Stoltenberg om Johnson & Johnson: − Jeg er redd for at noen kan dø

En løsning for Johnson & Johnson-vaksinen er nå på plass. Det bekymrer direktøren i Folkehelseinstituttet.

Fra tirsdag kan du be om en legevurdering for å få Johnson & Johnson-vaksinen i Norge – hvis du oppfyller visse kriterier.

FHI-direktør Camilla Stoltenberg er redd for at det kan komme blodpropp-tilfeller når den rulles ut:

– Ja, det er jeg. Den ligner såpass mye på AstraZeneca-vaksinen og vi har fått gradvis mer informasjon om flere tilfeller både om den og Janssen-vaksinen som kan indikere at hyppigheten vi har sett i Norge og Danmark samlet kan være den reelle hyppigheten også andre steder.

– Men sikre er vi ikke. Jeg er redd for at noen får blodpropp og jeg er redd for at noen kan dø av dette. Men jeg håper det ikke skjer.

– Helt uvanlig

Vaksinen vil nå tilbys som en tilleggsordning etter at FHI tok den ut av sitt vaksinasjonsprogram på grunn av kobling med dødelige blodpropper.

Stoltenberg sier hun ikke har ytret bekymringen enda en gang til departementet under arbeidet med å stable på plass den frivillige ordningen.

– Det har vi sagt mange ganger før, så de er ikke i tvil om hva vi mener. Det har vært klart siden vi ga vårt råd til dem om bruk av vaksinen. De får også rapporter der vi oppdaterer om informasjon fra andre land om bivirkninger. 

Hun sier det er unikt i norsk sammenheng å tillate en vaksine man kan dø av:

– At man tar en vaksine med så tydelig risiko for dødelige bivirkninger er uvanlig. Så vidt jeg kjenner til har man ikke anbefalt vaksiner med kjente dødelige bivirkninger siden 70-tallet.

Tallene på hvor ofte de uvanlige blodproppene skjer med Johnson & Johnson-vaksinen, er uklare. I EU er drøye 2 millioner Johnson & Johnson-vaksiner satt med denne vaksinene, og det er bare en håndfull tilfeller som er meldt om. I USA er den satt på flere. Men der har den også blitt brukt i stor grad på hjemløse og andre det er vanskelig å følge opp.

– Kan det også være at vaksinen er mindre farlig enn dere tror?

– Det er selvfølgelig en mulighet. Det må vi være åpne for og håpe. Samtidig er vaksinen i praksis tilbudt til forholdsvis få mennesker i Europa, fortrinnsvis de eldre som ikke allerede er vaksinert. Det bidrar til at det går ganske tregt å få rapportert tilfeller av alvorlige bivirkninger.

– Så har vi erfaring med at overvåkningssystemene ikke er like raske og grundige i alle andre land, som vårt og Danmarks.

Bedre prognoser

Steinar Madsen i Legemiddelverket sa til VG onsdag at prognosene ved bivirkningen ser ut til å bli bedre nå som man har fått erfaring med å behandle blodpropp-bivirkningen:

– Så det virker som om risikoen for å dø av bivirkningen er redusert. Tidligere lå dødeligheten på rundt 40 til 50 prosent, mens den nå heller ned mot 20 prosent.

Stoltenberg håper det ikke vil bli mange alvorlige bivirkninger når vaksinen rulles ut. Skjer det, vil de følge opp:

– Vi har ansvaret for å følge opp sammen med legemiddelverket på vanlig måte og varsle umiddelbart, sier hun.

– Det kan jo være få som får vaksinen, nå med regjeringens strenge kriterier?

– Det vet jeg ikke. Jeg er spent på hvor mye brukt den blir. Da jeg var i kontakt med Danmark etter at de tok i bruk tilvalgsordningen, var det ikke så mange som faktisk hadde tatt vaksinen, men jeg har inntrykk av at det er har økt på.

Danmark har derimot ikke like strenge kriterier på hvem som kan få vaksinen. Men legen står også fritt til å ha en helhetsvurdering av pasienten, noe Guldvog bekreftet til VG under onsdagens pressekonferanse.

Stoltenberg tror samtidig innføring av coronapasset kan spille en rolle:

– Det er klart det er et sterkt incentiv å bli fullvaksinert etter en dose omtrent samtidig som coronasertifikat blir innført.