor stramme kraftig inn på trygdeordninger og pensjon for flyktninger.

I dag blir flyktninger medlemmer av folketrygden umiddelbart etter at de får opphold, noe som gir dem rett til full alderspensjon og andre trygde og velferdsytelser.

– I mange år har flyktninger takket være en særnorsk ordning fått tilgang til en rekke ytelser fra dag én, uavhengig av trygdetiden deres. Samtidig får ikke alle andre full alderspensjon før de har fullt opptjent trygdetid. Det er der jeg mener vi må skjære ned. Vi kan ikke ha ordninger som er mer gunstig enn de vi har forpliktet oss til gjennom FNs flyktningkonvensjon, sier Robert Eriksson til VG.

Noe må settes i verk i 2016, men de fleste innstramningene vil tre i kraft i 2017.

Les også: Strammer inn asylpolitikken

Lengre botid for å få rett til ytelser?

Disse ordningene er i spill:

** Stille spørsmål ved flyktningers medlemskap i folketrygden.

** Vurdere å skjerpe inn botidskravet, altså hvor lenge man må ha bodd i Norge for å ha rett til visse ytelser.

** Revurdere særordningene for personer med flyktningstatus. Se på muligheten for å stramme inn til det Norge er forpliktet til etter flyktningkonvensjonen, slik Danmark har gjort.

** Dette kan bety innstramming av både alderspensjon, uføretrygd, grunnstønad, hjelpestønad, overgangsstønad og arbeidsavklaringspenger for flyktninger.

** Vurdere større aktivitetskrav – slik at flyktninger må sørge for å komme i arbeid eller utdanning for å få tilgang til visse ytelser.

Les også: Asylsøkere til politiet: «Norge har invitert oss. Dere skulle jo ta imot 8.000»

Mye større tilstrømming

Eriksson mener at trygdeordningene fra tiden da det kom 50 flyktninger årlig til landet, ikke lenger er bærekraftig.

– Bare den siste måneden kom det nærmere 9000 asylsøkere. Det er nå et helt annet bilde som gjør at vi må tørre å ta den langsiktige, vanskelige debatten om hvordan vi skal bygge et velferdssamfunn for fremtiden og samtidig ha bærekraft til å inneha velferdsordningene, sier Eriksson.

– Vil ikke dette føre til en enda større underklasse i et land med økende forskjeller?

MOTTAKSSENTER: Det gamle Smart Club-bygget på Råde i Østfold har blitt bygget om til et midlertidig mottakssenter for asylsøkere. Senteret som kan huse opp til 1000 asylsøkere, ble opprettet for å avlaste mottaket på Tøyen i Oslo. Her ber to asylsøkere. Foto: Harald Henden , VG

– Nei, hvorfor skulle det bli en større underklasse ved at flyktningene får de samme rettighetene som er lik det andre får? Vi skal ha en rettferdig inntektssikring og gi dem muligheter til å komme inn på arbeidsmarkedet, men nå må vi tørre å ta denne debatten. Folk skal ikke velge Norge fordi vi har bedre velferdsordninger enn andre land. At folk fortsatt får særfordeler vil jo føre til at det vil bli stilt spørsmål ved våre velferdsordninger og legitimiteten ved dem, svarer Eriksson.

Les også: Dette er de nye asyl-investorene

Vil unngå urettferdighet

Han bruker følgende eksempel for å forsvare at flyktninger som kommer til Norge nå ikke skal ha fullt opptjent alderspensjon fra dag 1:

«En 67 år gammel asylsøker vil – dersom han får oppholdstillatelse som flyktning – få rett til «minstepensjon» (om lag kr. 175 000 per år for en enslig pensjonist).

Dagens flyktningfordel innebærer for alderspensjonens del to ting:

For det første ses det bort fra kravet om at man må ha vært medlem i tre år i folketrygden for i det hele tatt å ha rett til alderspensjon.

For det andre ses det bort fra kravet til 40 års opptjening for den delen av alderspensjonen som kun er basert på bosetting i Norge.

En asylsøker som har fått opphold uten å få flyktningstatus eller en nordmann som har tilbrakt deler av livet utenlands, og som for eksempel har kun 15 år i Norge, vil normalt bare få 15/40-del av en ordinær pensjon. For personer med flyktningstatus ses det altså bort fra dette kravet, slik at vedkommende får 40/40, det vil si uavkortet pensjon, uavhengig av alder ved ankomst til Norge.»

– Dersom flyktningfordelen fjernes, vil flyktninger få samme rett til ytelser som andre som ikke har full trygdetid, argumenterer Eriksson.

Les også: Asylsøkere protesterte mot forhold ved Skari-mottak

Supplerende stønad

– Men denne flyktningen vil vel da få en veldig lav pensjon etter norske forhold?

– Dersom pensjonsutbetalingen blir lav, vil flyktningene i tillegg kunne ha rett til supplerende stønad, som er innrettet på en annen måte enn pensjon og som blir avkortet mot formue og inntekt. Regjeringen vil imidlertid også se nærmere på denne ordningen, sier Eriksson som understreker at selv om ingenting er spikret i den nye trygdeordningen for flyktninger ennå, så haster det å sette endringene ut i livet.

Han ser for seg at noe må settes i verk i 2016, mens de fleste nye innstramningene vil tre i kraft i 2017. Og samtlige tiltak skal rettes inn mot den flyktningtilstrømningen av blant andre syrere og afghanere som er kommet til Norge de senere månedene og ventelig i månedene fremover.

Eriksson viser også til et annet eksempel:

«Ola er født og oppvokst i Norge. Han flytter ut av Norge (til et land uten trygdeavtale) når han er 25 år. Han flytter hjem igjen som 40-åring og blir ufør som 43-åring. Ola kan få rett til uføretrygd, men ytelsen blir imidlertid avkortet med trygdetiden. I dette eksemplet blir trygdetiden 31 år. Dersom Ola ikke har hatt inntekt de siste tre årene, blir det minsteytelse: 172 825 kroner som enslig (223 000 x 31/40).

Peter kommer til Norge som 40-åring og blir ufør året etter. Dersom han får status som flyktning, vil han ha rett til full uføretrygd 223 000 kroner som enslig.»

Ser til Danmark

Allerede i statsbudsjettet for 2016 vil pensjonsytelse ved familiegjenforening for folk over 67 år bli fjernet, det vil si de må forsørge seg selv eller bli forsørget av familien.

Eriksson legger ikke skjul på at han sjeler til Danmark når det skal strammes inn på flyktningenes velferdsgoder. Mens det i Norge er et krav til botid på tre år, er dette kravet åtte år i Danmark.

– Ytelsenes nivå er nok helt annerledes i Danmark enn i Norge, så vi kan ikke ta noen blåkopi av dette. Men vi kan gjerne se hen til hva de gjør i Danmark, sier Eriksson. Han har sans for danskenes tosporede system innen sosiale tjenester der flyktninger enten får starthjelp eller kontanthjelp avhengig av botid i landet.

Økte aktivitetskrav for flyktninger er vel spesielt krevende i en tid da ledigheten går opp?

– Ja, det er krevende. Men vi kommer ikke utenom større aktivitetskrav som vi jo har fra før i forhold til arbeidsavklaringspenger. Vi ser også gode eksempler på krav til aktivitet, utdanning og arbeid i kommuner som for eksempel Drammen. Vi må likevel spisse og tydeliggjøre disse aktivitetskravene ytterligere, svarer Eriksson.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder