VIL HA: Amelia Bye Andersen (12) vil gjerne ha en slange, som den hun får holde i Oslo Reptilpark. Foto: Mona Langset
VIL HA: Amelia Bye Andersen (12) vil gjerne ha en slange, som den hun får holde i Oslo Reptilpark. Foto: Mona Langset

Se reptilene som er tillatt i Norge nå

INNENRIKS

Fra og med i dag er det 40 år gamle forbudet mot å holde alle skilpadder, øgler og slanger i norske hjem opphevet.

Publisert: Oppdatert: 16.08.17 00:27

Riktig nok er hovedregelen fremdeles at reptiler er forbudt. Men Mattilsynet har unntatt ni slanger, syv øgler og tre skilpaddearter fra forbudet.

Nå kan disse både innføres og holdes lovlig i Norge.

Se bilder av de lovlige reptilene lenger ned på siden

Les også: Angelica (23) kan endelig ta med slangene sine hjem til Norge

Ufarlige dyr

– Alle de til sammen 19 godkjente reptilene er ufarlige. Det er ingen giftige slanger eller øgler blant dem. Alle er vanlige hobbydyr i utlandet, og det er fullt mulig å få dem til å trives i Norge, sier seniorrådgiver og jurist i Mattilsynet, Bjørnar Stavenes.

Også reptiler som ble innført ulovlige til Norge før 15. august 2017, er lovlige fra og med i dag, dersom de står på Matilsynets tillatt-liste.

En grunn til at det 40 år gamle forbudet mot reptiler nå lempes på, er at mange har skaffet seg slike dyr likevel.

– Vi mener at lovlige dyr har det bedre enn ulovlige dyr. Med mer åpenhet er det lettere å føre tilsyn, og det blir lettere for eierne å oppsøke veterinær. En normalisering av dyreholdet er til det beste for dyrene, sier Stavenes.

Huskjer du? De eier ulovlige dyr

Søke tillatelse

12 av de 19 dyrene som nå er tillatt, krever en såkalt CITES-tillatelse dersom du kjøper dem utenfor Norge. Det vil si at du må søke miljømyndighetene i opprinnelseslandet. Tillatelsen skal legges frem for tolleren ved innførselen til Norge.

– Det er noe man må ta i betraktning hvis man henter dyr i utlandet. Vi ønsker at folk i utgangspunktet skal kjøpe i Norge. Foreløpig er det ikke mulig å kjøpe mange steder, men nå har dyrebutikkene anledning til å selge slike dyr, sier Stavenes i Mattilsynet.

Kampsak for Frp: Helt pyton med slangeforbud

Skal selge reptiler

I Oslo Zoosenter Buddy har de merket økt interesse for reptiler blant kundene. Dyreforretningen har lenge solgt utstyr til dyr som hittil har vært ulovlige i Norge.

I dag selger de akvariefisk, edderkopper, fugler og smågnagere.

– Vi har bestilt noen reptiler fra Sverige, blant annet kornsnok, melkesnok og skjeggagam. Kanskje vi også får inn grønn trepyton. Foreløpig har vi ikke fått bekreftet hva leverandøren har på lager, sier reptilansvarlig Nils Rafen.

Han får mange spørsmål fra kunder som har fått med seg at reptilforbudet skulle oppheves.

– De spør om vi skal ta inn pytonslanger i butikken, og mange er interessert i skjeggagamer. Men jeg tror ikke de nødvendigvis kommer til å kjøpe. Jeg har inntrykk av at de fleste bare er generelt interessert i reptiler, sier Nils Rafen i Oslo Zoosenter.

Leste du denne? Narkoavhengig slange sendt på rehab

Dette er tillat nå:

Slanger

Grønn trepyton (Morelia viridis) Må ha CITES-tillatelse

Blir 1,4 til to meter lang. I naturen spiser de fugler, øgler og pattedyr. Lever i trær, gjerne i regnskog. Utbredt i Australia, Indonesia og Papua Ny-Guinea

Kongepyton (Python regius) Må ha CITES-tillatelse

Blir vanligvis 120 til 150 centimeter lang, men rekordlengden er to og en halv meter. Lever på den Vestafrikanske savannen, der den tilbringer mye tid i underjordiske hull. Spiser fugler og små gnagere. Kan leve i 20 år.

Teppepyton (Morelia spilota) Må ha CITES-tillatelse

Flere underarter går under betegnelsen teppepyton, og de varierer i lengde fra 140 centimeter til fire meter. Lever både på bakken og i trær, så terrariet bør være stort og høyt. Kan leve 20 til 30 år i fangenskap.

Hagetreboa (Corallus hortulanus) Må ha CITES-tillatelse

Blir fra halvannen til to meter lang. Lever opprinnelig i trærne i Mellom- og Sør-Amerika og på enkelte karibiske øyer.

Kongeboa (Boa constrictor) Må ha CITES-tillatelse

Blir fra to til fire meter lang. I naturen jakter de både på bakken og i trærne. Spiser stort sett fugler og mus. Siden de ikke oppfører seg aggressivt er det vanlig å ha kongeboa i fangenskap.

Regnbueboa (Epicrates cenchria) Må ha CITES-tillatelse

Blir fra en til to meter. Lever på bakken og i trærne i Mellom- og Sør-Amerika. Har fått sitt navn på grunn av en sterk og vakker irisering i skjellene.

Kongesnok (Lampropeltis getula)

Kan bli halvannen meter lang. Lever av firfisler, smågnagere og andre slanger. Utbredt i det sørlige USA og nordlige Mexico.

Kornsnok (Pantherophis guttatus)

Hører til klatresnokslekten. Lever på bakken, men er også en god klatrer. Blir fra 100 til 180 centimeter lange. I naturen lever de som regel i seks til åtte år, men kan bli over 20 år i fangenskap.

Melkesnok (Lampropeltis triangulum)

Blir fra en halv til to meter lang. Kommer opprinnelig fra Nord-, Mellom- og Sør-Amerika, og er en av de mest utbredte bakkeledende slangene. Det finnes mange underarter, og alle har karakteristiske tverrstriper. Fargene får dem til å se giftig ut, men det er de ikke.

AU: Thailandsk mann bitt i benis av pytonslange

Øgler

* Kranset gekko (Correlophus ciliates, Rhacodactylus ciliatus)

Denne gekkoøglen kan bli opp til 20 centimeter lang. Navnet har den fått fra hudflikken rundt øynene. Det er en aktiv øgle, og den trenger mye tumleplass i terrariet.

Leopardgekko (Eublepharis macula

Blir ca. 20 centimeter lang, og kan leve opp til 35 år i fangenskap. Hører opprinnelig hjemme i ørkenstrøk i Pakistan, India og Afghanistan og Iran. Der lever den hovedsakelig av insekter. I motsetning til de fleste andre gekkoer har denne bevegelige øyenlokk.

Stor daggekko (Phelsuma madagascariensis) må ha CITES-tillatelse

Med en lengde på opptil 30,5 centimeter er dette den største av gekkoene på Madagaskar. Lever av insekter.

Pigghaleagam (Uromastyx ocellate) må ha CITES-tillatelse

Blir opp til 30 centimeter lange. Lever opprinnelig i tørre og halvtørre strøk i Nordøst-Afrika. De er bredbygget og ikke spesielt raske. De beskytter seg ved å krype inn i sprekker og under steiner og sperre veien med den tykke, piggete halen. Er altetende, men spiser mest planter.

Skjeggagam (Pogona vitticeps)

Hannene kan bli opp til 60 centimeter lange, mens hunnene er noe mindre. De er flinke klatrere, og tilbringer gjerne tid på grener eller klippefremspring der de varmer seg i solen. Skjeggagamer finnes over store deler av Australia. De er lette å holde i fangenskap, og er populære terrariedyr i mange land. De er altetere. Lever normalt i åtte til 12 år.

Dvergvaran (Varanus acanthurus) må ha CITES-tillatelse

Dette er en av de minste varanartene. Den blir 60 til 70 centimeter lang.

Perlefirfisle (Lacerta lepida, Timon lepidus)

Den største av firfisleartene. Kroppslengden er normalt ikke mer enn 20 centimeter, men med den lange halen kan totallengden komme opp i 80 – 90 centimeter.

Ryggen er grønn med svrte flekker som ofte danner ringer. Lever i det sørvestlige Europa og nordvestlige Afrika.

Skilpadder

* Gresk landskilpadde (Testudo hermanni) må ha CITES-tillatelse

Dette er en av de mest utbredte skilpaddene i fangenskap. I naturen lever de blant annet i Hellas, Romania og Bulgaria. Skilpadden er vegetarianer, og skal helst fores med planter og spesielle pellets. Den er svært glad i løvetann. Skallet kan bli opp til 25 centimeter langt. Lever i 50 til 100 år.

* Rødfotet skogskilpadde (Chelonoidis carbonarius, Geochelone carbonaria) må ha CITES-tillatelse

Spiser både frukt, planter og dyr. Lever i 50 til 100 år.

* Kinesisk trekjølskilpadde (Chinemys reevesi, Mauremys reevesi) må ha CITES-tillatelse)

Dette er en sumpskilpadde som er utbredt i Kina, Japan, Korea og Taiwan. Blir som regel rundt 20 centimeter lange. De lever i elver, dammer og sumper, og er altetere, men spiser hovedsakelig fisk. Som voksne har dyrene distinkte gule tegninger på siden av hodet.

Kilder: Akvariet i Bergen Akvariet.no, Reptilfreaks.no, Oslozoosenter.no, Wikipedia, Store Norske Leksikon

Her kan du lese mer om