MANGELFULLT: Øystein Grov og Helle Kleive ved ressursenheten V27 mener det er alvorlig at unge overgripere ikke får hjelp.
MANGELFULLT: Øystein Grov og Helle Kleive ved ressursenheten V27 mener det er alvorlig at unge overgripere ikke får hjelp. Foto:HALLGEIR VÅGENES,VG

Slakter behandlingstilbudet til unge overgripere

INNENRIKS

Behandlingen av barn og unge som begår seksuelle overgrep er preget av tilfeldigheter og mangel på kunnskap. – Det kan føre til store skader på andre mennesker, sier psykologer.

Publisert:

– Det er vår fordømte oppgave å utrede og behandle denne gruppen, mener overlege Øystein Grov, som jobber på V27-senteret i Bergen.

Siden 2010 er det ført opp over 3000 tilfeller av anmeldte seksuelle lovbrudd begått av personer under 18 år i politiets straffesaksregister. Over 600 av disse dreier seg om seksuallovbrudd begått av barn under den kriminelle lavalder. Tallene skiller ikke på antall saker, da det kan være flere forhold i samme sak og også flere involverte.

På tross av at det anslås at mellom 30 til 50 prosent av alle seksuelle overgrep mot barn og unge begås av mindreårige, finnes det begrenset kunnskap om eller behandling av denne gruppen.

– Dessverre tror jeg at mange tenker at unge overgripere ikke er verdige trengende, at de nærmest ikke fortjener hjelp, hevder overlege og grunnlegger av V27, Eili Knudsen Ingnes.

– Mangler kompetanse

V27 er det eneste senteret i Norge som har utviklet spisskompetanse på behandling av unge overgripere.

– Halvparten av dem har vært utsatt for overgrep selv, 90 prosent har vært utsatt for eller vært vitne til vold, altså de er ofre selv. Men de forties fordi ingen har lyst til å arbeide med dem, mener Ingnes.

Leder av V27, Helle Kleive, mener at behandlingen er tilfeldig og at mange mangler den riktige kompetansen.

– Fakta er at om de unge får hjelp, vil de færreste begå nye overgrep. Dermed kan et godt behandlingstilbud hindre at vi får flere ofre, sier hun.

Er behandlingen i dag god nok?

– Nei. De siste årene har det, med få unntak, kun vært V27 som har hatt et spesialisert tilbud til denne gruppen, sier V27-kollega Øystein Grov.

Alvorlige konsekvenser

Han forteller at Statens barnehus i senere tid har begynt å gi noe tilbud og utredning, mens BUP i all hovedsak mangler tilbud til denne gruppen. Om ikke gruppen får den behandlingen de trenger, mener han at konsekvensene kan bli alvorlige.

– Vi risikerer at de fortsetter med den skadelige atferden. God behandling reduserer risikoen for nye lidelser og traumer hos mange.

– Hvem har ansvaret?

– Alle har et ansvar. Det er ingen enkeltinstans som har hovedansvaret for at denne gruppen får hjelp. Her må alle samarbeide, men myndighetene må ta et overordnet ansvar, mener Kleive.

– Taper kampen

Fagrådgiver og kognitiv terapeut ved Kompetansesenteret for sikkerhets-, fengsels- og rettspsykiatri i Trondheim, Marita Sandvik, har de siste årene ledet et prosjekt som har fokus på å tilegne seg kunnskap om behandlingen av denne gruppen.

– Det finnes lite, eller ingen, behandling for denne gruppen i Sør-Trøndelag i dag. Jeg tror ikke det handler om en uvilje mot å hjelpe dem, men det handler om at vi ikke har kunnskapen som trengs, mener Sandvik.

Siden denne gruppen er liten i forhold til annen problematikk som behandles i barne- og ungdomspsykiatrien, mener hun at de taper kampen om behandling.

– Blir et barn eller ungdom med slik atferd henvist til BUP og har en diagnose, for eksempel depresjon og posttraumatisk stresslidelse, blir de ofte kun behandlet for denne. Det er ikke nok. Man trenger spesifikt å behandle overgrepsproblematikken. Ønsker man å gjøre noe for å forebygge overgrep mot barn og unge, er behandlingen av de unge overgriperne veldig viktig. Det kan spare mange ofre, mener hun.

Opplever ikke økt fokus

Heine Steinkopf, psykologspesialist og konstituert fagsjef ved RVTS Sør, samstemmer med Kleive. Han har de senere årene jobbet i det tverretatlige teamet Tvers i Vest-Agder, og opplever at det er de samme fagenhetene som hadde kompetanse på området for ti år siden, som også har det i dag. Han nevner V27, Kompetanseteamet i Tromsø, IKTS, og Tvers.

– Jeg opplever ikke at det har blitt et økt fokus på området. I dag er det ildsjeler som sørger for at noen steder har et tilbud, men det må være myndighetene som tar ansvar.

Han opplever at fagmiljøene fort kan nedprioritere denne gruppen.

– Derfor må behandlingen av denne gruppen komme som et pålegg ovenfra. Det som ikke er pålagt, har man lett for å nedprioritere, mener han.

BUP: Ønsker kompetanse

VG har vært i kontakt med flere barne- og ungdomspsykiatriske poliklinikker landet rundt. Flere erkjenner at de ikke har et spesialisert tilbud til gruppen, men at de forsøker å hente inn nødvendig kompetanse fra andre etater, deriblant kompetanseteamet i Tromsø og V27 i Bergen.

– Dette er en sjelden henvisningsgrunn til oss, mindre enn én pasient per år. Vi erkjenner at vi ikke har mengde- eller spisskompetanse på området, sier avdelingsoverlege for barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset, Per Willy Antonsen.

Avdelingsoverlege ved BUP Vestfold, Hilde Tafjord, mener det bør vurderer hvorvidt det bør være egne enheter som skal ivareta behovet for spesifikk overgrepsbehandling.

– Problemstillingen er svært sjelden hos oss. Det har vært tilfeller der det har vært dukket opp hos pasienter som er henvist av en annen årsak. Vi har ikke spesifikke tilbud til gruppen, men vi vurderer hver enkelt henvisning og forsøker å gi et best mulig tilbud, sier hun.

Avdelingssjef ved BUP Hedmark, Hanne Øverås, forteller at de har et økt fokus på problematikken.

– Men kompetansen er fremdeles mangelfull.

Her kan du lese mer om