TRUET: Jervebestanden vil sannsynligvis reduseres det kommende året. Foto: Rune Stoltz Bertinussen VG

Det blir stadig færre jerv i Norge

Miljødirektoratet regner nå med at jervebestanden kan reduseres. I år kan den havne under det nasjonale bestandsmålet.

Emilie Solberg
ARTIKKELEN ER OVER TO ÅR GAMMEL

Det siste året har det blitt felt 114 jerv i Norge, noe som utgjør cirka en tredjedel av den totale jervebestanden.

Man har man de siste ti årene tatt ut rundt 20-33 prosent av bestanden årlig. Siden antall fellinger i år har vært høyere enn antall jerv som fødes, regner Miljødirektoratet nå med at jervebestanden i landet vil reduseres.

Det nasjonale bestandsmålet tilsier at det hvert år skal fødes 39 kull med jerver. I år er det ifølge Miljødirektoratet registrert 41 kull, der man har tatt ut 10 kull i hiuttak, som vil si at man avliver mor og barn i hiet.

Uklare tall

I år ser det imidlertid ut som at man kan risikere å havne under målet som er satt for å bevare jervebestanden.

– Vi er ikke sikre på om vi kommer til å havne under bestandsmålet i år. Grunnen til det er at det er mye snø i fjellet, der vi tradisjonelt sett har ynglinger. Vi fortsetter registreringen av ynglinger utover sommeren. Vi vet ikke det nøyaktige tallet enda, men mye tyder på at vi havner under målet, forteller Geir Rune Rauset, rådgiver for viltseksjonen hos Miljødirektoratet.

Selv om det vil være noe innvandring av jerv fra Sverige, regner han med at det i år vil bli felt flere jerv enn det fødes.

– Men man må huske på at vi forvalter bestander av ville dyr som er vanskelige å overvåke, det er også naturlige svingninger i bestanden. Å treffe eksakt på dette målet er svært krevende.

– Makaber form for bestandreduksjon

Biolog og fagleder i Naturvernforbundet, Arnodd Håpnes mener at Norge både har et europeisk og et nasjonalt ansvar for å ivareta jerven, med tanke på at jerven er en sårbar art. Selv sier han at det store uttaket av jerv vitner om elendig naturforvaltning.

Han mener forvaltningen lar seg presse av særinteresse fra sauenæringen, og med det bidrar til at vi i dag ligger under bestandsmålet.

Les også: Her møtes gaupe og jerv

– Generelt er den hijakten som foregår mot jerven noe griseri. Det er en makaber form for bestandreduksjon, der diende tisper og nyfødte jervunger blir skutt i hiet, sier Håpnes.

Geir Rune Rauset vil ikke si at Miljødirektoratet lar seg styre av sauenæringen når det kommer til felling av jerv.

– Vi forholder oss først og fremst til de politisk fastsatte bestandsmålene for jerv, sier han.

Ønsker å redusere hiuttak

Håpnes er spesielt opprørt over praksisen med hiuttak der jervunger og mor avlives for å kontrollere bestanden.

– Det er bare Norge som driver med en sånn type bestandreduksjon. I følge viltloven er det strengt forbudt å jakte på jerv og alle andre arter i hekke- og yngletiden. At forvaltningen lar seg presse til en slik praksis er etisk uforsvarlig og dårlig naturforvaltning.

Rauset forteller at Miljødirektoratet i størst mulig grad ønsker at felling av jerv skal skje gjennom lisensfelling.

Ulve-kvoter: Klaget inn til miljøvernministeren

– Miljødirektoratet har hjemmel til slike uttak etter rovviltforskriften, og det har også blitt gitt politiske føringer fra Stortinget som åpner opp for denne typen uttak. Hiuttak er kontroversielt og direktoratet ønsker i størst mulig grad å unngå dette. Men man har sett seg nødt til å benytte denne typen uttak for å begrense skader fra jerv på tamrein og sau i beiteprioriterte områder, forteller han.

Sender klage

Det siste året har det blitt felt 59 jerv på lisensfelling og 55 på ekstraordinære tiltak. Lisensfellingen er en bestemt kvote av jerv som skal felles for å hindre skade på husdyr som tamrein. Lisensfellingen varer fra 10. september til 15. februar.

Rauset forteller at de har en todelt forvaltning mellom de prioriterte beiteområdene og de prioriterte viltområdene. Miljødirektoratet prøver i størst mulig grad å skille mellom de to områdene, der det er en høyere terskel for å felle jerv på de prioriterte rovviltområdene enn beiteområdene.

Siden jerven nå likevel kan havne under bestandsmålet, krever Håpnes og Naturvernforbundet en forbedring.

– Vi kommer til å sende en klage til Miljødirektoratet der vi krever at lisenskvoten blir redusert betraktelig, at man slutter med hiuttakene og kun prioriterer å skyte jerv som gjør akutt skade. Norge har et soleklart europeisk ansvar her.

Rauset forteller at det imidlertid er de regionale rovviltnemndene som legger føringer på antall jerv som blir felt på lisenskvoten.

– I og med at bestandsmålet er nådd for alle regioner med bestandsmål for jerv er det de regionale rovviltnemndene som setter lisenskvotene, og Klima og Miljødepartementet som er klageinnstans på de vedtatte lisenskvotene, sier han.

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder