BØNN: Utviklingsminister Erik Solheim ble utenfor budsjettkonferansen møtt av demonstranter fra Changemaker som krever at Solheim sletter skipseksportgjelden fordi den er illegitim. Foto: Scanpix

- Regjeringen må slette u-landsgjeld og si unnskyld

(VG Nett) Skipseksportkampanjen er en av de største skandalene i norsk bistandspolitikk. Det mener Kirkens Nødhjelp, som krever at regjeringen setter strek over gjelden en gang for alle.

  • Tone Libråten

Mens regjeringen nå sitter i budsjettforhandlinger, fokuserer Kirkens Nødhjelp på en svært spesiell bistandspolitikk fra 70- og 80-tallet.

Det er en helt konkret del av norsk bistand hjelpeorganisasjonen viser til. For 30 år siden startet norske myndigheter en kampanje der målet ikke var å hjelpe u-land, men norske arbeidsplasser i norsk skipsindustri.

Bistanden førte u-land enda mer ut i uføret, og nå krever Kirkens Nødhjelp at regjeringen rydder opp med å slette gjelden i det kommende statsbudsjettet.

- Tidligere utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson har kalt skipseksportkampanjen for en skamplett på norsk utviklingshistorie. Og dette kan med rette kalles en skandale, sier Gunstein Instefjord, sjef for utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, til VG Nett.

Lokket til lån

Skipseksportkampanjen ble startet i en periode da norsk skipsindustri slet tungt. Ifølge anslag Kirkens Nødhjelp viser til, fryktet man at halvparten av de 33.400 personene som arbeidet i verftsindustrien, ville få sparken.

LES MER OM BAKGRUNNEN HER.

(VG Nett er ikke ansvarlig for innhold på eksterne sider)

Krisen skulle løses ved at u-land tok opp norske lån for å kjøpe norske skip.

KRAV: Gunstein Instefjord, sjef for utviklingspolitisk avdeling i Kirkens Nødhjelp, krever at regjeringen tar ansvar. Foto: Kirkens Nødhjelp

Problemet var at andre land samtidig satte i gang tiltak for å redde sin eget verftsindustri, og det hastet for Norge å få sin idé iverksatt. Stortinget vedtok derfor at vilkåret om at prosjektene skulle godkjennes av Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid, måtte bortfalle.

- Så de som tok opp lån, trengte egentlig ikke disse skipene?

- La meg si det slik at mange av lånene gikk til prosjekter som Norad ikke godkjente som utviklingsfremmende, påpeker Instefjord.

Mangedoblet gjeld

Kampanjen slo for alvor sprekker da u-landene på 80-tallet havnet enda dypere ned i gjeldskrisen. U-landene maktet ikke å betale avdragene, og verftene ble derfor betalt rett ut av statskassen.

LES KIRKENS NØDHJELPS KRAV.

Senere ble tilskuddene til «overføringer» for å dekke kostnadene for skipsbyggingen. U-landenes lån ble derimot ikke avskrevet selv om verftsindustrien fikk pengene sine. Størstedelen av gjelden land i sør nå har til Norge, er derfor lån til Garanti-Instituttet for Eksportkreditt som stammer fra Skipseksportkampanjen, understreker Kirkens Nødhjelp.

Til sammen ble 156 skip bygget ved 36 norske verft i kampanjen. Mottakere var private redere og styresmakter fra 23 land i sør.
Et eksempel er Ecuador der den opprinnelige gjelden var 345,6 millioner kroner. Selv etter at Ecuador har betalt gjelden i 16 år, er den i dag fem ganger større enn opprinnelig, hevder Kirkens Nødhjelp.

Anti-korrupsjonskomiteen i Ecuador konkluderer med at norske myndigheter handlet uansvarlig og drev bistand som først og fremst var motivert av egne interesser.

Vil gjøre noe

Kirkens Nødhjelp forventer nå at regjeringen rydder opp, og faktisk internasjonal sier unnskyld for den politikken som har blitt ført.

- Slik kan vi vise at vi tar ansvaret og anerkjenner bistanden som illegitim, mener Instefjord.

Nåværende utviklingsminister Erik Solheim kan ikke kommentere det kommende statsbudsjettet, men han har tidligere uttalt at denne u-landsgjelden helt klart er illegal.

I Stortinget 16. mai i år uttalte han dette:

«Det mest opplagte eksempelet på det som kan hevdes å være illegitim gjeld, er Skipseksportkampanjen. La det ikke være noen tvil om at jeg svært gjerne vil være den statsråden som slår strek over den gjelda».

Kommersielt samarbeid: Rabattkoder