Ny bok: Barn taper i retten

Domstoladministrasjonen: - Trenger mer kompetanse

Vold mot barn blir ikke tatt på alvor i domstolen. I flere tilfeller blir barn tvunget til samvær med en voldelig forelder.

Dette kommer frem i boken «Barnefordeling i domstolen» av førstelektorene Fritz Leo Breivik og Kate Mevik ved Universitetet i Nordland.

Forfatterne retter krass kritikk mot et rettsapparat de mener ikke tar nok hensyn til barn i barnefordelingssaker.

- Det første vi reagerte på var selve ordet barnefordeling. Vi forsto fort at her dreide det seg om å fordele rettigheter mellom foreldre, der foreldrenes beste overordnes barnets beste, sier Breivik og Mevik.

- Lite kompetanse

Her er noe av deres kritikk:

- Domstolen tar i for liten grad vold mot barn på alvor og har for lite barnefaglig kompetanse.

- Retten blir lett en kamparena for advokater som ensidig taler foreldrenes sak.

- Barneloven er et virkemiddel til å fremme likestilling.

Fedres rettigheter kvoteres inn i form av standardsamvær, uavhengig av om dette er til barnets beste.

- Tvil i saker med vold og overgrep kommer den voksne til gode, sjeldent barnet.

- En av mødrene vi intervjuet fortalte at far fikk samvær umiddelbart etter at han hadde sonet et års fengsel for vold mot barna og henne. Det illustrerer på en grotesk måte at virkningen av vold mot barn ikke tas på alvor, sier de.

Tvilen til gode

I saker der barn selv forteller, eller andre får mistanke om vold fra far mot barnet, lar domstolen tvilen komme far til gode, ikke barnet, mener forfatterne.

- Mor som ønsker å beskytte barnet ved å stoppe samvær, kan derimot bli beskyldt for å sabotere fars rettighet.

Breivik og Mevik forklarer dette med at barnevernet ikke selv har adgang til å endre en samværsordning som er fastsatt av domstolen. De kan kun arbeide gjennom bostedsforelderen.

Krysspress

- Tar ikke tingretten fra dem barnet, tar barnevernet det. Det er dette som forklarer det umenneskelige krysspresset mødrene i boken havnet i, påpeker de.

Breivik og Mevik mener tiden er overmoden for å tenke andre løsninger.

- Barnefordeling må ut av den ordinære domstolen, sier de.

Kommer med lovendring

Ny tiltak og lovendringer skal bøte på flere av manglene.

- Mye tyder på at forfatterne har rett i kritikken sin, sier Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen.

- Vi har gjennomgått dommer systematisk og ser en del av de samme mønstrene. Særlig i voldssaker mener vi at terskelen for å gi samvær med tilsyn er for lav.

Thorkildsen sier at departementet har etablert en dialog med domstolsadministrasjonen.

- Trenger mer kompetanse

- Tilfeller med store konflikter mellom foreldre eller hvor det er påstander om vold inne i bildet, kan være vanskelige. Jeg tror at det er nødvendig med et kompetanseløft for de sakkyndige. Men det er også et klart behov for å bygge opp dommeres kompetanse til å behandle slike saker, og det gjør vi - delvis med støtte fra BLD.

Det sier direktør i Domstoladministrasjonen, Tor Langbach. Han hevder en løsning til barnas beste er det er grunnleggende i alle saker og påpeker for øvrig at «barnefordeling» er et begrep domstolene ikke bruker.

Han har ingen tro på at sakene behandles bedre eller klokere ved å flytte dem til andre organer.

- Jeg tror en god del av disse sakene kunne ha løst seg før sakene havner i retten - i første rekke via familievernkontorene.