Refser Norge i ny OECD-rapport

Kompetansesystemet for dårlig

400.000 voksne med svært svake ferdigheter

For mange dropper ut - og blir «navere»

I en fersk rapport stilles en alvorlig diagnose på Norge. Altfor mange unge nordmenn blir rekruttert til trygd og «naving» på grunn av frafall i skolen og manglende ferdigheter i lesing og regning.

Det fastslår Organisasjonen for samarbeid og utvikling (OECD) i en rapport som legges frem i dag. Blant utfordringene OECD mener norske politikere bør være mest bekymret for, er en stadig voksende mengde unge mennesker som står utenfor arbeidslivet.

Organisasjonen peker på tolv faktafunn som gir alvorlig grunn til bekymring. Disse sju punktene er noen av de viktigste:

1. Tilbakeføringen av uføretrygdede til arbeid er svært lav i Norge sammenlignet med andre land.

2. 10 prosent i arbeidsfør alder er på uføretrygd, samt fire prosent på arbeidsavklaring.

3. 400.000 voksne ligger på laveste nivå i lesing eller regning.

4. Frafallet i videregående opplæring og i høyere utdanning er stabilt høyt på rundt 30 prosent.

5. Ungdommens utdanningsvalg er ikke sammenfallende med arbeidslivets behov.

6. Norge er landet i OECD med høyest sykefravær.

7. Norge mangler en samordnet kompetanse-politikk.

Svake ferdigheter

I følge OECD er sykdomstegnene så mange og store at store deler av kompetansesystemet i Norge må endres.

Utdanningsdirektør Andreas Schleicher i OECD legger ikke fingrene i mellom i sin vurdering av det norske kompetanserikets tilstand:

- Selv om Norge har gode resultater innen ferdigheter for voksne, er det for mange voksne som har svake grunnleggende ferdigheter. 400.000 befinner seg på det laveste nivået - eller under dette - i lesing eller regning, påpeker OECD-direktøren.

Samtidig viser rapporten, med bakgrunn i blant annet Pisa-undersøkelsene, at unge nordmenn mellom 16 og 24 år gjør det svakere enn unge i mange andre land. Og elever som dropper ut av skolen og i neste omgang blir trygdemottakere, er det vanskelig å komme inn i arbeidslivet.

- Jeg tar hva som helst

Christopher Frost (22) har hittil ikke fullført videregående. Han ble fanget opp av Oppfølgingstjenesten i Vestfold som bidro til å skaffe ham jobb som barnehageassistent, men jobben ble kortvarig. Etter et år på folkehøyskole og et engasjement i et inkassobyrå, er han nå på ledighetstrygd fra NAV og uten arbeid og utdanningsplass.
- Det er veldig vanskelig å få jobb uten utdanning eller ulike former for sertifikater. Men jeg tar egentlig alt som byr seg nå, vaskejobb, butikkmedarbeider, hva det skal være, sier Frost til VG.

Han er også opptatt av å ta opp igjen de fagene han ikke har fullført på videregående skole.

- Men jeg forstår hvorfor frafallstallene er så store i Norge. Mange elever føler at skolen ikke treffer dem og at mange lærere ikke bryr seg om at de lærer noe, sier han.

- Ingen har tatt ansvar

Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) er alvorlig bekymret over diagnosen som tildeles kompetansesystemet i et av verdens rikeste land.

- Det tyder jo på at norsk skole ikke gir de grunnleggende ferdighetene elevene skal ha, sier han.

Han er spesielt bekymret for frafallet som er et av hovedfunnene i OECD-rapporten. I praksis er det oftest guttene som faller fra i yrkesopplæringen.

- Vi trenger mer variasjon i yrkesfagløpene, flere alternative løp der flere kan komme tidlig ut i arbeidslivet i kombinasjon med teori, eller til og med før den teoretiske delen, sier Røe Isaksen til VG.

Kunnskapsministeren mener flere av symptomene er holdt unna dagsorden for lenge.

- Vi vet at de med lese- og skrivevansker er overrepresentert både i NAV og blant innsatte. Dette er et av våre største sosiale problemer, og en utfordring vi har sopt under teppet i altfor mange år. Lese- og skriveopplæringen for voksne har blitt dyttet rundt, ingen har tatt ansvar. Det må vi få en slutt på, sier statsråden.

Velger unødvendig utdanning

Særlig er innvandrere overrepresentert i gruppen voksne med svake ferdigheter, konstaterer han.

- Og når vi føyer til dette, ser vi at det også er en integreringsutfordring. Store deler av mange innvandrergrupper er ikke i jobb. Det er vanskeligere å få jobb når man mangler helt grunnleggende ferdigheter, sier Røe Isaksen.

I rapporten pekes det også på at norsk ungdoms utdanningsvalg ikke nødvendigvis er sammenfallende med arbeidslivets behov.

Gratis høyere utdanning fører til at unge kan velge studier som ikke er attraktive på arbeidsmarkedet, fastslår rappporten.

Samarbeider for dårlig

OECD mener at systemet som Røe Isaksen har ansvaret for sammen med arbeidsministeren, næringsministeren og kommunalministeren, er for lite samordnet.

- Offentlig sektor er stor, og de forskjellige delene snakker ikke sammen. Det er alvorlig for dem som trenger offentlig hjelp mest. Lese- og skriveopplæringen for voksne er et illustrerende eksempel, mener Røe Isaksen.

Og hva er din medisin?

- Med fare for å høres ut som tidligere statsråd Meltveit Kleppa: Vi er nødt til å ta en gjennomgang og kartlegging av hele kompetansesystemet, og spesielt opplæringstilbudet for voksne, sier Røe Isaksen, som mener det er for tidlig å peke på alle tiltak.

OECD kommer tilbake med sine forslag til tiltak senere i år.