ÅPNER PORTEN FOR RELIGIØS KOMPETANSE: Fengselsleder Håkon Melvold ved Ringerike fengsel.

ÅPNER PORTEN FOR RELIGIØS KOMPETANSE: Fengselsleder Håkon Melvold ved Ringerike fengsel. Foto:ESPEN BRAATA,

Sender inn imamer for å hindre radikalisering i norske fengsler

En livssynsstyrke er blant fengselsmyndighetenes strakstiltak.

ARTIKKELEN ER OVER FIRE ÅR GAMMEL

Etter terrorangrepet i København i helgen ble det kjent at terroristen Omar El-Hussein, i likhet med gjerningsmennene bak attentatet i Paris, ble radikalisert bak fengselsmurene.

– Det finnes flere eksempler, også i Norge, på fanger som avsluttet soningstiden som mer radikale, sier Franck Orban, som har forsket på radikalisering i norske fengsler.

Nå intensiveres arbeidet blant norske fanger.

Blant annet vil Kriminalomsorgen se på hvordan de innsatte fordeles på fengsler og avdelinger, får VG opplyst.

– Erfaringer fra utlandet viser at det er grunn til å øke oppmerksomheten, bekrefter direktør Marianne Vollan i Kriminalomsorgsdirektoratet.

Vollan legger ikke skjul på at radikalisering i norske fengsler er en økende utfordring. Samtidig påpeker Vollan at de i mange år, i samarbeid med politiet og Politiets sikkerhetstjeneste (PST), har fulgt nøye med på personer med ekstreme holdninger basert på ulike ideologier.

Med regjeringens handlingsplan mot radikalisering og voldelig ekstremisme fra 2014 i ryggen, iverksetter de nå flere tiltak, blant annet å øke den religiøse kompetansen blant ansatte:

*Etablerer et team med livssynsmedarbeidere
Erfaring fra andre land viser at nære samarbeid med ansatte med ulike trosretninger kan forebygge radikalisering i fengslene.

*Oppretter mentorordning
Den skal tilbys innsatte, særlig unge, som antas å være sårbare for å bli rekruttert til voldelig ekstremisme.

*Oppdaterer studentene
Kriminalomsorgens utdanningssenter (som utdanner fengselsbetjentene) skal gi studentene oppdatert kunnskap om temaet radikalisering og voldelig ekstremisme.

*Forbereder mottak av fremmedkrigere
Kriminalomsorgen ser på hvordan de skal motta eventuelle fremmedkrigere som kommer hjem og skal inn i norske fengsler.

HANDLER: Kriminalomsorgsdirektoratets direktør, Marianne Vollan. Foto:FRODE HANSEN,

– Antall livssynsmedarbeidere og tidspunktet for igangsettelse er ikke klart, men saken er høyt prioritert. Ordningen skal omfatte aktuelle trosretninger ut fra sammensetningen av de innsatte i fengslene, opplyser Vollan.

Fengsler har historisk spilt en sentral rolle i radikaliseringen av kjente ekstremister i og utenfor Europa. Der finnes tid til fordypning i ideologi, produksjon av ekstremistisk materiale, og forkynning og rekruttering av nye medlemmer.

– Isolasjon fra andre innsatte, og rotering mellom flere anstalter, er et grep som fungerer for å hindre radikalisering hos innsatte, sier Franck Orban, forsker for Kriminalomsorgens utdanningssenter frem til januar, nå førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold.

– Skole for radikale

– Hvis soningsforholdene er dårlige, kan fengsel være en skole for radikalisering, vet han.

Som ved overbelastede fengsler der mange må dele celle, eller der betjentene er i klart mindretall.

– I Norge har det kun vært sporadiske tilfeller. Her blir innsatte tett fulgt opp av fengselsansatte, som kan fange opp endringer. Det er et viktig verktøy.

Orban, som blant annet foreleste om radikalisering for aspiranter på fengselsskolen, mener det å styrke staben med muslimske livssynsmedarbeidere og spesielt imamer, er viktig.

– Det er viktig å gi de sårbare en riktig tolkning, slik at de ikke blir villedet.

LES OGSÅ:Erstatter plakater av halvnakne damer med al-Qaida-ledere

Ledelsen ved Ringerike fengsel, som lenge hadde landets eneste høyrisikoavdeling, opplyser at de har hatt radikaliserte innsatte, men kjenner ikke til tilfeller der innsatte har blitt mer ekstreme i sin tro under soning. Samtidig ser de at kultur og religion er et viktig kompetansefelt for ansatte.

– Vi er nå i ferd med å inngå et samarbeid med en imam som vil forestå samlinger for muslimer. I tillegg skal vi opprette filosofigrupper med deltagelse fra ulike trossamfunn. Tilstedeværelse, deltagelse, og tett oppfølging er den norske kriminalomsorgens styrke for å avdekke negativ utvikling, mener fengselsleder Håkon Melvold.

– Det er helt tydelig at vi motvirker ekstremisme når vi legger til rette for religionsutøvelse i fengselet, sier Terje Auli, fengselsprest i Oslo Fengsel, som uttaler seg på generelt grunnlag.

– Alle innsatte har rett til å utøve sin religion, og bør få et tilbud.

LES OGSÅ:Slik blir unge muslimer radikalisert

– Vi samarbeider tett med kriminalomsorgen i kampen mot å forebygge radikalisering i norske fengsler, er alt Martin Bernsen i PST vil si.

Heller ikke direktør Marianne Vollan vil si hvor mange innsatte det er knyttet bekymring til i norske fengsler.

– Vi har en oppfatning om dette, men ønsker ikke å gå ut med et konkret tall. Det er likevel ikke snakk om et betydelig antall personer.

Les alle VGs saker om terrorisme her

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder