PÅTALELEDER: Beate Brinch Sand
PÅTALELEDER: Beate Brinch Sand Foto: OSLO POLITIDISTRIKT

Addictologi-avsløringen: Politiet uenig i kritikk av henleggelser

INNENRIKS

Dette er uttalelsene til Oslo politidistrikt ved politiinspektør Beate Brinch Sand i etterkant av VGs omtale av politiets henleggelser av en rekke anmeldelser mot addictologimiljøet.

Publisert: Oppdatert: 14.08.18 14:04

BAKGRUNN: På innsiden av addictologi-miljøet - les alle sakene her

Det er sterke påstander fra sjefredaktør Gard Steiro i VGs lederartikkel 3. april. Han omtaler politiet i krasse ordelag, og setter spørsmål ved politiets kompetanse eksemplifisert gjennom en rekke enkeltsaker i Oslo politidistrikt tilknyttet personer og virksomheten rundt foretakene Addictologi Akademiet AS og Det Norske Kartselskapet.

Kritikken går på at vi ikke har evnet å se sakene i sammenheng og gjøre de riktige vurderingene underveis. Politiet er ikke enige i kritikken når det gjelder etterforskning og påtalevurderinger i disse sakene, men er enige i at vi generelt ikke er gode nok til å se saker i sammenheng.

Sakene som har vært anmeldt til politiet

Politiet har siden 2011 mottatt anmeldelser mot disse selskapene og personene knyttet til disse. Majoriteten av sakene som er omtalt i VG er blitt behandlet ved enhet sentrum og felles enhet for etterretning og etterforskning, og er sett i sammenheng med hverandre før beslutning om henleggelse. Noen av sakene er henlagt etter etterforskning, hvor det i flere av sakene ble utført en rekke etterforskningsskritt før henleggelse. I de sakene som er henlagt uten etterforskning er det blant annet gjort en vurdering ut fra anmeldelsen og opplysningene i andre saker hvor stor muligheten er for oppklaring. Det er svært strenge beviskrav i strafferetten.

Påtalemyndigheten har på nytt gjennomgått alle anmeldelsene som er omtalt i forbindelse med Addictologi Akademiet, Det norske kartverket og personer i tilknytning til disse miljøene og mener at de henleggelsene som er besluttet er riktige. Noen av sakene er påklaget til statsadvokaten. Enkelte klager er ferdigbehandlet og henleggelsen er opprettholdt av statsadvokaten og i noen saker er ikke klagebehandlingen avsluttet ennå. I de fleste av sakene er ikke henleggelsen påklaget.

Vi vil for øvrig legge til at behandlingsmetoden som Addictologi Akademiet har gitt, slik den er beskrevet i anmeldelsene fremstår som kritikkverdig, og er av dem som har vært utsatt for det, beskrevet som krenkende og belastende. Det har politiet stor forståelse for. Det at sakene henlegges av politiet, oppleves også av mange som en belastning. Det er også fullt forståelig. Det er viktig å presisere at dette ikke betyr at ikke politiet tror på det disse personene forteller.

Å være en behandler som tilbyr coaching og veiledning mot betaling krever ikke noen form for godkjenning etter dagens regelverk. Hvem som helst kan kalle seg behandler uten at det nødvendigvis reguleres av hverken Helsepersonelloven eller Lov om alternativ behandling. Det er dessverre i mange slike tilfelle derfor vanskelig å bevise straffbare forhold selv personene som anmelder fremstår som troverdige. Bedragerianmeldelsene mot det Norske Kartselskapet anses også som vanskelige å bevise all den tid selskapet har et produkt, selv om produktet er beskrevet som dårlig og mangelfullt. Når det gjelder anmeldelser av trusler og vold, er dette saker med få bevis som indikerer en mulig gjerningsperson, og det er saker politiet har vurdert grundig før henleggelse.

Noen av disse er påklaget, og vi avventer klagebehandling hos statsadvokatene og er selvsagt åpne for at statsadvokatene gjør en annen vurdering. Det er også viktig å legge til at dersom det kommer nye opplysninger i en sak, vil politiet gjøre en ny vurdering av bevisene, og saken kan gjenopptas til ny etterforskning.

Ett politi

Generelt kan politiet alltid bli bedre på å ha et større personfokus og se saker i
sammenheng. Det er ett av målene med politireformen. Samspill og samhandling på
tvers av enheter i distriktet og distrikter er også ett av de fremste målene for politiet.

Vi står fortsatt i en endringsprosess hvor mange tiltak må tilpasses og justeres underveis. Når vi er i mål med de pågående endringene, er målet vårt at vi skal få dette systemet til å fungere mest mulig optimalt, slik at vi i tiden fremover jobber mer effektivt og målrettet.

KOMMENTAR: Vær forsiktig med hvem du åpner deg for

Endringene i politiet etter reformen skal blant annet være med på å gi en bedre og mer enhetlig straffesaksbehandling. Straffesaksinstruksen, som blant annet regulerer samhandlingen mellom de ulike leddene i straffesakskjeden internt i politiet, revideres i disse dager. Evnen til å se saker i sammenheng er noe vi er bevisst på at vi må bli langt bedre på fremover.

Når det er sagt, så samarbeider allerede enhetene i Oslo politidistrikt bedre på tvers blant annet gjennom verktøy som kan sikre mer helhetsoversikt. Vi jobber mer kunnskapsbasert, analyse- og etterretningsfunksjonene er oppe på påkrevd nivå og systemene våre jobber bedre sammen enn de gjorde tidligere.

Her kan du lese mer om