ANKER: Rune Øygard anker overgrepsdommen fra Eidsivating lagmannsrett grunnet saksbehandlingsfeil. Foto: Roger Neumann / VG

Derfor anker Rune Øygard overgrepsdommen

Rune Øygard (54) mener det ble gjort flere saksbehandlingsfeil under rettssaken mot ham i Eidsivating lagmannsrett.

ARTIKKELEN ER OVER SEKS ÅR GAMMEL

I ankeskrivet viser forsvarer Mette Yvonne Larsen til det de mener er saksbehandlingsfeil:

**Psykiater Lars Weisæth fikk ikke vitne før skyldspørsmålet var avgjort. Det var først etter at juryen hadde funnet Øygard skyldig at den kjente psykiateren fikk vitne for retten.

**Øygard og forsvarerne hans fikk ikke innsyn i jentas journaler fra Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP).

**Jentas behandlere fikk lov til å vitne før juryen hadde tatt stilling til skyldspørsmålet mot Øygard.

Forsvarerens påstand er at dommen mot Rune Øygard i Eidsivating lagmannsrett oppheves. Øygard ble dømt til fengsel i ett år og tre måneder av lagmannsretten.

Tidligere torsdag ble det kjent at også påtalemyndigheten anker dommen mot Rune Øygard. Statsadvokat Thorbjørn Klundseter mener lagmannsretten ikke har idømt Øygard en streng nok straff.

Fikk ikke vitne

Første punkt i ankeskrivet fra forsvarer Larsen er at psykiater Lars Weisæth ikke fikk forklare seg før juryen hadde tatt stilling til om Øygard var skyldig eller ikke.

RUNE ØYGARDS FORSVARER: Advokat Mette Yvonne Larsen. Foto: Roger Neumann / VG

Weisæth skulle blant annet vitne om hvordan den tidligere Arbeiderparti-ordførerens helsetilstand - hvorvidt helsen kan ha påvirket hvordan Øygard fremsto og forklarte seg i retten.

Forsvareren mener lagmannsretten brøt Den europeiske menneskerettskonvensjon ved ikke å la Weisæth vitne før skyldspørsmålet var avgjort.

- Den begrunnelsen lagmannsretten ga i kjennelsen er ikke holdbar. Det ble gjort troverdighetsvurderinger av fornærmede i saken. Det anføres at lagmannsrettens nektelse av å la Øygard føre bevis om egen helsetilstand er en krenkelse av EMK art. 6, skriver Larsen.

Journaler holdt tilbake

Videre viser forsvareren til at BUP-journaler om den fornærmede jenta ikke ble lagt frem for retten. Larsen viser til at journalene i utgangspunktet er omfattet av taushetsplikt og at fornærmede må samtykke til at de skal legges frem.

- Det sentrale i saken er imidlertid at fornærmede v/ sine verger ga 23. september 2011 politiet samtykke til «innsyn i og kopi av eventuell journal- eller registermateriale». Dette samtykket ble av uforståelige grunner ikke benyttet av politiet, skriver Larsen.

I saksforberedelsen ba forsvareren om at journalene ble fremlagt.

- Dette ble blankt avslått selv om det forelå et gyldig samtykke fra familien. Det fremstår som uklart hvorfor dette ble avslått da samtykket faktisk forelå, skriver Larsen.

Forsvareren mener Høyesterett tidligere har gitt en uttalelse som må forstås slik at man ikke kan trekke tilbake et samtykke til innsyn i dokumenter som er gitt under etterforskningsstadiet av en sak.

Behandlere fikk vitne

Videre viser Larsen til at når jentas behandlere fikk vitne i retten uten at BUP-journalene er utlevert, ble Øygard hindret kontradiksjon.

- Å få utlevert journalene må således være en forutsetning for at behandlerne kan forklare seg. For tilfellet at fornærmede ikke ble pålagt utlevering (av BUP-journalene), skulle således retten nektet påtalemyndigheten å føre de aktuelle behandlerne, skriver Larsen.

Det blir nå opp til Høyesterett å vurderer den tidligere Arbeiderparti-ordførerens anke.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder